Svar på innsynsbegjæring

Transkript

1 Svar på innsynsbegjæring Vi viser til begjæring om innsyn i dokument. Innvilget: NVE gir innsyn i dokument med saksnummer Dokumentet følger vedlagt.

2 From: Thomas Mo Willig Sent: torsdag 26. august To: 'Hanne Tvedt' Subject: SV: Konsesjonsøknad SeaTwirl Attachments: ~ 94247b34-8a b54-c3319c2487a0_94d6939b-793c-4bf d3b45f2c9781.pdf Hei Me har fått inn 12 høyringssvar, som ligger vedlagt. Så har me også innvilga Bokn kommune utsett høyringsfrist til utgangen av månaden, så den vil bli ettersendt. Mvh Thomas Mo Willig Fra: Hanne Tvedt <hanne.tvedt@offshore-wind.no> Sendt: onsdag 25. august :45 Til: Thomas Mo Willig <tmwi@nve.no> Emne: Konsesjonsøknad SeaTwirl Hei Thomas, Jeg jeg sitter og jobber med innspillene vi har fått tilsendt i forhold til høringen om SeaTwirl, og lurer på om dere har fått inn noen flere den siste uken? Kind Regards, Hanne Tvedt Project Manager MARINE ENERGY TEST CENTRE Nordsjø Kontorpark Kvaløygata 5537 Haugesund Mobile: hanne.tvedt@offshore-wind.no

3 From: Arkeologi Sent: torsdag 1. juli To: Angunn Skeiseid Cc: NVE; Thomas Mo Willig; Fylkesrådmannen i Rogaland Subject: SV: Bokn kommune - Martin Energi Testsenter AS - konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytende offshore vindturbin - høyring Hei, Viser til saken på Bokn kommune - demonstrasjonsanlegg for flytende offshore vindturbin. NVEs referanse: Stavanger maritime museum kjenner ikke til automatisk freda kulturminner eller verna skipsfunn innenfor varslet planområde. I 2018 har Smm gjennomført en arkeologisk registrering i området, som også inkluderte den grunne delen der strømkabelen skal lande. Registreringen var begrenset til et vanndyp som er grunnere enn 50 meter og det ble ikke påvist marinarkeologiske funn. Imidlertid er området vurdert å ha høyt potensiale for funn av hittil ukjente verna skipsfunn og automatisk freda kulturminner, spesielt det dypere området hvor forankringspunktene vil bli etablert. Ut i fra farvannsbeskrivelser, gamle maritime kart og den store konsentrasjonen av forhistoriske kulturminner kan vi slå fast at Bokn har spilt en sentral rolle langs kystleden. Nært opp til det ønska planområdet er det flere kjente historiske ankringsplasser i tillegg til Arsvågen og Laupelandsvågen som har vært gardsvåger. Tettheten på stoppesteder forteller at plassen har vært sentral for trafikk inn og ut av Ryfylke, i tillegg til kysttrafikken. Ut ifra stor forhistorisk aktivitet i området finner Stavanger maritime museum at det er potensiale for funn av hittil ukjente verna skipsfunn og automatisk freda kulturminner i området. Det er aktuelt å kreve gjennomføring av en arkeologisk registrering på grunn av potensialet for hittil ukjente automatisk freda kulturminner og verna skipsfunn, jf. 4 og 14 i kulturminneloven. Vi ønsker å gå i dialog med tiltakshaver på et tidlig tidspunkt slik at dette kan gjennomføres på en god og effektiv måte. Dersom det foreligger multistråle-ekkolodd-data av høy nok oppløsning så kan en vurdering baseres på disse, med eventuell oppfølging av anomalier med ROV. Omfang og metodevalg for en marinarkeologisk registrering, herunder også budsjett, vil bli nærmere fastsatt etter dialog med tiltakshaver og gjennomgang av tilgjengelig data fra dem. Mvh, Massimiliano Ditta Maritim Arkeolog / Maritime Archaeologist --- Stavanger maritime museum Telefon E-post: massimiliano.ditta@museumstavanger.no

4 -----Opprinnelig melding----- Fra: Angunn Skeiseid Sendt: onsdag 16. juni :50 Til: Arkeologi Emne: Bokn kommune - Martin Energi Testsenter AS - konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytende offshore vindturbin - høyring Hei. Ber om SMM sine merknader i denne saka, innan 1. juli Mvh Angunn Skeiseid Hvis du ikke er rett mottaker til denne e-posten, vennligst kontakt avsender, og slett e-posten.

5 Seksjon for kulturarv NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Dykkar referanse: Dato: Saksnr.: 2021/37939 Dok.nr.: 4 Saksbehandlar: Angunn Skeiseid Bokn kommune - Martin Energi Testsenter AS - konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytende offshore vindturbin høyring (NVEs referanse: ) Fylkesrådmannen viser til konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytande offshore vindturbin i Bokn kommune. Fylkesrådmannen, ved seksjon for kulturarv, har vurdert søknaden som sektormyndigheit innanfor kulturminnevern. Sidan mesteparten av tiltaket er lagt i sjøen, er saka også oversendt Stavanger maritime museum som har sektoransvar for kulturminne i sjø. Vedrørande automatisk freda kulturminne på land Ut frå vurderingar på kart og flyfoto, samt søk i digitale kulturminnedatabasar, kan vi ikkje sjå at det omsøkte tiltaket vil komme i konflikt med automatisk freda kulturminne (på land). Vi har på bakgrunn av dette ingen merknader til søknaden. Fylkesrådmannen vil likevel understreke at sjølv om det pr. i dag ikkje er kjent automatisk freda kulturminne i planområdet, må eventuelle funn ved gjennomføringa av planen straks bli melde til Rogaland fylkeskommune, og alt arbeid må stansast inntil vedkommande myndigheit har vurdert/nærare dokumentert funnet, jfr. Lov om kulturminner 8, 2. ledd. Vedrørande kulturminne i sjø uttale frå Stavanger maritime museum E-post datert Stavanger maritime museum kjenner ikke til automatisk freda kulturminner eller verna skipsfunn innenfor varslet planområde. I 2018 har Smm gjennomført en arkeologisk registrering i området, som også inkluderte den grunne delen der strømkabelen skal lande. Registreringen var begrenset til et vanndyp som er grunnere enn 50 meter og det ble ikke påvist marinarkeologiske funn. Imidlertid er området vurdert å ha høyt potensiale for funn av hittil ukjente verna skipsfunn og automatisk freda kulturminner, spesielt det dypere området hvor forankringspunktene vil bli etablert. Ut fra farvannsbeskrivelser, gamle maritime kart og den store konsentrasjonen av forhistoriske kulturminner kan vi slå fast at Bokn har spilt en sentral rolle langs kystleden. Besøksadresse Arkitekt Eckhoffs gate 1 Stavanger Postadresse Postboks 130 sentrum 4001 Stavanger T E firmapost@rogfk.no Org.nr

6 Nært opp til det ønska planområdet er det flere kjente historiske ankringsplasser i tillegg til Arsvågen og Lauplandsvågen som har vært gardsvåger. Tettheten på stoppesteder forteller at plassen har vært sentral for trafikk inn og ut av Ryfylke, i tillegg til kysttrafikken. Ut ifra stor forhistorisk aktivitet i området finner Stavanger maritime museum at det er potensiale for funn av hittil ukjente verna skipsfunn og automatisk freda kulturminner i området. Det er aktuelt å kreve gjennomføring av en arkeologisk registrering (jf Kulturminnelova 9) på grunn av potensialet for hittil ukjente automatisk freda kulturminner og verna skipsfunn, jf. 4 og 14 i kulturminneloven. Vi ønsker å gå i dialog med tiltakshaver på et tidlig tidspunkt slik at dette kan gjennomføres på en god og effektiv måte. Dersom det foreligger multistråle-ekkolodd-data av høy nok oppløsning så kan en vurdering baseres på disse, med eventuell oppfølging av anomalier med ROV. Omfang og metodevalg for en marinarkeologisk registrering, herunder også budsjett, vil bli nærmere fastsatt etter dialog med tiltakshaver og gjennomgang av tilgjengelig data fra dem. Fylkesrådmannen ber om at tiltakshavar/søkar tar direkte kontakt med museet, med tanke på eventuelle kulturhistorisk registreringer i sjø. Helsing Leif Håvard Lundø Vikshåland leder (adm) Angunn Skeiseid rådgjevar Kopi: Statsforvaltaren i Rogaland Stavanger maritime museum Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Oppgje vårt saksnr når du svarar på brevet.

7 Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Sør Saksbehandler: Kari Grundvig Telefon: Vår referanse: 21/8795 Norges Vassdrags- og Energidirektorat (nve) Att: Thomas Mo Willig Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres referanse: 2021/ Dato: Marin Energi Testsenter AS - Innspill til høring av konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytende offshore vindturbin i Bokn kommune Vi viser til mottatt anmodning om å gi innspill til konsesjonssøknad om demostrasjonsanlegg for flytende offshore installasjon ved Lauplandshlmen i Bokn kommune. Vi registrerer at det kun er planlagt å vurdere én lokalitet. Denne ligger midt i fiskefeltet «Vestre Bokn Sør», der det drives fiske med garn etter torsk og andre hvitfiskarter. Der er også gytefelt for sild. Innenfor planlagt hensynssone er også rekefeltet «Vågholmshalet». En eventuell plassering av turbin på planlagt lokalitet vil stenge ute fiske fra disse to fiskefeltene, i hele den planlagte testperioden. Vi ber om at det i konsekvensanalysen tas inn alternative lokaliteter for testing av offshore installasjon, og at disse alternativene blir valgt på lokaliteter der det ikke oppstår konflikt mot fiskeriinteressene. Dette gjelder både plassering av selve installasjonen, lokalisering av ilandføringskabel og hensynssone. Vi ber om at disse alternativene synliggjøres i analysen og at det velges lokalitet som ikke kommer i konflikt mot fiskeriinteressene. Det samme gjelder akvakultur. Postadresse: Postboks 185, 5804 Bergen Telefon: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

8 For nærmere informasjon om hvor det foregår fiske og akvakulturvirksomhet viser vi til vår kartløsning «Yggdrasil». Vi ber om at våre kartdata brukes aktivt i forbindelse med utredningsarbeidet. Med hilsen Erik Ludvigsen seksjonssjef Kari Grundvig seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift. Mottakerliste: Norges Vassdrags- og Energidirektorat (nve) Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår referanse: 21/8795 Side: 2/2

9 From: "Kristian Mateo Norheim" Sent: fredag 6. august To: Cc: Subject: Høringsuttalelse Hei. Jeg sender høringsuttalelsen på vegne av Rødt Rogaland. Mvh Kristian Mateo Norheim Leder Rødt Haugaland

10 Høringsuttalelse Konsesjonssøknad for demonstrasjon av vertikalakset flytende vindturbin i Bokn kommune Rødt Rogaland 1

11 Innhold Høringsuttalelse til konsesjonssøknad for demonstrasjon av vertikalakset flytende vindturbin 3 Generelt om Rødts syn på vindkraft 3 Om søknadens innhold 4 Søknadens troverdighet 4 Analyse av natur- og miljøpåvirkning 4 Påvirkning hos lokalbefolkningen 6 Krav til hvem som skal utføre arbeidet 7 Avslutning 7 Referanser 7 2

12 Høringsuttalelse til konsesjonssøknad for demonstrasjon av vertikalakset flytende vindturbin I denne høringsuttalelsen belyser Rødt Rogaland våre meninger om konsesjonssøknaden og peker på mangler som vi mener må rettes opp før det vurderes å gi konsesjon til demonstrasjonsanlegget. Generelt om Rødts syn på vindkraft Rødt er blitt kjent for å være det første og eneste partiet på Stortinget som konsekvent sier nei til vindkraft på land, til havs og i fjæra. Vi ønsker et sterkt føre-var-prinsipp som beskytter verdifulle og truede naturområder og faunaer. Verden har ikke bare en klimakrise, men også en naturkrise. Rødt har det syn at vi ikke løser klimakrisen ved å bygge ned og true mer natur når vi ikke vet de fulle konsekvensene. Det er her føre-var-prinsippet kommer inn. Vindkraft til havs vil ha ukjent påvirkning på fiskerinæringen, noe som Rødt også er bekymret for. De siste årene har den folkelige motstanden mot vindkraft økt i styrke og omfang. De grunnlovsfestede demokratiske rettighetene har blitt overkjørt gang på gang i arbeidet med vindkraft de siste årene. Rødt mener vi må ta større hensyn til lokalbefolkningens ønsker fremover. Vi har lagt merke til at det tidligere har blitt tatt mer hensyn til utenlandske kapitalinteresser og krav fra EU i avgjørelser om vindkraftutbygging. Dette har overkjørt lokaldemokratiet. Rødt er videre opptatt av norsk industri og norske arbeidsplasser. Vi er redde for at det blir lovd arbeid til norske leverandørbedrifter på papiret, men at dette ikke gjennomføres i praksis. Vi mener det må legges større vekt på at arbeidet blir utført på norske arbeidsplasser med norske tariffavtaler, og ikke av utenlandske bemanningsbyrå som fører til sosial dumping. Det er en grunnleggende mangel på kunnskap om hvordan vindturbiner til havs og i fjæra påvirker miljøet og bestandene i området. Vi opplever det som positivt at det jobbes med uttesting og 3

13 kompetanseheving innenfor dette området, men vi mener det ikke er gjort dype nok analyser for dette konkrete testanlegget. Om søknadens innhold Søknadens troverdighet I søknaden legges det vekt på hvor vellykket arbeid SeaTwirl og Marin Energi Testsenter har gjort tidligere og at de derfor er en god leverandør for dette testprosjektet. Vindturbinen som ønskes testet ut er den første i sitt slag, skrives det. I og med at dette er det første forsøket med en slik vindturbin er det irrelevant å vise til studien av utbygging av vindkraft ved Horns Rev i Jylland og Nysted utenfor Østersjøen. Forsøket ved Horns Rev er med 80 bunnfaste vindturbiner og gir derfor ikke et relevant grunnlag for sammenligning med en flytende vindturbin. Vi er redd det er såpass stor forskjell som vil kunne få negative utslag for miljøet rundt den flytende vindturbinen. Søknaden viser i kapittel 2.5 til et lignende forsøk med flytende horisontale vindturbiner i Lysekil. Det skrives at det gjennom de 5 årene med forsøket har blitt gjort svært viktige erfaringer. Vi mener disse erfaringene burde vært belyst i søknaden slik at vi alle ta fullstending informerte avgjørelser. Marin Energi Testsenter ønsker å bruke en lokalitet som er båndlagt for akvakultur, men som ikke brukes til dette formålet per tidspunkt. Når det velges en lokalitet, som egentlig skal brukes til noe annet, forventer vi at søker har et fullstending kunnskapsgrunnlag for området. Derfor mener vi det er bekymringsverdig når det i kapittel 5.3 informeres om at de er usikre på om bunnen ikke er egnet for anker der de har planer om å forankre vindturbinen. Søknaden virker å være godt gjennomarbeidet og gir informerte svar på mye. Likevel mener vi i Rødt det er noen generelle mangler som må rettes opp i før det vurderes å gi konsesjon. Det er ikke meningen å trekke søker i tvil eller sette spørsmålstegn med deres troverdighet, men å belyse at søknaden etter vårt syn ikke inneholder all tilgjengelig informasjon som bør være med ved vurdering av konsesjon. Analyse av natur- og miljøpåvirkning 4

14 I søknaden, kapittel 6.3, gjennomgår søker deres analyse av påvirkning på det marine liv rundt vindturbinen. Det legges vekt på at det ikke er registrert spesielle vernebehov for naturvern og biologisk mangfold i konsesjonsområdet. Videre skrives det at det er usikkert hvorvidt forankringspunktene vil medføre mer belastning på miljøet enn oppdrettsanleggene. Forankringspunktene vil kunne påvirke marin bunnfauna, men etter søkers syn er dette svært begrenset. Vi mener må informeres om hvilke biologisk arter som finnes i området per dags dato og hvordan de anser at disse artene vil påvirkes av arbeidet og testperioden. Det at det ikke er noen spesielle behov betyr ikke at det ikke er noe å ta hensyn til. Det må være et krav at søker forteller hvordan de vil jobbe for å sikre minst mulig påvirkning på livet rundt vindturbinen. Søker skriver at det er usikkert hvor mye påvirkning vindturbinen og forankringspunktene vil ha på den marine bunnfauna sammenlignet med oppdrettsanleggene som ligger i nærheten. Etter vårt kunnskapsgrunnlag vet vi at oppdrettsanlegg kan ha ganske stor påvirkning på den marine bunnfauna, og derfor blir vi ikke beroliget av at dette prosjektet sammenligner seg med oppdrettsanleggene. For selv om vindturbinen ikke vil ha like stor påvirkning som oppdrettsanlegg, så er det dermed ikke sagt at det ikke vil ha en stor påvirkning på bunnfaunaen. I følge det norske havforskningsinstituttet (HI) kan både bunnfast og flytende havvind skade marina fauna på havbunnen både i installasjovnsfasen og i driftsfasen. I søknaden har ikke søker nevnt noe om uttalelser fra havforskningsinstituttet, men kun vist til et lignende forsøk i dansk farvann. Vi mener, i og med at forsøket skal gjøres i norsk farvann, at det bør tas mer hensyn til det forskning gjort av det norske havforskningsinstituttet. HI informerer om at støy fra utbygging og i driftsfasen kan skremme bort marine organismer i området og at støyet kan forstyrre kommunikasjonen mellom marine organismer. HI skriver også at kablene som fører strømmen fra vindmøllene til land lager elektromagnetiske felt på havbunnen som påvirker fisk og andre dyr som er følsomme for elektromagnetiske signal. Så lenge søker ikke informer oss om hvilke arter som lever der og hvordan de påvirkes av elektromagnetiske felt og av støy under bygging og drift, mener vi det ikke kan gis konsesjon. 5

15 Kablene vil kunne fungere som kunstige rev og dette vil kunne trekke til seg fisk og andre dyr, og kan fungere som et springbrett for fremmede arter slik at de klarer å spre seg til nye områder de ikke hører hjemme. I søknaden viser de til forsøket i dansk farvann hvor biodiversiteten har økt som følger av dette. Derfor må denne bekymringen tas på alvor. I søknaden blir vi informert om at det er liten fare for mindre lekkasjer av smøremidler. Rødt ønsker at det blir redegjort for hvilke konsekvenser slike lekkasjer kan ha, selv om faren er ytterst liten. Videre står det at anlegget skal være ubemannet og vil bli fjernstyrt fra land av SeaTwirl. Vi mener også det er på sin plass å informere om beredskap viss noe skulle gå galt. Hvor lang tid er responstiden ved skader og lekkasjer? I tillegg savner vi informasjon om overflatebehandlingen av vingene og avskalling av kjemikaler fra disse. Påvirkning hos lokalbefolkningen I støyanalysen som ligger i søknaden fortelles det at de vertikalaksede vindturbinene anses å generelt ha noe lavere støynivå enn horisontalaksede vindturbiner. Søker konkluderer med at støy ikke sees på som en vesentlig utfordring. Vi er noe uenig i dette. Først og fremst fordi støynivået vil være konstant hele døgnet i driftsperioden. Det kan ikke sammenlignes med trafikk som avtar på kvelds- og nattetid. Videre er området ofte utsatt for mye vind som vil bære lyden inn mot land. Beregningene til søker viser at ingen støyfølsom bebyggelse får nivåer over Lden 45 db, men 45 db er likevel er ganske høyt støynivå som kan påvirke det lokale friluftsliv og rekreasjonsområdet. Så selv om ingen støyfølsom bebyggelse får nivåer over grenseverdien, vil det være merkbar støy døgnet rundt. Vi kan tenke oss at det ikke er ønskelig i et området hvor som allerede opplever mye støy gjennom trafikken. Søker sier det skal være tillatt med fisking med garn og tegner i området, men at det skal være utenfor hensynssonen på 125 meter i radius rundt vindturbinen. Dette vil påvirke og begrense fiske og fritidsbåter i området. Vi vet det har vært et folkemøte om saken, og vi skulle gjerne vist mer om hva som ble diskutert under dette møtet. Vi har forståelse for at det ikke er informert om i konsesjonssøknaden, men Bokn kommune kunne gjort dette tilgjengelig i perioden hvor det skrives høringssvar. 6

16 Rødt mener det er viktig å ta lokalbefolkning på alvor og la dem påvirke. At Bokn kommune har hatt folkemøte er veldig bra. Vi i Rødt oppfordrer kommunen tar stort hensyn til de lokales ønsker. Krav til hvem som skal utføre arbeidet Søker legger mye vekt på at arbeidet med testanlegget vil være en god mulighet til samarbeid for lokale og norske bedrifter. Dette mener de er viktig erfaring for bedriftene i arbeidet med å utvikle kunnskap og erfaring som kan komme til nytte i arbeidet med det grønne skiftet. Det er behov for en rekke leveranser både i installasjons-, drifts- og vedlikeholdsfasen. Erfaringer fra da Equinor bygde Hywind II viste at selv om sammenstillingen skjedde på Stord var de norske leveransene kun på omlag 30%. Vi forventer en garanti for at det i det dette prosjektet vil bli brukt norske leverandører i så stor grad som overhode mulig. Alt arbeid må utføres under norske lønns- og tariffavtaler for å unngå sosial dumping. Vi forventer også at norske lønnsvilkår blir fulgt i alle ledd og av alle underleverandører. Bruken av innleid arbeidskraft fra utenlandske bemanningsbyrå brer om seg i norsk industri og her vil det være en god mulighet for å vise standpunkt når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, herunder retten til fagorganisering for arbeidere. Avslutning Vi har i uttalelsen belyst mangler i konsesjonssøknaden som vi mener må rettes opp før det vurderes å gi konsesjon. Søknaden er til tider veldig ensformet. Den går innpå noen farer og utfordringer, men det meste blir avvist ganske kort og enkelt. For å få fullstending oversikt over prosjektet og mulige konsekvenser trengs det en søknad som i større grad belyser utfordringene. Rødt er positive til uttesting for å få mer kunnskap, men ikke uten å få levert alle detaljer på hvordan arbeidet skal utføres og ivaretas under driftsperioden. Referanser Aid=43007&Back=1&MId1=32&fbclid=IwAR2IewwZZi58NtP0TAajkHTNc1zcNq2CIH4v eh0z7naneseauzl4w57hor8 fbclid=iwar2u6klxzv75joroq3umf0t_tla22oqapsjowxlonslocpagybiw0sgr5-c 7

17 id=7549&type=a-6&fbclid=iwar2h8fusnebv9dlqdbbixftp3wmrrvqxhqtfxbfxfl41sk mbxhsonkwbrla 8

18 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår ref. Vår dato: 21/ Deres ref. Deres dato: Vår saksbehandler: Einar K Merli Avinor AS - Høring - Marin Energi Testsenter AS - Konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytende offshore vindturbin i Bokn kommune - Uttalelse Vi viser til Deres brev av , mottatt , vedrørende høring av konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytende offshore vindturbin i Bokn kommune i Rogaland. Konsesjonssøknaden er sendt av Marin Energi Testsenter AS (MET). MET søker om konsesjon for å montere og drifte en flytende vindturbin om lag 600 meter fra land i Bokn kommune. Vindturbinen vil bli liggende ca. 1,3 km nordøst for ferjekaia på Arsvågen. Turbinen er en vertikalaksla vindturbin på 1 MW som er 55 meter høy og har en flyter som går 80 meter under overflata. 1. Restriksjonsplaner for Avinors lufthavner Vindturbinen ligger ca. 22,6 km fra Haugesund lufthavn og 33,1 km fra Stavanger lufthavn, og berører ikke restriksjonsplanene for lufthavnene, jf. EASA-krav CS ADR-DSN.H og CS ADR- DSN.J.480, om hinderflater og begrensing av hinder, gjeldende fra Avinor gjør oppmerksom på at for vindturbiner gjelder følgende regelverk: Rapportering og registrering av luftfartshinder til Statens kartverk i medhold av kapittel II i Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder av Merking av luftfartshinder i medhold av kapittel III i samme forskrift. Det er Luftfartstilsynet som håndhever denne forskriften og kan gi pålegg om utbedring dersom merkingen av hinderet (vindturbinen) ikke er gjort i henhold til forskriften. Luftfartstilsynet vil kunne gi veiledning i hvordan merkingen skal gjennomføres. 2. PANS OPS vurderinger (prosedyrer for fly og helikopter) Det er gjennomført en ny operativ vurdering (Operational assessment) av den planlagte flytende offshore vindturbinen, jf. vedlagt rapport datert Konklusjonen i den nye operative vurderingen er at den omsøkte flytende offshore vindturbinen ikke vil påvirke minima i instrumentprosedyrene som er publisert i AIP Norge (luftfartshåndbok), eller minstehøydene definert i ATCSMAC (Air Traffic Control Surveillance Minimum Altitude Chart). Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA

19 3. VFR ruteføringer (visuell flyging) En gjennomgang av VFR ruter viser at området ligger mellom 2 VFR ruter, jf. vedlagt bilde. Så lenge evt. høye installasjoner merkes i henhold til gjeldende regler antas det ikke å skape noen problemer for VFR flyginger, jf. punkt Kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingsanlegg Det er foretatt en vurdering av konsekvensene for kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingsanlegg i forhold til oppgitt informasjon om tiltaket i konsesjonssøknaden. Det vurderes at tiltaket ikke vil ha noen negative påvirkninger på Avinor sine tekniske systemer i området, hverken på radionavigasjons-, kommunikasjons- eller overvåkningsanlegg. Vurderingene er gjort med referanse til ICAO EUR DOK 015. Med vennlig hilsen Avinor AS Einar K Merli Arealplanlegger Konsept, plan og utforming Dokumentet er godkjent elektronisk. Kopi: Luftfartstilsynet Vedlegg 1 Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA

20 Operational assessment OPERATIONAL ASSESSMENT AIRAC / Date: - Location: Bokn Kommune Synopsis: Operational analysis to determine if the installation of a wind turbine would affect the minima of the instrument flight procedures in the area. Date: User ID: Completed: caamm Page 1 of 8 Operational assessment v1.2

21 Operational assessment 1 Table of contents 1 TABLE OF CONTENTS BACKGROUND DESIGN COMMENTS OPERATIONAL ASSESSMENT SUMMARY ENHD ENZV ATCSMAC LOW LVL HELICOPTER ROUTES OFFSHORE ROUTES CONCLUSION VERSION HISTORY... 8 Page 2 of 8 Operational assessment v1.2

22 Operational assessment 2 Background It is planned to install a wind turbine within Bokn kommune. The figure below shows the location considered: The coordinates and altitude of the locations are the following: The altitude above the sea level is 55 m. Page 3 of 8 Operational assessment v1.2

23 Operational assessment Page 4 of 8 Operational assessment v1.2

24 Operational assessment 3 Design comments The following simplified method has been used to assess if the wind turbine could affect the procedures: The highest MOC applicable, 300 m, has been added to the wind turbine altitude, 55 m. The safe altitude would be: = 355 m = 1165 ft. The procedures where the a/c would be above the safe altitude, 1165 ft, are not affected. If using this method, a procedure could be affected, a more detail assessment has been performed. Page 5 of 8 Operational assessment v1.2

25 Operational assessment 4 Operational assessment summary 4.1 ENHD The wind turbine would not affect the minima of the instrument procedures. 4.2 ENZV The wind turbine would not affect the minima of the instrument procedures. 4.3 ATCSMAC The wind turbine would not affect the ATCSMAC. 4.4 Low LVL Helicopter Routes The wind turbine would not affect the Low LVL Helicopter Routes 4.5 Offshore routes The wind turbine would not affect the offshore routes. Page 6 of 8 Operational assessment v1.2

26 Operational assessment 5 Conclusion The wind turbine would not affect the minima of the instrument procedures published in the AIP, nor the altitudes defined in the ATCSMAC. Page 7 of 8 Operational assessment v1.2

27 Operational assessment 6 Version history The version listing below indicates changes made to the Operational assessment template. Date: Version: Comments: Initial document draft Changed table setup, and added GP angle column New layout Page 8 of 8 Operational assessment v1.2

28 From: Tørstad Tormod Sent: torsdag 5. august To: Thomas Mo Willig Cc: Nystad Christer; Aamaas Liv Subject: SV: Høyring av konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytande offshore vindturbin i Bokn kommune (OPEN) Follow Up Flag: Flag Status: Følg opp Flagged Hei! Hei! Et kort svar fra Telenor Infra: Telenor Infra har en radiostasjon på Boknafjellet, men radiolinjesamband blant annet mot Lifjell over den nye vindturbinen. Radiolinjesambandet går 280 meter over den nye installasjonen, og vil ikke påvirke våre kunders radiotjenester. Vi har ingen innvendinger mot det nye demonstrasjonsanlegget med vindturbin. Tormod Tørstad, Masts & Towers Telenor Infra AS Snarøyveien 30 N-1360 Fornebu Høyring av konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytande offshore vindturbin i Bokn kommune Sensitivity: Internal

29 From: vest Sent: onsdag 11. august To: NVE Cc: 'Bokn kommune 'Fiskeridirektoratet'; Postmottak SFRO; 'RFK vest Subject: Høyring av konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytande offshore vindturbin i Bokn uttale Fiskarlaget Vest Attachments: Høyring av konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytande offshore vindturbin i Bokn uttale.pdf; Bokn, Arsvågen testing av vindturbin, Sea Twirl.pdf Noregs vassdrags- og energidirektorat, Visar til vedlagt uttale og vedlegg i høve ovannemnde sak. Venleg helsing Fiskarlaget Vest Eirin Kongestøl Espeland Rådgjevar Tlf: Mail: eirin@fiskarlaget.no vest@fiskarlaget.no

30 og Fiskarlagets Servicekontor AS, avd. Vest Bergen, Vår ref: 2020/1549 Sakshandsamar: Eirin Kongestøl Espeland Dykkar ref: Noregs vassdrags- og energidirektorat Høyring av konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytande offshore vindturbin i Bokn uttale Viser til brev av , med vedlegg, frå NVE om ovannemnde sak. Fiskarlaget Vest har sendt saka til lokale fiskarlag. Det er søkt om konsesjon for å etablere ein flytande vertikalaksla vindturbin med produksjon på 1 MW. Høgda på konstruksjonen vil vere 55 m over sjøoverflata og ha ei djupne på 80 m under sjøoverflata. Sikkerheitssona er anslått til å vere 125 m. Djupne på forankring strekk seg frå 0 ca. 130 m. Det er tenkt totalt tre forankringsliner (det er ikkje presisert kor lange dei enkelte blir), der ei ligg på grunt vatn og er vurdert å flyttast på land. Ein vil peike på at det er svært uheldig at Marin Energi Testsenter søkjer om nytt område til test av vindkraft då dei allereie har fått avsett eit stort område vest av Karmøy til slik verksemd. Området ved den omsøkte vindturbinen blir aktivt nytta av yrkesfiskarar. Ein visar til Fiskeridirektoratet sitt kartverktøy der det er registrert gyteområde for torsk og sild, fiskeområde for aktive og passive reiskap, samt reketrålfelt i omsøkt testområde. I nærleiken er det òg registrert kaste-/låssettingsplass. Dette indikerer at det blir drive notfiske i området. I tillegg er det ikkje alle fiskeri som er registrert som mellom anna leppefiske og krepsefiske. Fiskarlaget Vest visar til at området er avsatt til akvakultur i kommuneplanen og har vore nytta til dette føremålet inntil nyleg, då anlegget fekk midlertidig løyve til å flytte grunna tiltak i sjø i forbindelse med arbeid med Rogfast. Fiskarlaget gjekk med på ei slik endring under føresetnad av at området ved Lauplandsholmen blei rydda fullstendig, slik at ein kunne drive fiske i området. Akvakulturanlegget skal etter kvart flyttast tilbake til Lauplandsholmen. Adresse: Slottsgt. 3 N-5003 BERGEN Telefon: vest@fiskarlaget.no Bankkto: Org.nr: NO Org.nr: NO MVA

31 side 2 Fiskarlaget Vest sendte , vedlagte brev til Energy Innovation v/ Frank Emil Moen der ein informerte om ovannemnde. Ein stil difor spørsmål ved at det i konsesjonssøknaden, under 6 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn, punkt 6.2 Fiskeri blir skrive følgjande: «Siden lokaliteten allerede er regulert til akvakulturformål, og det er snakk om en installasjon som er begrenset i tid til 3 5 år, så antas dette å ikke være en vesentlig konflikt.» Sjølv om område er avsatt til akvakultur i kommuneplanen, kan det drivast fiske i området når det ikkje er beslaglagt av akvakulturverksemd. Kommuneplanen kan ikkje nyttast som kjelde for kor det blir drive yrkesfiske. Arealføremålet akvakultur opnar heller ikkje for anna industriverksemd. I konsesjonssøknaden står det at «Det er inngått avtale med rettighetshaver Grieg Seafood om benyttelse av lokaliteten for en begrenset tidsperiode». Ein er av den oppfatning at Grieg Seafood kun har ein bruksrett for område og ikkje har myndigheit til å avgjere anna verksemd i området. Dette bekreftar Grieg Seafood i mail av , etter Fiskarlaget Vest stilte spørsmål om ovannemnde utsagn i konsesjonssøknaden. I brev til Energy Innovation av skreiv ein at «Fiskarane ønskjer å vere positivt innstilt til andre næringar og aktivitetar, men forutsetninga er at det ikkje må øydeleggje for havmiljøet, viktige gyte- og oppvekstområde eller for sjølve utøvinga av fisket». I den samanheng stilte ein spørsmål ved kva kunnskap ein har i høve den roterande sparbøyen sin innverknad det marine miljø. Det kjem ikkje fram av konsesjonssøknaden kva innverknad den roterande sparbøyen vil ha på dei naturlege straumtilhøva og det marine liv (fisk brukar lyd ved t.d. gyting). Ein vil òg vise til punkt 6.3 Naturvern og biologiske forhold, der det blir vist til ein dansk miljøstudie frå 2006 for utbygging av botnfast vindkraftverk i Danmark. Det blir m.a. hevda at botnfaste vindturbinar er positivt som kunstig rev. Om det er tilfelle ved flytande turbinar med ein roterande sparbøye, stiller ein spørsmål ved. Ein må òg ha med seg at det kan vere grostad for uønska artar. I Havforskningsinstituttet (HI) sin rapport frå 2020, Potensielle effekter av havvindanlegg på havmiljøet, skriv dei mellom anna: «Vi konkluderer med at med dagens kunnskap er det umulig å forutsi om den samlede effekten av havvindanlegg på livet under vann vil være positiv eller negativ.» HI kjem òg med ei liste råd ved utbygging av havvindanlegg. På generelt grunnlag føreset ein at denne blir lagt til grunn i vurderinga av konsesjonssøknadane og at det blir satt krav i henhald til desse råda. Det er eit stort behov for forsking på feltet og det må difor vere eit krav at det skal leggjast til rette for uavhengig forsking ved både testanlegg og havvindanlegg. Det står i konsesjonssøknaden at «Prosjektet vil bli fulgt opp gjennom et samarbeid mellom SeaTwirl, Marin Energi Testsenter, Norwegian Offshore Wind Cluster, lokalt nettselskap og

32 side 3 utdannings- og forskningsmiljøer». Ein saknar nærare utgreiing om kva som er tenkt i høve utdannings- og forskningsmiljø. Ein konstaterer òg at testområde for havvind utanfor Karmøy (tidlegare Hywind, no Zefyros), har fått utvida testperioden sin. Slik søknad vil òg kunne kome her. I forbindelse med avvikling står det at «Eventuelle stonebacks må formodes at forbli på havbunden- men vil selvfølgelig ha en positiv effekt på det maritime liv». Ein kan ikkje godta irreversible tiltak i sjø, då det kan vere til ulempe for framtidig fiskeri i området. Alt som eventuelt blir lagt ut, må takast opp ved avvikling. Det må stillast økonomisk garanti. Fiskarlaget Vest meiner det er store manglar i konsesjonssøknaden, og meiner det er behov for utgreiing på følgjande punkt: Konsekvensutgreiing for fiskeriinteresser Verknad på det marine miljø i høve: o Utbyggingsfase o Utlegging av sjøkabel o Driftsfase Roterande sparbøye Avskalling/forvitring av materiale/stoff o Fjerning av anlegget Planar for forskning Ved ei eventuell utbygging av vindturbin i området, vil det bli eit stort arealbeslag i sjø der ein ikkje kan drive fiske (frå Sandviksneset til Nordre Solholmen). Ein minnar om det midlertidig flytta akvakulturanlegget som ligg like nord for omsøkt vindturbin, samt ferjetrafikk. I vurderinga av slike tiltak må ein ha eit heilheitleg bilete av den totale belastninga for området i form av installasjonar, omsynssone, oppankring, kablar og andre næringsaktørar i området. Ein vil minne om at «sjøvern» er like viktig for fiskarane som «jordvern» for bøndene. Fiskarlaget Vest er sterkt i mot at det blir plassert vindturbin i området som ein har fått midlertidig frigjort for installasjonar frå akvakulturnæringa. Om ein ikkje skal nytte området vest av Karmøy, må ein finne område det ikkje blir drive fiskeri. Ein ber om at Fiskarlaget Vest og lokalt fiskarlag blir involvert tidleg i prosessen. Med helsing Fiskarlaget Vest Britt Sæle Instebø Dagleg leiar Eirin Kongestøl Espeland Rådgjevar

33 side 4 Kopi: Lokallaga Bokn kommune Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet region Sør Statsforvalteren i Rogaland Rogaland Fylkeskommune Brevet er godkjent elektronisk og blir sendt utan handskriven underskrift.

34 Utsnitt frå konsesjonssøknaden: side 5

35 side 6 Utsnitt Fiskeridirektoratet sitt kartverktøy: Akvakulturanlegget Lauplandsholmen er midlertidig flytta til Låderskjera

36 Bandlagt areal i raudt ved utbygging av vindturbin side 7

37 og Fiskarlagets Servicekontor AS, avd. Vest Bergen, Vår ref: 2020/1549 Sakshandsamar: Britt Sæle Instebø Energy Innovation v/ Frank Emil Moen Dykkar ref: Bokn, Arsvågen testing av vindturbin, Sea Twirl Fiskarlaget Vest er blitt kjent med via Teknisk Vekeblad, Energi, at det blir arbeida med konsesjonssøknad for plassering av ein vindturbin av typen Sea Twirl ved Arsvågen i Bokn. Me sender brevet til dykk, då de har svara på mail om ovannemnde prosjekt. Om det er andre brevet bør stillast til ber ein om å få beskjed snarast. Link til artikkelen i Teknisk Ukeblad, Energi, (lest: ) Det står m.a. (vår understreking): «Det svenske selskapet Sea Twirl har utviklet en turbin med vertikal akse, som skal testes i havet ved Bokn i Rogaland i Vi har god kontakt med dem (Haugaland Kraft) og med andre viktige aktører som Metcentre og Norwegian Wind Cluster, sier Wilèn.» Fiskarlaget Vest reagerer sterkt på at verken me eller Fiskeridirektoratet region Sør, så langt me er kjent med, er blitt kontakta i høve ovannemnde søknad, som er i sluttfasen (jf. uttale i Teknisk Vekeblad, Energi), og at ein tar det som ei sjølvfølgje at det blir gjeve løyve til testing i området som ein skal søkje om. Adresse: Slottsgt. 3 N-5003 BERGEN Telefon: vest@fiskarlaget.no Bankkto: Org.nr: NO Org.nr: NO MVA

38 side 2 Etter at me blei kjent med saka har ein forespurt Innovation Energy om kart kor vindturbinen er tenkt plassert, og kva periode det er snakk om. Ein har fått følgjande kart, og vindturbinane skal sjå slik ut: Ein har fått opplyst frå Innovation Energy at det er snakk om plassering i inntil 5 år. Ein har via mail forespurt m.a. om ovannemnde sirkel er sikkerhetssone, men ein har ikkje fått svar enno. Innovation Energy uttalte òg i ein mail at ein ikkje såg noko arealproblem då området (rosa) allereie er avsett til akvakultur (Lauplandsholmen) i kommuneplanen for Bokn. Område som er avsatt til akvakultur i kommuneplanen inkluderer ikkje vindkraftføremål. Ein vil òg gjere merksam på at oppdrettsanlegget som låg ved Lauplandsholmen har fått midlertidig dispensasjon til å flytte anlegget lenger nordaust (Låderskjera) med bakgrunn i utfylling i sjø ved Lauplandsholmen i samband med Rogfast. Fiskeridirektoratet region Sør har opplyst at det er «en forutsetning at anlegget blir flyttet tilbake til opphavelig lokalisering (Lauplandsholmen) når forholdene ligger til rette for det».

39 side 3 Det kan òg opplysast at me tidlegare har etterlyst at lokaliteten ved Lauplandsholmen måtte ryddast både over og under vassoverflata, slik at området kunne nyttast til fiske m.a. med bakgrunn i at fiskeområdet ved Låderskjera er midlertidig beslaglagt av eit akvakulturanlegg. Me fekk i februar tilbakemelding frå Fiskeridirektoratet region Sør om at området ved Lauplandsholmen er rydda. Når det gjeld registrerte fiskeriinteresser i området viser ein til følgjande kart frå Fiskeridirektoratet si nettside: Det kan opplysast at m.a. fiskeområde for leppefisk og kreps ikkje er registrert på desse karta. Kaste-/låssettingsplassen indikerer òg at det kan føregå notfiske i området (utan at fiskeområdet er registrert på kartet). Med andre ord blir det fiska i andre område enn det som er registrert. Vedlagt er eit kart over innmeldt reiskap i området. Til orientering er det til no få som meld inn reiskap i sjø i sør.

40 side 4 Me har fått opplysast frå lokalkjente yrkesfiskarar at området der vindturbinen er tenkt lagt er ein av dei betre fiskeplassane i Bokn kommune. I tillegg til sjølve arealkonflikten så stiller me oss spørjande til kva relevant vitenskapleg kunnskap ein har (testturbinen i Sverige var på 30 KW, medan den som er tenkt her er på KW) i høve påverknad på det marine miljø av ein slik vindturbin då «en slank sparbøye stikke 80 meter ned i dypet. Sparbøyen skal rotere saman med den vertikale rotoren på toppen.»? Fiskarane ønskjer å vere positivt innstilt til andre næringar og aktivitetar, men forutsetninga er at det ikkje må øydeleggje for havmiljøet, viktige gyte- og oppvekstområde eller for sjølve utøvinga av fisket. Fiskarlaget Vest, som fagorganisasjon for yrkesfiskarar, må vere med tidleg i prosessar som gjeld tiltak i sjøområda, og spesielt i område der tiltaket ikkje er i tråd med kommuneplanen. Ein krev at påverknaden på det marine miljø og fiskeriinteressene må vektleggjast tungt ved søknad om tiltak i sjø då ein haustar mat innafor berekraftig forvalta bestandar. Sjøvern er like viktig for fiskerinæringa som jordvern på land. På bakgrunn av ovannemnde går Fiskarlaget Vest i mot at det blir plassert ein vindturbin som vist i ovannemnde kart. Venleg helsing Fiskarlaget Vest

41 side 5 Britt Sæle Instebø Dagleg leiar Kopi: Bokn kommune Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen i Rogaland Fiskeridirektoratet region Sør Havforskningsinstituttet Grieg Seafood avd. Rogaland Norges Fiskarlag Lokallaga i Fiskarlaget Vest Brevet er godkjent elektronisk og blir sendt utan handskriven underskrift.

42 Vår dato: Vår ref: /6539 Dykkar dato: Dykkar ref: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Kontakt saksbehandlar Ida Eline Skålnes, Uttale til høyring søknad konsesjon demoanlegg flytande vindturbin - Bokn kommune Me viser til oversending frå NVE datert NVE har lagt ut søknad om konsesjon for etablering av demoanlegg for flytande vindturbin i Boknafjorden på høyring. Typen turbin blir opplyst til å vere den fyrste av sitt slag i verda, og føremålet med demoanlegget er å teknisk dokumentere at installasjonane toler komplekse dynamiske forhold med bølgjer og vind, samt å utvikle analysemodellar og verktøy for tilstandsovevaking av vindturbinen. Dei skal også teste flytande fundament og forankringssystem. I samarbeid med Norwegian Offshore Wind Cluster og FoU-miljø som er knytt til klynga, blir det vurdert moglegheit for fleire FoU-prosjekt. Vår vurdering Konsekvensar for naturmangfald er lite omtalt i vedlagt søknad, og det visast til at det forventast avgrensa påverknad på fugl og marine dyr, men at det er knytt usikkerheit til miljøpåverknaden. Det står at «Man tror at sjøfugl kan være mindre utsatt for en vertikalakset turbin, sammenlignet med en tradisjonell horisontalakset turbin ettersom bladene hele tiden befinner seg på en nær opptil konstant høyde, og roterer langsommere enn en horisontalakset turbin. Følgeforskning på en slik installasjon vil kunne gi verdifull informasjon.» På bakgrunn av dette meiner Statsforvaltaren at NVE må stille som vilkår at det skal gjennomførast FoU-prosjekt på miljøpåverknad for fugl, fisk og marine pattedyr. Sjøområde har registrerte (Artsobs) forekomstar av ei rekke sjøfuglartar; nokre av dei nær trua sterkt trua. Eit FoU-prosjekt vil etter vår vurdering vere ein svært viktig del av testen og gi kunnskap om korleis ein på mest mogleg måte kan estimere påverknad på miljø frå slike anlegg. På denne måten vil ein forhåpentlegvis kunne få innsikt i kva delar av prosjektet som er særskilt konfliktfylt. Me gjer merksam på at foreslått plassering ligg tett på gytefelt for torsk og rekefelt. Vidare visast det til at akvakulturlokaliteten og omsøkt anlegg vil ha nokolunde lik miljøpåverknad. Statsforvaltaren vurderer desse anlegga som svært ulike, både i forhold til høgde over havet, etablering av kabel inn til land og etablering av landanlegg. Me minner om at mudring, dumping og E-postadresse: sfropost@statsforvalteren.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44 Telefon: Org.nr

43 Side: 2/2 annan disponering av massar og materialar i sjø kan krevje eiga avklaring etter forureiningslova, der Statsforvaltaren er myndigheit. Avslutningsvis vil Statsforvaltaren oppmode til at påverknad frå lyssetting blir tatt inn som eit tema, med tanke på auka fokus på lysforureining. Med helsing Per Kristian Austbø ass. fylkesmiljøvernsjef Ida Eline Skålnes rådgivar Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Kystverket pb ÅLESUND Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger Luftfartstilsynet Postboks BODØ Forsvarsbygg pb. 405 sentrum 0103 OSLO Direktoratet for samfunnssikkerhet og Postboks Tønsberg beredskap Bokn kommune Boknatun 5570 Aksdal Avinor AS Postboks GARDERMOEN Fiskeridirektoratet Postboks 185 sentrum 5804 Bergen

44 Plan-, miljø- og samfunnsavdelingen NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres referanse: Dato: Saksnr.: 2021/37939 Dok.nr.: 18 Saksbehandler: Steinar Eldøy Bokn kommune - Martin Energi Testsenter AS - konsesjonssøknad for demonstrasjonsanlegg for flytende offshore vindturbin - høring Vi viser til høringsbrev fra NVE datert Rogaland fylkeskommune v/fylkesutvalget har tidligere på generell basis vært positiv til utvikling av havvind i Norge, og uttesting av ny teknologi for dette vurderes generelt som positivt. En vertikalakslet flytende vindturbin vil være verdifullt å få testet ut. Det er kun snakk om en turbin med effekt på 1 MW med en total høyde på 55 meter over havflaten. Testturbinen er planlagt å stå i 5 år like nordøst for Arsvågen i Bokn kommune. Utplassering av testturbinen framstår i utgangspunktet som et prosjekt som vil ha begrensede virkinger for andre interesser i området, både på grunn av størrelse og tidsbegrensning. Utbygger konkluderer at det ikke er nødvendig med noen konsekvensutredning som en del av konsesjonssøknaden, og henviser til at forskrift om konsekvensutredning krever konsekvensutredning for vindkraftanlegg med installert effekt på 10 MW og større. Vi vil påpeke at også konsesjonspliktige vindkraftanlegg med installert effekt på mindre enn 10 MW skal vurderes i forhold til krav om konsekvensutredning, da i forhold til KU-forskriftens vedlegg II, jf. Kriteriene i forskriftens 10. I henhold til Temakart Rogaland er det i det aktuelle området i Bokn kommune både registrert forekomster av truede arter og viktige marine naturtyper. I tillegg har vi registrert at det fra fiskerihold er påpekt at det er fiskeriinteresser i området, og at konsekvensene for fiskeriinteressene må utredes. Vi vil ikke ta stilling til den konkrete foreslåtte lokaliseringen av testturbinen basert på foreliggende dokumentasjon, og forventer at NVE som ansvarlig myndighet tar stilling til om det kreves konsekvensutredning og høring av denne, jf, KU-forskriftens 8, 10 og 12. Vi merker oss ellers at utbygger har indikert at det kan være aktuelt med følgeforskning for å se på virkninger av en turbin som dette, og nevner spesielt virkninger i forhold til sjøfugl. På generell basis er vi enige i at slik følgeforskning kan være verdifull både i forhold til virkninger på fugl og eventuelt andre tema. Ikke minst om turbiner som dette skulle være aktuelt å benytte i større anlegg både i norske farvann og ikke minst i andre land, må det forventes at det vil stilles krav om kunnskap og grundige Besøksadresse Arkitekt Eckhoffs gate 1 Stavanger Postadresse Postboks 130 sentrum 4001 Stavanger T E firmapost@rogfk.no Org.nr

45 konsekvensutredninger av virkningene. Vi anbefaler derfor at det som en del av uttestingen konkretiseres og gjennomføres slike undersøkelser. Hilsen Christine Haver regionalplansjef Steinar Eldøy fagleder Kopi til: Statsforvalteren i Rogaland Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Oppgi vårt saksnr. når du svarer på brevet. 2

46 From: Bjarne Jensen Sent: fredag 13. august To: NVE Cc: marit brevik; Hildegunn Hervik Flengstad Subject: Høringsuttalelse Marin Energi Testsenter AS - Bokn Attachments: METASaa.pdf Vedlagt Motvind Sørvest sin høringsuttalelse. med hilsen for Motvind Sørvest Bjarne Jensen

47 Motvind Sørvest Org. nr NVE Middelthuns gate 29, 0368 Oslo Stavanger, 13. august 2021 Sak. Høringsuttalelse Marin Energi Testsenter AS Motvind Sørvest har gjennomgått søknaden om konsesjon, og den inneholder svært store mangler og vesentlige konsekvenser av tiltaket er ikke beskrevet. Dette vil bli redegjort for nedenfor. NVE sitt dokument» Anleggskonsesjon for vindkraftverk med installert effekt mindre/lik 10 MW «er brukt som referanse. 1. Eier/driver av anlegget. Det er MET- Marin Energi Testsenter AS som har søkt om konsesjon, men av søknaden framgår det at det at det er SeaTwril AB som er eier av vindturbinen og skal drifte/gjennomføre testene. MET sin funksjon ser ut til å være å leie ut testområdet til SeaTwril AB. Iht til energiloven er den den som skal faktisk skal bygge og drive anlegget som skal søke om konsesjon. Det må derfor være feil selskap som har søkt om konsesjon. Det er også krav til høyspentkompetanse for å få konsesjon. Det framgår ikke i søknaden at MET har slik kompetanse. 2. Forhold til annet lovverk I forskrift til energiloven 3.2 står det: «i) behov for tillatelser etter annen lov, herunder forholdet til kommunale planer hjemlet i plan- og bygningsloven.» I søknaden er det ikke inkludert hvilke tillatelser som er nødvendig, det er bare listet opp noen lover. I NVE sin veileder pkt 2.9 står det : «det skal oppgis om tiltaket krever tillatelser fra andre offentlige myndigheter enn NVE» Dette er ikke gjort av MET. Området for kabel og anlegg på land ser ut til å ligge i LNF området, og slik planavklaring er iht til skriv fra NVE nødvendig før det kan søkes om konsesjon. Så vidt vi kan se har Bokn kommune gitt slik dispensasjon. 1

48 3. Tidsplan I forskrift til energiloven 3.2 står det: «d) planlagt tidspunkt for påbegynnelse og fullførelse av anlegget» Dette er ikke redegjort for i søknaden. 4. Ingen beskrivelse av sjøbunn med marint liv. Da denne turbinen skal installeres i havet, er det helt grunnleggende at det er gjort kartlegging, undersøkelser og de nødvendige faglige vurderinger av livet i havet, sjøbunnens beskaffenhet, vanndyp, strømforhold, andre installasjoner i nærheten osv. Slik informasjon er totalt fraværende. Det eneste som er inkludert er et kart (sannsynligvis fra Google maps). Det er ikke engang inkludert et utdrag fra et vanlig sjøkart. Sjøkart for området viser at det er en kabel (strøm/tele) som ligger omtrent der det er tenkt å plassere et anker. Ødeleggelse av en slik kabel kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Det er heller ikke gjort seismiske eller geotekniske undersøkelser av sjøbunnen. Det er derfor ikke mulig å vite om det i det hele tatt er mulig å forankre turbinen på en sikker måte. (Området ligger i en skråning og det kan da være mye bart fjell, noe som kan gjøre det vanskelig/umulig å bruke ankre) 5. Manglende kontakt med andre myndigheter. I NVE sitt dokument om anleggskonsesjon står det at tiltakshaver bør kontakte Statsforvalteren og Fylkeskommunen og andre relevant myndigheter. Siden den turbinen ligger i sjø, bør også Kystverket; Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet være involvert. Vi kan ikke se at noen av disse myndighetene har vært kontaktet av MET, og kan heller ikke se at de har blitt bedt om å gi høringsinnspill. 6. Forhold til fiskeriinteresser. Det er ikke inkludert mulig konsekvenser for fiskeri i området, og kan heller ikke se at fiskeriorganisasjoner har blitt kontaktet av MET. 7. Støy Støyanalyse og modellering skal gjennomføres iht M-128. M-128 inkluderer omfattende krav til dokumentasjon av parameter, metoder osv. Det framgår ikke av «støyrapporten» hva som er gjort. Bl. annet mangler det aller meste av følgende. «Følgende kulepunkt angir hovedelementene i det som skal fremlegges i søknader om etablering av vindkraftverk: Beskrivelse av utredet layout for vindkraftverket Omtale av årsak til støy (støy fra vinger, gir/generatorer, eventuell rentonestøy osv.) Kildestøy utstrålt lydeffekt for de aktuelle vindturbinene Beregningsforutsetninger skal presenteres, herunder vindhastighet, - og retning, markabsorbsjonsfaktor, temperatur og trykk. 2

49 Støysonekart for områdene rundt vindkraftverket. Rød sone er støy over Lden 55 dba. Gul sone er støy over Lden 45 dba. Nærliggende bebyggelse som får støyvirkninger over Lden 40 dba skal kartfestes. Støyfølsom bebyggelse som får støyvirkninger over Lden 45 dba skal presenteres med beregnet støynivå og avstanden mellom bygninger og nærmeste vindturbin skal oppgis. Dette bør også vurderes for støyfølsom bebyggelse som får støyvirkninger over Lden 40 dba. Eventuelle avbøtende tiltak skal presenteres I dagens verktøy for beregning av støy er det vanskelig å modellere alle parametere som kan påvirke støynivået. Støyrapporter bør derfor også omfatte en kortfattet omtale av parametere som: vindskygge / lav maskering sesongvariasjoner eksempelvis bør det fremlegges en kortfattet kvalitativ beskrivelse av endring i markabsorbsjon vinter/sommer, myk snø/skare etc. amplitudemodulering. ekkovirkninger i form av lydreflekser fra terreng ising på rotorbladene spesielle meteorologiske forhold, bl.a. inversjon» MET sier at det ikke er kjent hvilke kildestøynivå turbinen har. Likevel er det ikke foreslått måling av kildestøyen hvis anlegget blir installert 8. Virkninger for miljø naturresurser og samfunn. I NVE sin veileder punkt 2.9 er det listet opp en rekke temaer som skal inkluderes i en konsesjonssøknad. Tema Begrunnelse for tiltaket Forhold til andre planer Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Biologisk mangfold Verneinteresser og inngrepsfrie naturområder Kommentarer Delvis inkludert, men ingen beskrivelse av hva som egentlig skal testes i testturbinen Ikke inkludert Ikke inkludert Ikke inkludert Ikke inkludert Ikke inkludert, og siden dette skal installeres i sjø krevet det en marinbiologisk undersøkelse Området er nær Tysvær vindpark, der det er hekkende hubro og kongeørn. Dette er ikke vurdert i søknaden Ikke inkludert 3

50 Støy, skyggekast, refleksblink og annen forurensing Jord og skogbruk Reiseliv og turisme Luftfart Annen arealbruk Infrastruktur Reindrift Samfunnsmessige virkninger Avbøtende tiltak Det er inkludert en støyrapport, men den er ikke i samsvar med M-128. Eller ikke noe inkludert Ikke inkludert Ikke inkludert Ikke inkludert Ikke inkludert Ikke inkludert Ikke relevant Svært kort beskrevet Ikke inkludert 9. Feil koordinatsystem. Det er brukt UTM sone 33, det er UTM sone 32 som er standard i området. 10. Oppsummering Som vist ovenfor oppfyller ikke konsesjonssøknaden kravene i Energiloven, Energilovforskriften og NVE sin veileder. NVE må derfor avslå søknaden. En høringsperiode midt på sommeren er uansvarlig saksbehandling, og vi anmoder derfor NVE om at det gis forlenget høringsfrist. Med hilsen For Motvind Sørvest Bjarne Jensen Hottavikhagen Hafrsfjord Tlf Kopi: Bokn Kommune 4

51 Til Vår sakshandsamar Vår dato Vår referanse Norges vassdrags- og energidirektorat Cato Dørmænen / /345 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Tidligare dato Tidligare referanse Uttale til høyring av konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytande offshore vindturbin i Bokn kommune, Rogaland. Viser til høyring av konsesjonssøknad for flytande offshore vindturbin, Bokn kommune, Rogaland. Frist for uttale var sett til 13.august. Etter avtale med NVE fekk Forsvarsbygg utsett frist til 25.august. Forsvarsbygg uttaler seg for å avverje at vitale militære interesser vert forringa ved nye planvedtak og har motsegnskompetanse til planer etter plan- og bygningslova. Utgangspunktet vil alltid være at Forsvarets faste tilstadevering har bakgrunn i ei nasjonal slutning om lokalisering, og at den militære verksemda som gjennom denne slutninga er tiltenkt å være på staden, må kunne vidareførast. Forsvarsbygg har følgjande merknad til tiltaket; I Boknafjorden har Forsvaret interesser som krev at ytre støypåverknad må haldast på ei lågast mogleg nivå. Vi registrerer av dokumenta i saken, at det er gjort støyvurderingar i luft, men finn ikkje at tilsvarande er gjort for sjø. For å unngå ytterligare støypåverknad i sjø, ber vi om at det vert valt forankringsløysingar som held støynivået på eit minimum i sjø. Utover dette har vi ingen merknader til tiltaket. Bjørn Bergesen Leiar Arealplan Forsvarsbygg Dette dokumentet er elektronisk godkjend og difor ikkje signert. Kopi til: Thomas Mo Willig NVE Postadresse Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Fakturaadresse Fakturasenteret Postboks Hamar Telefon Telefaks E-postadresse post@forsvarsbygg.no Internett Org. nr Bankkonto av 2

52 2 av 2

53 From: Vågan, Asgeir Fløgum Sent: onsdag 18. august To: NVE Subject: 21/ Martin Energi Testsenter AS - Høring av konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytende offshore vindturbin i Bokn Attachments: Høyring av konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytande offshore vindturbin i Bokn kommune.pdf; Vedlegg 1 - støyvurderingar.pdf; Konsesjonssøknad.pdf; Vedlegg 2 - nettilknytting.pdf Høringssvar. Det vises til vedlagte høringsdokumenter. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt ein konsesjonssøknad frå Marin Energi Testsenter AS (MET) om å montera og drifta ein flytande vindturbin om lag 600 meter frå land i Bokn kommune, Rogaland fylke. Turbinen er ein vertikalaksla vindturbin på 1 MW som er 55 meter høg og har ein flyter som går 80 meter under overflata. MET skriv i søknaden at føremålet med anlegget er å testa ny teknologi. Det er søkt om anleggskonsesjon for ein periode på inntil fem år. Luftfartstilsynet viser til konsesjonssøknaden punkt 3.3 Annet regelverk, og ønsker å gi tilbakemelding om at tiltaket er også omfattet av forskrift 15. juli 2014 nr. 980, om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder. Det bes om at dette videreformidles til utbygger. Med vennlig hilsen Asgeir H-N Fløgum Vågan Juridisk seniorrådgiver Telefon: E-post: afv@caa.no Luftfartstilsynet

54 Luftfartstilsynet Postboks BODØ Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 611 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Thomas Mo Willig Martin Energi Testsenter AS - Høyring av konsesjonssøknad om demonstrasjonsanlegg for flytande offshore vindturbin i Bokn Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt ein konsesjonssøknad frå Marin Energi Testsenter AS (MET) om å montera og drifta ein flytande vindturbin om lag 600 meter frå land i Bokn kommune, Rogaland fylke. Turbinen er ein vertikalaksla vindturbin på 1 MW som er 55 meter høg og har ein flyter som går 80 meter under overflata. MET skriv i søknaden at føremålet med anlegget er å testa ny teknologi. Det er søkt om anleggskonsesjon for ein periode på inntil fem år. Figur 1. Illustrasjon av den omsøkte turbin sett fra Arsvågen. Søknaden blir med dette sendt på høyring. Me viser til konsesjonssøknaden med vedlegg for nærmare omtale av anlegget. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: , Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

55 Side 2 Merknadar til søknaden kan sendast via skjema for fråsegn, som de finn på vår nettsak om anlegget De kan også senda fråsegn som e-post til nve@nve.no eller som brev til NVE, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO. Søknaden er lagt ut til offentleg ettersyn hjå Bokn kommune. NVE vil kunngjera høyringa av søknaden i Haugesunds Avis. NVE vil halda eit offentleg digitalt møte om saken den Tiltakshavaren vil være representert og orientere om prosjektet. NVE vil orientere om sakshandsaminga av søknaden. Eventuelle merknader til søknaden må sendast NVE innan fredag NVE sender saken på høyring til partar som vist i høyringslista vedlagt. Vi ber om at MET snarast vidaresender dette høyringsbrevet til aktuelle grunneigarar og andre rettshavarar. Stadfesting på denne utsendinga skal sendast NVE. Med helsing Jørgen Kocbach Bølling fungerande seksjonssjef Thomas Mo Willig overingeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Mottakerliste: Avinor AS Bokn kommune Energi Norge Fiskarlaget Vest Fiskarlaget Vest og Sør-Norges Notfiskarlag Fiskebåt - Avdeling Haugesund Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Region Sør FJORD1 ASA Forsvarsbygg HAUGALAND KRAFT NETT AS Kystverket Kystverket Vest Luftfartstilsynet Marin Energi Testsenter AS Meteorologisk institutt MOTVIND SØRVEST Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Natur og Ungdom Naturvernforbundet i Rogaland NHO Reiseliv Region Vest-Norge

56 Norges fiskarlag Norges Miljøvernforbund NORGES NATURVERNFORBUND Norges Televisjon AS Norsk Ornitologisk Forening NORSK ORNITOLOGISK FORENING HAUGALAND LOKALLAG Norsk Ornitologisk Forening Rogaland ROGALAND FYLKESKOMMUNE ROGALAND NATUR OG UNGDOM STATNETT SF STATSFORVALTAREN I ROGALAND Stavanger maritime museum Sør-Norges Trålerlag TELENOR INFRA AS WWF Norge AS Zero Emission Resource Organisation AS Side 3

57 SEATWIRL STØYVURDERINGER DEMONSTRASONSANLEGG I BOKN

58

59 ADRESSE COWI AS Richard Johnsens gate Stavanger Postboks Stavanger Norway TLF WWW cowi.com SEATWIRL STØYVURDERINGER DEMONSTRASONSANLEGG I BOKN PROJEKTNR. DOKUMENTNR. A VERSION UDGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKENDT STØYRAPPORT JOOW MPCG JOOW

60

61 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 5 INNHOLD 1 Bakgrunn 7 2 Krav 8 3 Generelt om støy fra vindturbiner 9 4 Støy fra VAWT 10 5 Beregninger 12 6 Resultater 14 7 Oppsummering 15 8 Referanser 16 Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-001 Noise Assessment/A Seatwirl - støyvurderinger.docx

62

63 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 7 1 Bakgrunn Det planlegges et demonstrasjonsanlegg for offshore vindkraft i Bokn kommune i Rogaland. Det omsøkte anlegget vil bestå av 1 stk. vertikalakset flytende vindturbin (VAWT) med en effekt på 1 MW, utviklet av selskapet SeaTwirl. COWI har i denne forbindelse utført støyberegninger i prosjektet. Figur 1. Figur av vertikalakset vindturbin [1] Figur 2. Angitt plassering i Bokn kommune [1] Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-001 Noise Assessment/A Seatwirl - støyvurderinger.docx

64 8 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 2 Krav Klim a- og m iljødepartem entets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/ 2016) gir anbefalinger til kom m unene om hvordan støy skal behandles etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen har sin veileder M-128. T-1442 kom m er bl.a. til anvendelse ved etablering av ny, støyende virksom het. Tabell 3 i T-1442 angir anbefalte grenseverdier for ulike, nye støykilder. Tabellen er vist i figuren under m ed grenseverdi for vindturbiner m arkert. Figur 3. Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny støyende virksom het Grenseverdien L den 45 db gjelder ved støyfølsom bebyggelse som boliger, skoler og frit idsboliger. Med L den m enes et A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) m ed 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærm ere definert i EUs ram m edirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd m ed anbefalingene her. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsm iddelverdi, det vil si som gjennom snittlig st øybelastning over et år. L den er et såkalt "innfallende lydtrykknivå" der det kun tas hensyn til direktelydnivået, og m an ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksj on fra andre flater skal im idlertid regnes m ed. https: / /cowi.sharepoint.com/sites/ A project/Shared Documents/ 60-WorkInProgress/ 10-Documents/ ATR-001 Noise Assessment /A Seatwirl - støyvurderinger.docx

65 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 9 3 Generelt om støy fra vindturbiner Støy fra vindturbiner kommer fra 2 hovedkilder: 1. Vingenes bevegelser. 2. Maskinstøy fra gir og generator. Vingenes bevegelser gir en svitsjende lyd (aerodynamisk lyd), mens maskinstøyen oppfattes som en jevn dur (mekanisk lyd). Støyen fra vingene er vanligvis sterkere enn maskinstøyen. Figur 4. Avstrålt lyd fra en tradisjonell, horisontalakset vindturbin [2] For å kunne beregne lydforholdene i omgivelsene fra en eller flere vindturbiner kreves følgene data: - A-veid lydeffekt (L WA) normalt basert på referansevindhastighet 8 m/s på 10 m høyde. - Ved store avstander mellom vindturbin og mottakerpunkt kreves opplysninger om hvordan lydeffekten er fordelt over oktavbåndene mellom 63 og 4000 Hz. - Opplysninger om markens beskaffenhet slik at ruhetsfaktor kan bedømmes. Lydeffektens variasjon med vindhastigheten har betydning ved forhold hvor markruhetsfaktoren avviker fra standardlengden 0,05 m. - Avstand og retning fra vindkraftturbinen til beregningspunktet. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-001 Noise Assessment/A Seatwirl - støyvurderinger.docx

66 10 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 4 Støy fra VAWT Siden det ikke foreligger lyddata fra dem onst rasj onsanlegget som planlegges, er det foretatt en studie av støyutbredelse fra andre vertikalaksede vindturbiner (VAWT). Figurene under viser lydeffektnivå til seks ulike VAWT-typer. Figur 5. Lydeffektnivå for fire ulike VAWT [ 3] Figur 6. Lydeffektnivå for en 200 kw VAWT [ 3] Figur 7. Lydeffektnivå for en 750 kw VAWT [ 4] https: / /cowi.sharepoint.com/sites/ A project/Shared Documents/ 60-WorkInProgress/ 10-Documents/ ATR-001 Noise Assessment /A Seatwirl - støyvurderinger.docx

67 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 11 Figurene over viser ett -tallsverdier i dba. Under vises et m ålt frekvensspekter for turbinen på 200 kw m ed lydeffektnivå på 96,2 dba. Målingene (blått) er foretatt på 40 m avstand i 10 m høyde. Figur 8. Blå verdier viser m ålte A-vektede nivåer i 1/ 3 oktavbånd 40 m fra turbinen [ 3] Grønne verdier er m odellerte nivåer og ikke interessante i denne sam m enheng. Verdiene i figuren over er m ålt lydtrykknivå på 40 m avst and. Disse er om regnet til 1/ 1 oktavbånd. Deretter er lydeffektnivået til kilden er regnet ut for hvert frekvensbånd. For å kunne benytte frekvensspekteret i beregningene, ønsker vi å sikre at vi ikke legger for lave verdier til grunn. Det er derfor lag t til 10 db for hvert frekvensbånd, se Figur A B d Målte verdier, lydtrykk på 40 m Forventet spekter for lydeffektnivå 10 db oppj ustering av lydeffektnivået 0 3 1, Frekvens [ Hz] Figur 9. Frekvensspekter om regnet til 1/ 1 oktavbånd og omgjort til lydeffektnivå. https: / /cowi.sharepoint.com/sites/ A project/Shared Documents/ 60-WorkInProgress/ 10-Documents/ ATR-001 Noise Assessment /A Seatwirl - støyvurderinger.docx

68 12 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 5 Beregninger Det er opprettet en digital beregningsmodell i programvaren CadnaA. Havet er modellert som en reflekterende flate, mens terrenget er modellert som absorberende der dette består av mark. Figur 10. Beregningsmodell i CadnaA. Støykilden er plassert i koordinater 59 10'45.9"N 5 28'19.7"E iht. konsesjonssøknaden. Turbinvingene er mellom 15 og 55 m over havoverflaten. Vindturbinen er modellert som en punktkilde 40 m over havet. Figur 11. Vindturbinens dimensjoner Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-001 Noise Assessment/A Seatwirl - støyvurderinger.docx

69 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 13 Lydutbredelse er beregnet iht. ISO med vindhastighet på 8 m/s. For støykilden er det benyttet en tilsvarende frekvensfordeling som vist i Figur 8, men der nivåene er justert opp slik at det totale A-veide nivået er 10 db høyere enn støykilden som er målt. Det gir et samlet lydeffektnivå på 106,2 dba, noe som er valgt for å benytte en konservativ verdi i beregningene. Nivået er da ca 4 dba høyere enn det høyeste lydeffektnivået som er oppgitt i Figur 5, og over 20 db høyere enn det laveste lydeffektnivået (85 db for 750 kw HAWT, se Figur 7). For driftstid er det lagt inn kontinuerlig støy fra vindturbinen hele døgnet. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-001 Noise Assessment/A Seatwirl - støyvurderinger.docx

70 14 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 6 Resultater Med beregningsforutsetningene som beskrevet i kapittelet over, beregnes støysonen for L den 45 db å strekke seg ca 650 m fra vindturbinen. Ingen støyfølsom bebyggelse får nivåer over grenseverdien. Figur 12. Beregningsresultat. Ytterste støysone viser Lden 45 db. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-001 Noise Assessment/A Seatwirl - støyvurderinger.docx

71 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 15 7 Oppsummering Det er beregnet støy fra en vertikalakset vindturbin. Det foreligger ikke støydata for turbinen, og det er derfor gjort vurderinger ut ifra måledata for andre, tilsvarende støykilder. For å sikre at støyberegningene ikke gir for lave nivåer, er det tatt flere valg i favør høyere støyutbredelse: - Støykilden er modellert som en punktkilde som har lik lydutbredelse i alle retninger. Kilden er lagt 40 m over havnivået. - Det er benyttet frekvensdata som er målt fra en annen type vertikalakset vindturbin. Nivåene er justert opp 10 db i hvert frekvensbånd slik at det samlede A- veide lydeffektnivået blir 106,2 dba. Dette er høyere enn det høyeste lydeffektnivået i samlingen av andre VAWT gjengitt i Figur 5, Figur 6 og Figur 7. - For driftstid er det beregnet med kontinuerlig støy hele døgnet. Med de overnevnte premissene, beregnes støysonen L den 45 db å strekke seg til ca strandlinjen 650 m fra vindturbinen. Beregningene viser at ingen støyfølsom bebyggelse får nivåer over L den 45 db. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-001 Noise Assessment/A Seatwirl - støyvurderinger.docx

72 16 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 8 Referanser [1] DEMONSTRASJONSANLEGG søknad SeaTwirl NVE [2] Romero-Sanz, I., Matesanz, A. Noise management on modern wind turbines. Wind Engineering, 2008, 32, [3] Möllerström, Ottermo, Hylander, Bernhoff. Noise Emission of a 200 kw Vertical Axis Wind Turbine [4] [5] ISO : «Acoustics Attenuation of sound during propagation outdoors Part 2: General method of calculation». Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-001 Noise Assessment/A Seatwirl - støyvurderinger.docx

73 DEMONSTRASJO NSA NLEG G BO KN KO M M U NE Ko n s e s j o n s s ø k n a d f o r de m onstrasjon av ve r t i ka l a k s e t f l y te n d e vindturbin 22. a p r il 2020 Marin Energi Testsenter AS 1

74 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING BAKGRUNN Utviklingstrekk innenfor Offshore vindkraft Behov for testing Næringsmessige virkninger i Norge Om Metcentre Om SeaTwirl LOVGRUNNLAG OG NØDVENDIGE TILLATELSER Energiloven Havne og farvannsloven Annet regelverk Kommunale og fylkeskommunale planer Lokalisering Beskrivelse av anlegg og gjennomføring Tekniske data turbin: Kabel Forankringspunkt Prosjektgjennomføring Arealbeslag Nettilknytning Konseptdesign Elektrisk hoveddiagram Sjøkabelen Ilandføring og landanlegg Drift av demonstrasjonsanlegget Avvikling VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Visuelle effekter Sjøkabelen Naturvern og biologiske forhold Fiskeri Skipstrafikk Støy Viktige rekreasjonsområder og kulturminner Avfall og kjemikalier Avvikling

75 1 INNLEDNING Marin Energi Testsenter søker med dette konsesjon for å bygge og drive et demonstrasjonsanlegg for offshore vindkraft i Bokn kommune i Rogaland. Det omsøkte anlegget vil bestå av 1 stk. vertikalakset flytende vindturbin med en effekt på 1 MW, utviklet av det svenske selskapet SeaTwirl. Det søkes om konsesjon for å drive anlegget i inntil 5 år, med forventet installasjon i Q Demonstrasjonsanlegget er lokalisert til et område rett nord for Arsvågen fergeleie i Bokn kommune på et område som i hovedsak er båndlagt til akvakultur. Hovedmålet med prosjektet er å få testet en helt ny, oppskalert vertikalakset flytende vindturbin. Det er ønskelig å benytte lokale / regionale underleverandører i størst mulig utstrekning. Selv om utbyggingen av havvind har skutt fart de siste årene, er det forventet en svært stor vekst videre framover, også i våre nære havområder. Europakommisjonen la i november 2019 fram et veikart for utvikling av havvind fram mot 2050 i Europa. Her skisseres det opptil 450 GW med havvind, hvorav 212 GW i Nordsjøen, og ca. 30 GW i norsk farvann. Per 2020 er det til sammenligning installert ca. 29 GW havvind globalt. For å kunne nå slike mål er det helt nødvendig med utvikling av kostnadseffektive løsninger også for flytende havvind. For å realisere disse planene vil det være behov for innovasjon, utvikling og testing av ny teknologi. Flytende havvind er relativt nytt, og utbygde prosjekter er alle basert på konvensjonelle, horisontalakset turbiner. Det omsøkte prosjektet forventes å kunne bidra til innovasjon gjennom testing og kvalifisering. Den flytende turbinen som skal testes er den første i sitt slag i verden, og vil medføre vesentlig oppmerksomhet. Selv om denne turbinen er forholdsvis beskjeden i størrelse sammenlignet med konvensjonelle havvindturbiner, så er potensialet for teknologien svært stor. Selskapet ser for seg turbiner av denne typen som kan skaleres opp til 30 MW, men da plassert langt fra land. Prosjektet vil bli fulgt opp gjennom et samarbeid mellom SeaTwirl, Marin Energi Testsenter, Norwegian Offshore Wind Cluster, lokalt nettselskap og utdannings- og forskningsmiljøer. Erfaringene fra prosjektet vil være svært verdifulle både for selskapet selv, men også for utviklingen av kostnadseffektiv installasjon, drift- og vedlikehold av flytende havvindinstallasjoner. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler søknaden etter energiloven $ 3.1. Det har vært flere møter med ordfører og rådmann i Bokn kommune (både nåværende og tidligere), og et eget informasjons- og dialogmøte med formannskapet i kommunen. 3

76 2 BAK GRUNN 2.1 Utviklingstrekk innenfo r O ffsho re vindkraft D et h ar d e s i s te 10 år vært en aks el ereren d e u tvi kl i n g av o f f s h o re vi n d. Figur 1 i l l u s trerer d ette. D en ves en tl i gs te d el en av d en n e u tvi kl i n gen h ar vært b as ert p å b u n n f as te i n s tal l as j o n er. Bu n n f as te i n s tal l as j o n er p as s er s vært go d t f o r s ø n d re d el av No rs j ø b as s en get h vo r en s to r d el av o mråd en e h ar h avd yp f ra 20 ti l 70 meter. Fi gur 1. Ut v i k l i n g o f f s h o r e v i n d ( Wi ndeur ope F e b. 2020) E U ko mmi s j o n en p u b l i s erte i n o vemb er 2019 E n ergy Ro ad map hvor de fremholder følgende; «T ra n s f o rmi n g th e E u ro p ea n en erg y s y s tem i s i mp era ti ve f o r rea s o n s o f cl i ma te, s ecu ri ty a n d th e eco n o my. D eci s i o n s b ei n g ta ken to d a y a re a l rea d y s h a p i n g th e en erg y s y s tem o f T o ma ke th e n eces s a ry tra n s f o rma ti o n o f th e en erg y s y s tem i n ti me, th e E U need s mu ch g rea ter p o l i ti ca l a mb i ti o n a n d a g rea ter s en s e o f u rg en cy. I p l an en i n n går Ro ad map f o r O f f s h o re Wi n d i n E u ro p e. Her i n n går en amb i s j o n o m å b ygge i n n ti l 450 GW h avvi n d i E u ro p a i n n en Wi n d E u ro p e h ar f u l gt o p p E U-ko mmi s j o n en s mål gj en n o m en b es ti l l i n g s o m b l e gi tt f ra en ergi mi nis tren e ru n d t No rd s j ø en i j u n i i 2019, o g l aget et s cen ari o 2 f o r en s l i k u tb yggi n g, h vo rav 212 GW i No rd s j ø en o g 30 GW i n o rs ke h avo mråd er (figur 2, under). 1 ht t ps :// ec. eur opa. eu/ ener gy/ s i t es / ener / f i l es / document s / 2012_ener gy_r oadmap_2050_en_0. pdf 2 ht t ps :// wi ndeur ope. or g/ wp-cont ent / upl oads / f i l es / about-wi n d / r e p o r t s / Wi n d E u r o p e-ou r-ener gy-ou r- Fut ure. pdf 4

77 Fi gur 2. Vi s j on f or ha v v i nd i E ur opa i nne n Re f. Wi n d E u r o p e - Ou r E n e r g y, o u r f u t u r e. Ho w o f f s h o r e wi n d wi l l h e l p Eur ope g o c ar bon neut r al 3. F o r å ku n n e n å d i s s e mål en e er d et h el t avgj ø ren d e at o gs å o mråd er med d yp ere van n tas i b ru k gj en n o m f l yten d e tekn o l o gi er, d a s to re b ef o l kn i n gs o mråd er med b eh o v f o r mye mer 3 ht t ps : / / wi ndeur ope. or g/ wp-cont ent / upl oads / f i l es / about-wi n d / r e p o r t s / Wi n d E u r o p e-ou r-ener gy-ou r- Fut ure. pdf 5

78 fornybar energi ikke har tilgang på tilstrekkelig med grunne havområder egnet for bunnfast teknologi. 2.2 Behov for testing Med nye konsepter for flytende offshore vindmøller under utvikling, vil det være behov for testing, gjerne i en periode på 3-5 år. Det er et behov for teknisk å dokumentere at installasjonene tåler komplekse dynamiske forhold med bølger og vind, samt å utvikle analysemodeller og verktøy for tilstandsovervåking av vindturbinen. Det er videre behov for å teste flytende fundamenter og forankringssystemer. Gjennom samarbeid med Norwegian Offshore Wind Cluster 4 og de FoU-miljø som er knyttet til klyngen, vil det bli vurdert mulighet for flere FoU følgeprosjekt. 2.3 Næringsmessige virkninger i Norge I rapporten Havvind (NVE, 2010) 5 er seks kjente konsept for flytende offshore vind beskrevet. Det er verd å merke seg at tre av disse konseptene er norske. Hywind som den første flytende offshore vindturbin er en av disse. Det er grunn til å mene at den sterke norske posisjonen innenfor utvikling av flytende offshore vindkraft skyldes et sterkt offshore kompetansemiljø i Norge, og det faktum at vi har tilgang på dypt vann også på beskyttede lokaliteter. Equinor bygde den første flytende vindparken, Hywind II i Skottland, driftsatt i Sammenstilling skjedde på Stord, og de norske leveransene var på om lag 30 %. I 2022 forventes verdens største flytende vindpark, Hywind Tampen ved Gullfaks og Snorre å være i drift. I juni 2020 åpnet regjering Utsira Nord (1,5 GW) og Sørlige Nordsjø II (3 GW) for storskala utbygging av havvind i Norge. For å opprettholde og bygge videre på den sterke norske posisjonen innen flytende vind er det viktig at det utvikles et norsk hjemmemarked. Det er også viktig at det legges til rette for gode testområder for offshore vind i Norge. Dette vil ytterligere bidra til at norske leverandørbedrifter kvalifiserer seg til leveranser til denne bransjen. Ved installasjon og operasjon av den flytende vindturbinen vil det åpne seg muligheter for lokale bedrifter. Det er behov for en rekke leveranser både i installasjons-, drifts- og vedlikeholdsfasen. Turbinen vil tiltrekke seg stor oppmerksomhet, og det kan forventes betydelig besøk og omtale, med Bokn kommune som vertskommune. SeaTwirl AB har etablert et norsk datterselskap SeaTwirl AS. I Norge har man stort fokus på flytende havvind da det finnes mye kompetanse fra maritim og offshoreindustri. SeaTwirl samarbeider allerede med norske selskap som CoreMarine, Unitech og Energy Innovation, og ønsker samarbeid med mange flere lokale / regionale bedrifter knyttet til

79 produksjon av komponenter, montering, forankring og installasjon, drift- ettersyn og vedlikehold av pilotturbinen. Det er dialog med bedriften High Comp lokalisert i Bokn kommune om mulig samarbeid og leveranser av komponenter til generatorhus, tårn og en del mindre komponenter. SeaTwirl er også i dialog med GCM Maritime som kan hjelpe til med sammenstilling og marine operasjoner fra sin base i Gismarvik. Selskapet har også vært i kontakt med bl.a. Randaberg Industrier, Westcon, NorSea Group, SRI Services m.fl. for leveranser og samarbeid, og kommer til å kontakte ytterligere framover. 2.4 Om Metcentre Basert på (den gang) Statoils etablering av Hywind på Karmøy og innspill fra sentrale industriaktører tok Karmøy Kommune initiativ til å etablere en prosjektgruppe januar 2007 for å se på mulighet for å tilby ulike aktører et helhetlig testanlegg for marin fornybar kraftproduksjon på Karmøy. Medlemmene i prosjektgruppen var Haugaland Kraft, Lyse Energi, Fred Olsen, Statoil, Karmøy Kommune og Rogaland Ressurssenter. I desember 2009 ble Marin Energi Testsenter AS etablert. Selskapet har følgende eiere: Karmøy Kommune, Haugesund kommune, Utsira Kommune, Haugaland Kraft AS, Polytec og Rogaland Ressurssenter AS. Metcentre har som forretningside å tilby optimale testforhold for marin energiproduksjon, samt gi utviklingskraft til ny teknologi og kommersialisering av denne. Metcentre har allerede oppnådd internasjonal status og betjener et internasjonalt marked for fullskala testing innenfor marin energiproduksjon gjennom oppnåelse av følgende strategiske målsetninger: METCentre fremstår som det fremste nasjonale testanlegg for utprøving og fullskalatesting av anlegg for produksjon av marin fornybar energi, primært for bølgekraft og havvindmøller. METCentre er i ferd med å etablere seg som det foretrukne testanlegg innenfor flytende offshore vind internasjonalt. METCentre skal bidra til økt forskningsaktivitet innenfor bransjen marin energi teknologi. METCentre skal bidra til norsk næringsutvikling innenfor offshore vind. Testsenteret tilbyr plass, tjenester og fasiliteter til industriaktører som har behov for å teste sin teknologi innenfor marin energi produksjon. Utleie av infrastruktur og tilknytningspunkt med konsesjon er hovedvirksomhet, mens øvrige tjenester tilpasses behovene til den enkelte kunde: 7

80 Utleie av tilknytningspunkter og kapasitet på kabel med nettilknytning. Bistand ved installasjon av fundamenteringer og/eller forankringspunkter Naturdata (vind, bølge, strøm) Tilgang til lokaler for kontor, prosjektmøter, utstyr, verksted, lager o.l Transporttjenester Leie av utstyr og personell Formidling av marine operasjoner Formidling av vedlikeholdstjenester og driftstjenester Formidling av underleverandører for konseptvurdering, konseptutvikling, bygging og testing. I tillegg til Hywind I har testsenteret levert infrastruktur og testsite til Makanis flytende kite 6, som ble testet sommeren Testsenterets internasjonale annerkjennelse ble med dette understreket: Et miljø som opererte i California og på Hawaii valgte Metcentre for sin uttesting! Tilbakemeldingen fra Makani var svært gode. Hadde de en utfordring, var det kort vei til selskap og kompetanse som kunne rykke ut og hjelpe de. Sommer 2021 installerer Stiesdal Offshore Technologies sitt flytende konsept, og i 2022 betongflyteren OO-Star av Dr. Techn. Olav Olsen som har fått 25 millioner Euro i finansiering gjennom det Norwegian Offshore Wind Cluster initierte Horisont 2020-prosjektet Flagship 7. I sistnevnte prosjekt er totalbudsjettet på godt over 500 millioner, og mer enn 70 % av leveransen er fra norske selskap

81 Figur 3. Ulike teknologier til uttesting på METCentre 2.5 Om SeaTwirl SeaTwirl er et svensk aksjeselskap som ble dannet 23. februar 2012, og aksjene er notert på Nasdaq First North Growth Market under det korte navnet STW. Selskapet har hovedkontor i Göteborg med besøksadresse Lilla Bommen 2, etasje 5, SE Göteborg og postadresse Erik Dahlbergsgatan 11A, Göteborg. SeaTwirl utvikler en flytende vindturbin som er tilpasset sjøforholdene uten kompromisser. Konstruksjonen skiller seg betydelig fra tradisjonelle vindturbiner hovedsakelig gjennom en vertikalakset turbin. Vindturbinen består i hovedsak av tre deler: turbin, generatorhus og flyter (etter et sparbøyekonsept). Turbinen og sparbøyen sitter sammen og roterer som en enhet der sparbøyen bidrar med oppdrift og stabilitet. Siden vannet bærer hele turbinens vekt, reduseres belastningen på hovedlageret, som da ikke trenger å ta vekten fra selve turbinen eller momentet fra vinden. Sistnevnte gjør det mulig å plassere lageret mye lavere, noe som senker tyngdepunktet samtidig som det gjør drift og vedlikehold tilgjengelig uten å klatre i tårnet. Den vertikalaksete turbinen er også uavhengig av vindretningen, noe som betyr færre bevegelige deler og dermed mindre behov for vedlikehold. På sikt vil SeaTwirls unike design føre til både lavere produksjonskostnader og lavere drift- og vedlikeholdskostnader, og dermed lavere totale kostnader. I 2015 installerte SeaTwirl S1, en enhet på 30 kw utenfor Lysekil og verifiserte dermed konstruksjonen i et marint miljø. Anlegget har nå vært i drift i over fem år, noe som har gitt selskapet svært viktige erfaringer og tillit til at strukturen er i stand til å operere i et krevende marint miljø. Selskapets plan er å bygge kunnskap underveis mot fullskalaanlegg ved å utvikle flere enheter der neste trinn er SeaTwirl S2, en fullskalaenhet på 1MW. 9

82 I 2019 mottok SeaTwirl finansiering innenfor EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020 i form av SME fase 2-finansiering på 2,48 millioner euro. Disse pengene brukes til detaljert design og kommersialisering av SeaTwirls S2-prosjekt. Generell informasjon om SeaTwirls Technology Ettersom SeaTwirls vindturbin er vertikalakset, er den uavhengig av endringer i vindretningen. En tradisjonell vindturbin må snu turbinen når vindretningen endres for å maksimere utnyttelsesgraden. SeaTwirls løsning trenger heller ikke å vri («pitche») vingene for å tilpasse seg variasjoner i vindhastighet. Dette betyr at SeaTwirl inneholder færre bevegelige deler, noe som igjen reduserer behovet for vedlikehold. Når man installerer bunnfast vindkraft til sjøs, trengs det store installasjonsfartøy. Vindturbinen installeres deretter i seksjoner. Installasjonen av SeaTwirls løsning vil være enklere fordi hele anlegget kan sammenstilles i havn og deretter transporteres ut og installeres som en enhet. På grunn av den enkle forankringen blir påvirkningen på miljøet på havbunnen også minimert. I tillegg kan SeaTwirls flytende vindturbiner flyttes forholdvis enkelt hvis installasjonsstedet av en eller annen grunn må endres. Ifølge tredjepartsrapporter 8 kan vertikalakset vindturbiner bygges større enn tradisjonelle vindkraftverk. Bygging av store anlegg kan gi flere stordriftsfordeler, inkludert vedlikehold, kabler og forankring. SeaTwirls store roterende masse gir også anlegget en jevn rotasjonshastighet til tross for variasjoner i vinden, og den stabiliseres ved å fungere som et svinghjul. På denne måten kan leveranse av strøm skje jevnere, med redusert flimmer på strømnettet, som i dag er en vesentlig utfordring med vindkraft. 8 F. Ottermo & H. Bernhoff. An upper size of vertical axis wind turbines. 10

83 3 LOVGRUNNLAG OG NØDVENDIGE TILLATELSER 3.1 Energiloven Etter avklaringsmøte med Olje og Energidepartementet 5/ ble det klart at søknaden skal sendes i henhold til Energiloven $ 3.1 Konsesjonsplikt for elektriske anlegg, med NVE som konsesjonsmyndighet. Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon. Det samme gjelder ombygging eller utvidelse av bestående anlegg. Departementet fastsetter ved forskrift hvor høy spenning eller hvilken installert effekt et elektrisk anlegg skal ha for at første ledd får anvendelse. Departementet kan ved forskrift fastsette unntak fra konsesjonsplikt eller nærmere angitte begrensninger for konsesjonsfrie anlegg. For vindkraftverk på land setter energilovforskriften grensen for når anlegget må ha konsesjon til 1 MW installert effekt eller mer enn fem vindturbiner. Konsesjonspliktige anlegg behandles av NVE i henhold til energiloven, og alle deler av tiltaket skal beskrives i søknaden. I forskrift om konsekvensutredninger av går det frem at det må utarbeides melding og konsekvensutredning (KU) for vindkraftverk med installert effekt > 10 MW. Vindkraftverk med en installert effekt 10 MW omsøkes i henhold til energiloven 3-1. Er det ikke krav om melding og KU etter plan- og bygningsloven, skal vesentlige konsekvenser av tiltaket likevel beskrives grundig som en del av konsesjonssøknaden. Øvrige lovverk Vindkraftverk må også avklares i henhold til andre lovverk som for eksempel kulturminneloven, forurensningsloven og naturmangfoldloven. 3-2.Innholdet i søknader om konsesjon for elektriske anlegg Søknad om konsesjon for elektriske anlegg skal så langt det passer omfatte følgende punkter: a) Beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet, samt eierforhold. b) Teknisk og økonomisk beskrivelse av anlegget, herunder den fysiske utførelse av anlegget og eventuelle hjelpeanlegg som veier mv. c) Anleggets innpassing i energiplan. d) Planlagt tidspunkt for påbegynnelse og fullførelse av anlegget

84 e) Redegjørelse for den landskapsmessige tilpassing med nødvendig tegnings- og kartunderlag. f) Innvirkning på allmenne interesser og mulige avbøtende tiltak. g) Resultat av eventuelle konsekvensutredninger h) Innvirkning på private interesser, herunder grunneieres og andre rettighetshaveres interesser i) Behov for tillatelser etter annen lov, herunder forholdet til kommunale planer hjemlet i plan- og bygningsloven. 0 Endret ved forskrifter 14 des 2001 nr (i kraft 1 jan 2002), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010). Metcentre søker med dette om konsesjon etter Energilovens 3.1 for å bygge og drive 1 stk. demonstrasjonsanlegg for en vertikalakset flytende offshore vindturbin med installert effekt på 1 MW. Dette er et demonstrasjonsanlegg med en begrenset virketid på inntil 5 år. Vesentlige konsekvenser av utbyggingen er belyst. 3.2 Havne og farvannsloven Havne- og farvannsloven av regulerer bruk av farvann og krav til tillatelser for tiltak i farvann. Havne- og farvannslovens 27 fastsetter hovedregelen om plikt til å innhente tillatelse fra myndighetene før iverksettelse av ethvert tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet. Fra havne- og farvannslovens ledd siteres: Tiltak som nevnt i første ledd som skal settes i verk i hovedled eller biled eller for øvrig utenfor kommunens sjøområde, krever i stedet tillatelse fra departementet. Det samme gjelder tiltak som skal settes i verk innenfor kommunens sjøområde, men som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i hovedled eller biled. Søknader om tillatelser med hjemmel i havne- og farvannsloven vil bli sendt Kystverket. Dette vil bli gjort under forutsatt godkjent konsesjon. 3.3 Annet regelverk I tillegg til Havenergiloven og Havne- og farvannsloven, vil følgende lover gjelde for dette tiltaket: Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Losloven Lov om tilsyn med elektriske anlegg Lov om kulturminner Arbeidsmiljøloven Naturmangfoldloven 12

85 3.4 Kommunale og fylkeskommunale planer Utbyggingen vurderes opp mot følgende fylkeskommunale og kommunale planer: Fylkesdelsplan for kystsonen i Rogaland, vedtatt og fortsatt gjeldende 10. Planen gjelder for 100-meterssonen langs sjøen og sjøområdene ut til grunnlinja. Planen samordner både bruks- og verneinteresser. Hovedtema som er behandlet i fylkesdelplan for kystsonen er naturvern og biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminner, utbygging i kystsonen, fiske, havbruk, taretråling, skjellsand, sand-, grus- og pukkressurser, sjøverts infrastruktur og totalforsvarsinteresser. Kommuneplan for Bokn kommune , vedtatt Denne planen er Bokn kommunes overordnede strategiske styringsdokument og omfatter en arealdel og en samfunnsdel. I kommuneplanens samfunnsdel er det i kapittel for næringsliv og viktige satsningsområder formulert følgende: «Kommunen har i utarbeidinga av næringsplanen kome fram til følgjande strategiske næringar: Sjøretta verksemder/tenester Industri Akvakultur Landbruk Stedsuavhengige arbeidsplasser Regionen har en rekke bedrifter med kompetanse innenfor offshore olje- og gass. Metcentre ønsker å bidra til at mange av disse kan benytte denne kompetansen også innenfor fornybar energiproduksjon, herunder omsøkte installasjon. Regional plan for Energi og klima Her heter det blant annet følgende relevant i denne sammenheng: Rogaland skal produsere 4 TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent innen 2020 Rogaland skal innen 2020 redusere sitt utslipp av klimagasser med til tonn CO2-ekvivalenter (når stor-industrien er holdt utenfor). Under «Fornybar energi uten klimagassutslipp» her det følgende: Planen legger opp til økt satsing på fornybar energiproduksjon fra vind og vann

86 4 Lokalisering Testanlegget er planlagt installert i Bokn kommune i Rogaland, ved sør-østlige del av øyen Vestre Bokn, beskyttet mot storhavet, rett nordøst for fergeleiet Arsvågen på sambandet Mortavika-Arsvågen på E39. Lokaliteten er avsatt til akvakultur, men benyttes per i dag ikke til formålet. Det er inngått avtale med rettighetshaver Grieg Seafood om benyttelse av lokaliteten for en begrenset tidsperiode. Figur 4. Angitt plassering i Bokn kommune Den planlagte posisjonen er (i henhold til WGS84): TURBIN- POSISJON UTM sone 33 UTM sone 33 EU 89 EU 89 mn me breddekoordinat lengdekoordinat ʹ ʺ 5 28ʹ ʺ 14

87 Radius 125 m Fi gur 5. An g i v e l s e a v mo r i n g e r og he ns y ns s one i r a di us f r a t ur bi ne n Fi gur 6. Mo r i n g e r o g k a b e l i t o p o g r a f i s k k a r t Fi gur 7. Ov e r s i k tsbi l de pl a s s e r i ng i Rog a l a nd 15

88 5 Beskrivelse av anlegg og gjennomføring 5.1 Tekniske data turbin: Nominell effekt: 1 MW Høyde over sjø: 55 m Dybde konstruksjon under sjø: 80 m Dybde forankring (minste - største): ca 0 - ca 130 m Forflytningsområde konstruksjon - radius: 12 m Avstand til nærmeste bygg: 820 meter Overføringsspenning til land: 22 kv Sikkerhetssone i radius fra turbin: 125 m Anlegget vil bli merket i henhold til gjeldende regelverk for skipsfart og luftfart. Figur 8. SeaTwirl S2 Flytende vertikalaksede vindturbin. Målsatt i centimeter. 16

89 5.2 Kabel Kabelen som planlegges brukt er en 66 kv dynamisk høyspentkabel. Kabelen leveres av det norske selskapet UNITECH Energy Group og er en ny type kabel som reduserer installasjonskostnadene ved å minimere behovet for flytende elementer. Kabeldiameteren er 113,9 mm. 5.3 Forankringspunkt Forankringssystemet er av typen "catenary mooring" og består hovedsakelig av 3 forankringslinjer (kalt A1, A2 og A3 i skissene nedenfor). Figur 9. Ankerlinene går ut til bøyer som er innenfor en radius på 90 meter ut fra sentrum av installasjonen, og deretter skrår ned til anker på havbunnen. Siden forankringsline A2 (fig. 5 side 15) blir liggende på grunt vann, ønsker vi å se på muligheten for å plassere dette forankringspunktet på land. Videre undersøker vi muligheten for å erstatte ankere med vekter i form av en kjetting for å forenkle installasjonen og redusere risikoen for at bunnen ikke er egnet for ankere der anker for ankerlinjene A1 og A3 (fig. 5 side 15) er plassert. 17

90 De foreslåtte posisjonene for de tre ankrene er: Ankare UTM sone 33 mn UTM sone 33 me EU 89 breddekoordinat EU 89 lengdekoordinat A ʹ ʺ 5 28ʹ ʺ A ʹ ʺ 5 27ʹ ʺ A ʹ ʺ 5 28ʹ ʺ Figur 10. Forankringsline L2 Figur 11. Forankringsline L3 til høyre og L1 nederst til venstre 5.4 Prosjektgjennomføring Installasjonene offshore vil bli bygget og montert ved land og slept ut fra et verft i området ved hjelp av slepebåter. Det vil bli inngått egne avtaler for dette. Installasjon vil bli gjennomført av en passende aktør med relevant erfaring, helst fra nærområdet. Detaljerte planer for dette framlegges for Metcentre for godkjenning. 5.5 Arealbeslag Sikkerhetssone eller aktsomhetssone vil bli fastsatt av Kystverket i forbindelse med søknad om oppankring etter havne- og farvannsloven. Basert på praksis fra Hywind er det forventet at det vil bli etablert en hensynssone på 125 meter i radius rundt installasjonens sentrumspunkt, se figur 5 s. 15. Hensynssonen etableres for å unngå kontakt med de roterende bladene, samt de tre bøyene i forankringssystemet. 18

91 5.6 Nettilknytning Det har vært kontakt med Haugaland kraft om nettilknytning. De stiller seg positive til planen. Det er inngått en avtale med Haugaland kraft for salg av strømproduksjonen fra turbinen (se vedlegg). Det er tilgang til en nyoppgradert 22 KV nettforsyning med god kapasitet med gunstig plassering (se figur 12, under). Figur KV nettforbindelse med god kapasitet (lilla) Konseptdesign Kabelanlegget er planlagt for en 5 års demonstrasjonsperiode, hvoretter anlegget tas ut av drift og materialene fjernes. Vindturbinen er planlagt ca m fra kystlinjen og tilkoblet det elektriske fordelingsnettet i en eksisterende 22 kv nettstasjon med en sjøkabel. Sjøkabelen forventes å bli fremført helt til koblingsstasjonen og har en ca. trace lengde på 980 m fordelt på: 270 m fleksibel kabel ved vindturbinen 650 m kabel på/i sjøbunn m på land til nettstasjonen 13 Samme kabeltype anvendes for den fleksible og fikserte lengde da samlet rute er mindre enn 1 km. 19

92 Figur 13. Demonstrasjon site plan Elektrisk hoveddiagram Nettilkoblingen av den 1 MW vindturbinen planlegges utført i henhold til det elektriske enlinjeskjema under. Den endelige utforming og detaljer vil bli avklart i prosjekteringsfasen, hvor også det lokale nettselskap vil bli rådført. Figur 14 Enlinjeskjema 20

93 5.6.3 Sjø kabe le n V i n d tu rb i n en s maks i mal e p ro d u ks j o n er 1 MW, s varen d e ti l en s trø m 26 A ved ef f ektf akto r co s = 0, o g 22 kv d ri f ts s p en n i n g. Gru n n et d en b es kj ed n e s trø mmen er kab el en s l ed erd i men s j o n i kke b es temt av d en maks i mal e o verf ø ri n gs evn en. D et s kal s i kres at l ed ern e h ar ti l s trekkel i g s to r ko rts l u tn i n gs h o l d b arh et. Ko rts l u tn i n gs n i vået p å d en eks i s teren d e n etts tas j o n en er i kke o p p gi tt, men u tf ra en an tagel s e o m at 22 kv ko b l i n gs an l egget er ko n s tru erte f o r 20 kv, 1s ko rts l u tn i n gs n i vå 14 kan l ed ertverrs n i ttet an tas i s tø rrel s es o rd en 240 mm² Al el l er 150 mm² C u j f. tab el l ti l h ø yre. E n mu l i g ko n s tru ks j o n av 22 kv s j ø kab el en er o p p gi tt i tab el l en under. D en en d el i ge u tf o rmi n g vi l b l i f as tl agt n år l everan d ø ren av kab el an l egget er val gt. Tabl e 1. ABB C a b l e - Ti l l at t kor t s l ut ni ngs s t r øm Tabel l 2. Ka be l t y pe r Kabe ltype r 22 kv kab el en vi l være et 3-lederkabel med stålarmering som gir mekanisk beskyttel se samt si kre ti l strekkel i g mekani sk styrke i f orbi ndel se med utl egni ngen av kabel en. Fle ksibe l Fikse r te Fri tt hengende mel l om den fl ytende vi n d t u rb i n en og s j øb u n n en prosj ektert for vedvarende dynami sk stresspåvi rkni nger i dri ftsperi oden. Leder i sol asj on: XLPE el l er EPR (bedre egen s ka p er mh t. va n n i s o l a s j o n, men tyngre og pri smessi g dyrere. Cu l eder: S tørre utmattel ses hol dbarhet i f orhol d ti l dynami ske påvi rkni nger. Høyere pri s. To l ag gal vani serte stål armeri ng. Omt r en t l i ge d i men s j o n er : Ø mm, kg/ m. Ut l a g t p å h a v b u n d e n e n t e n n e d s p y l t i ca. 1-2 m d yb d e el l er b es kyt t et med rør, sten el l er betongmadrasser f or at fi kse kabel ens pl asseri ng. Leder i sol asj on: XLPE AL l ed er e: Al er o f t es t mes t ø ko n o mi s k attrakti vt. Et l ag gal vani serte stål armeri ng Omt r en t l i ge d i men s j o n er : Ø mm, kg/ m 14 Det t e s k a l avkl ar es nær mer e med el-sel skapet 21

94 Fe il! Fant ikke r e f e r anse kilde n. Fe il! Fant ikke r e f e r anse kilde n. vi s er en mu l i g ko n s tru ks j o n av d e d yn ami s ke kab ler s o m even tu el t kan an ven d es f o r d et f l eks i b l e o g f i ks erte kab el an l egg. E t tverrs n i tt av kab el en er o gs å i l l u s trerte i figuren ti l h ø yre. Fi gur. 15 Tv e r r s ni t t av k abe l D et o vero rd n ed e p ri n s i p p et f o r kab el i n s tal l as j o n en ved V AWT er i l l u s trert under. Fi gur 16. Fl eks i bel t kabel ar r angement ved VAWT Den f l eks i b l e s j ø kab el en vi l være f ri tth en gen d e mel l o m vi n d tu rb i n en o g s j ø b u n n en. S p es i el t p ro s j ekterte f l yteel emen ter i n s tal l eres mi d tvei s f o r å s i kre at kabel en i kke o verb el as tes ved overbøyning. Den f l eks i b l e kab el en vi l h a s u p p l eren d e mekan i s k b es kyttel s es rø r i n s tal l ert p å d en l en gd e h vo r kab el en vi l være i b evegel s e n år vi n d tu rb i n en f l ytter s eg verti kal t el l er h o ri s o n tal t. Pri n s i p p en e f o r et even tu el t f rako b l i n gs arran gemen t av s j ø kab el en i ti l f el l e av en av f o ran kri n gs an kern e s vi kter vi l b l i f as tl agt i d en d etal j erte p ro s j ekteri n g av an l eggets u tf o rmi n g. O vergan gen mel l o m d en f l eks i b l e o g f i ks erte s j ø kab el en s i kres ved en s aml emu f f e h vo r l ed ern e, d en f i b ero p ti s ke kab el en o g armeri n gen s ammen ko b l es. S j ø kab el mu f f en kan en ten 22

95 u tf ø res s o m en f ab ri kks mu f f e el l er s o m en s aml emu f f e s o m s kal etab l eres o f f s h o re p å et s ki p o g n ed l egges p å h avb u n d en. F ab ri kks mu f f en kan u tf ø res med s to rt s ett s amme d i ameter s o m kab l en e o g med s amme trekks tyrke. O mko s tn i n gen e ti l typ e o g u tvi kl i n gs tes t av d e to kab el typ ene, s amt en s p es i el t d es i gn et s aml emu f f e vi l være b etyd el i ge. V i d ere vi l p ro d u ks j o n s o mko s tn i n gen e f o r d e rel ati ve ko rte l en gd en e være u f o rh o l d s mes s i ge h ø ye ( d a s tarto mko s tn i n ger o g ru ti n e i f ab ri kken er s to rt s ett u avh engi g av kab el l en gd en ). D ette kan f ø re ti l, at d et p ga. d en ko rte kab el l en gd e er ø ko n o mi s k attrakti vt at d en f i ks erte kab el s eks j o nen o gs å u tf ø res med et f l eks i bel t kab el d es i gn. Fi gur 17 Hang-of f f or fiksering av sj økabel E tterf ø l gen d e an tagel s er er gi tt at s j ø kab el en p ro d u s eres o g l everes i en s aml et lengde b es tåen d e av en f l eks i b el kab el s eks j o n, f ab ri kks s aml emu f f e, f i ks ert kab el s eks j o n. ( E l l er i en s aml et l en gd e med en f l eks i b el kab el ko n s tru ks j o n ). Utl eggi n g o g d en en d el i ge p l as s eri n g/ b es kyttel s e av kab el an l egget vi l s to rt s ett være u en d ret s å l en ge d en f l eks i b l e kab el ko n s tru ks j o n b ru kes f o r h el e s j ø kab el an l egget. D en f i ks erte s j ø kab el en i n s tal l eres i el l er p å h avb u n n en, o g vi l en ten b l i n ed gravet ( n ed s p yl t) el l er b es kyttet med b eto n gmad ras s er, b es kyttel s es rø r el l er s to n eb acks p l as s ert o ver o verf l atel agt kab el. I s p es i el l e ti l f el l er kan et s u p p l eren d e b es kyttel s es rø r b l i an f ø rt. Pri n s i p p en e o g et f o rel ø p i g arran gemen t er vi s t u n d er. V al get av i n s tal l as j o n s meto d e s kal o gs å ti l go d es e at d ette er et d emo n s tras j o n s p ro s j ekt med en b egren s et vari gh et. E n enkel f j ern i n g av an l egget b ø r d erf o r p åten kes. Krav f ra f i s keri o rgan i s as j o n er b ø r l i kel ed es overveies Ilandføring og landanlegg L an d i n n taket ten kes u tf ø rt ved et PE-rø r n ed gravet o g s i kret i go d ti d f ø r s j ø kab el en i n s tal l eres. PE-rø ret vi l gi et s i kkert i n n trekk o g b ø r n ed graves ti l en van n d yb d e ca. 1 m u n d er d et maks i mal e i s d ekke 15 h vo r PE rø ret er d et mo n tert en b el l-mo u th f o r at ku n n e mo tta s j ø kab el en u n d er i n n trekn i n gen. 15 Dette for å sikre a t stø rre isfo rm a sjo n e r ikke ka n ko m m e i ko n ta kt o g ska d e sjø ka b e le n. 23

96 Fi gur. 18 I l l us t r as j on av l andi nnt ak s j ø Kab el an l egget p å l an d vi l b l i etab l erte i en åp en kab el grav med ti l s trekkel i g n ed gravn i n gs d yb d e f o r å gi ti l s trekkel i g b es kyttel s e. E n f o rel ø p i g ko rri d o r er s ki s erte i f i gu r 19. Det er i kke tatt h en s yn ti l even tu el l e eks i s teren d e kab l er i o mråd et. Kab el en vi l b l i u ttru kket p å kab el ru l l er o g ti l d ekket med s an d f yl l f o r d e f ø rs te ca m, h vo retter kab el en vi l bli tru kket gj en n o m et PE-rø r s o m p åb egyn n es ca. 5 m f ra van n kan ten. PE-rø ret i n s tal l eres o g ti l d ekkes i go d ti d f ø r kab el en s kal i n s tal l eres. L en gd en av PE-rø ret er o mtren t 50 m, men vi l være b es temt av h avb u n n en s dybde. Fi gur 19. Kor r i dor f or landk abel. 5.7 Drift av dem onstrasjonsanlegget D emo n s tras j o n s an l egget vi l være u b eman n et o g vi l b l i f j ern s tyrt f ra l an d av S eat wi rl. Metcen tre vi l ku n n e ti l b y avtal er med l o kal e aktø rer etter ø n s ke f ra S eat wi rl. F. eks.: Bas e/ l ager Mekan i s ke arb ei d V ed l i keh o l d s arb ei d D ri f t o g o vervåki n g Båttran s p o rt 24

97 5.8 Avvikling Det er forventet at SeaTwirl vil ha behov for å teste sin enhet i en periode på 3-5 år. Det vil bli inngått avtale med SeaTwirl hvor krav til fjerning blir beskrevet. Ettersom enheten er flytende, forventes det å være forholdvis enkelt å gjennomføre. 6 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 6. 1 Visuelle effekter Vindturbinen vil være relativt nært opptil land og vil være synlig særlig for alle som ferdes langs E39. Med en høyde på 50 meter over havoverflaten, vil det sammenlignet med konvensjonelle turbiner på land, som har en maksimal høyde på opptil 200 m, være en begrenset visuell effekt. Siden dette er en vertikalakset turbin, så vil vingespennet være mye mindre enn for en tilsvarende horisontalakset turbin. Det er få boliger i nærheten. Nærmeste fritidsbolig er ca. 820 meter fra turbinen. For å gi et inntrykk av hvordan det vil se ut når turbinen installeres på angitte lokalitet så er det produsert en visualiseringer (figur 20, 21, og 22 under). De to første visualiseringene er basert på bilder fra Google Maps, mens den siste er basert på et privat bilde. Figur 20. Utsikt fra E39 mot installasjonen 25

98 Fi gur 21. Utsikt til turbinen fra E39 i samme siktlinje - som nær meste f r i ti dsbol i g ( og med z oom). Fr i ti dsbol i gen l i gger noe høy e r e og l e ng r e f r a v e i e n ( s e f i g ur 4, s i de 1 4 ), s å ut s i k t e n de r f r a bl i r me r ov e nf r a, og de mpe r de r f or de n v i s ue l l e ef f ekt en noe s a mme nl i gne t me d de nne i l l us t r a s j one n. Fi gur 22. Turbinen sett fra sør-sør vest f r a Ar svågen f er gel ei e ( se i nnf el t si ktl i nj e). 6.2 Sjø kabe le n Geo tekn i s ke/ f ys i s ke u n d ers ø kel s er av s j ø b u n n en s kal gj en n o mf ø res f ø r u tl eggel s es meto d er o g d en p erman en te i n s tal l as j o n / b es kyttel s e av s j ø kab l er b es temmes. Un d ers ø kel s en e vi l b es tå av C PT o g u ttak av b o rep rø ver ca. f o r h ver m, h vo r eget f o ku s / d etal j eri n gs grad s kal l i gge ved l an d i n n taket. V an n d yb d en o g b es kaf f en h eten av 26

99 sjøbunnen i 1-2 m dybde bør bli fastlagt. Eventuelle UXOer og større stein/klippeformasjoner vil bli identifiserte. Miljøpåvirkningen vil i hovedsak være begrenset til boreprøver (1-3 m) for kablene som vil bli uført parallelt med undersøkelsene som er nødvendige for prosjektering av forankringsarrangementet for turbinens anker. Sjøkabelen kan installeres med to mulige metoder A. Installeres fra kabeltrommel/karusell på kabelutlegningsfartøyet KUF B. Installeres fra kabeltrommel plassert på land Den operasjonelle installasjonsperioden vil være den samme og kan utføres innenfor følgende tidsramme. 16 Mobilisering, 1 dag Opprensning av havbunden langs korridoren (PLGR), 1 dag Utrekning/overflatelegning, 1 dag Kabelinntrekk til vindturbinen, 1 dag Nedgravning/kabelbeskyttelse, 2-10 dager 6.3 Naturvern og biologiske forhold Det er i henhold til tidligere omtalte fylkesdelplan for kystsonen ikke registrert spesielle vernebehov for naturvern og biologisk mangfold i konsesjonsområdet. Dette samsvarer godt med at lokaliteten allerede er godkjent for akvakultur, og vil bli benyttet til dette formålet etter at testperioden er over. Dette er en installasjon som er av begrenset omfang både i utstrekning, og i tid. Direkte miljøpåvirkning vil trolig i hovedsak dreie seg om installasjonen av forankringspunktene. Hvorvidt dette vil medføre mer belastning på miljøet enn oppdrettsanlegget som har vært forankret på samme lokalitet, er vanskelig å fastslå. Forankringspunktene vil kunne påvirke marin bunnfauna, men omfanget vil etter vårt syn være begrenset. Selve turbinens påvirkning på fugl og marine dyr forventes å være svært begrenset. Men, siden en slik turbintype - av en slik størrelse ikke har vært installert i sjø tidligere, så er det usikkerhet knyttet til miljøpåvirkningen. Man tror at sjøfugl kan være mindre utsatt for en vertikalakset turbin, sammenlignet med en tradisjonell horisontalakset turbin ettersom bladene hele tiden befinner seg på en nær opptil konstant høyde, og roterer langsommere enn en horisontalakset turbin. Følgeforskning på en slik installasjon vil kunne gi verdifull informasjon. Siden det er et maskineri med bevegelige deler, med tilhørende hydraulikk og smøredeler, er det fare for mindre lekkasjer av smøremidler, men dette anses ikke som en vesentlig fare. 16 Væravhengig installasjonen med flytere vil kreve mindre vind/bølger og strøm. 27

100 D en f l eks i b l e, f ri tth en gen d e kab el en mel l o m vi n d tu rb i n en o g s j ø b u n n en vi l p åvi rke d et mari ti me l i v p å s amme måte s o m an kerkj ed en e s o m h o l d er f as t vi n d tu rb i n en. D et er i p eri o d en gj o rt o mf atten d e mi l j ø s tu d i e av vi rkn i n gen av u tb yggi n g av vi n dkraf tverken e Ho rn s Rev o g Nys ted ( 2006) 17. Ho rn s Rev l i gger i No rd s j ø en V es t f o r Jyl l an d, men s Nys ted l i gger i Øs ters j ø en. Ho rn s Rev vi l d erf o r være d en av d i s e p arken e s o m vi l være mes t s ammen l i gn b ar med tan ke p å b i o l o gi s ke f o rh o l d. Parken Ho rn s Rev b es tår av 80 b u n n f as te vi n d mø l l er h ver p å 2 MW. Utb yggi n gen b l e gj o rt i 2002, o g mi l j ø s tu d i en kartl egger s ål ed es f o rh o l d en e b åd e f ø r o g etter u tb yggi n g. Res u l taten e f ra u n d ers ø kel s en er o p p s ummert s l i k: Tabel l 3. Sammenstilling av de v i k t i g s t e r e s ul t at e r f r a mi l j øov e r v åk i ng s pr og r amme t t i l Hor ns Re v og Nys t e d vi ndmøl l epar ker. 6.3 Fiskeri S i d en l o kal i teten al l ered e er regu l ert ti l akvaku l tu rf o rmål, o g d et er s n akk o m en i n s tal l as j o n s o m er b egren s et i ti d ti l 3-5 år, s å an tas d ette å ikke være en ves en tl i g ko n f l i kt. D et vi l ku n n e ti l l ates f i s ke med f. eks. tei n er o g garn i o mråd en e ru n d t tu rb i n en, med u n n tak av en akts o mh ets s o n e p å ca. 125 m fra i n s tal l as j o n en s s en trum. D et må o gs å tas h en s yn ti l an kerl i n e o g kab el. 17 Ha v mø l l e p a r k e r o g mi l j ø e t Er f ar i nger f r a Hor ns Rev og Nys t ed, Udgi vet af Ener gi s t yr el s en, November

101 Det er i to omganger tatt initiativ fra utbygger om dialogmøte med Fiskarlaget Vest. Invitasjonen er p.t. ikke besvart. 6.4 Skipstrafikk Siden lokaliteten er regulert til akvakulturformål så anses ikke dette å være en konflikt. Installasjonene vil bli forskriftsmessig merket. 6.5 Støy Støy fra vertikalakset vindturbiner anses generelt noe lavere enn tilsvarende horisontalakset vindturbiner 18. Gitt størrelse, bakgrunnsstøy fra sjø og en avstand på mer enn 800 meter til nærmeste fritidsbolig, så anses ikke støy som en vesentlig utfordring. Turbinen vil også være plassert utenfor en til tider sterkt trafikkert E39, som vil kunne oppfattes som en vesentlig mer dominerende støykilde. Ettersom SeaTwirl S2 er en pilot som skal testes - og følgelig ikke driftsatt, er det ikke tilgjengelige fysiske måledata som angir støynivået fra turbin. Men, SeaTwirl har ved hjelp av konsulentselskapet COWI gjennomført en analyse basert på tilgjengelig informasjon, og beregnet lydutbredelsen fra turbinen på aktuell lokalitet (COWI - Jan Olav Owren, 2021). Beregningene viser at ingen støyfølsom bebyggelse får nivåer over Lden 45 db, som er den angitte grenseverdi for vindturbiner (jf. Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016). T-1442 kommer bl.a. til anvendelse ved etablering av ny, støyende virksomhet, der T-1442 angir anbefalte grenseverdier for ulike, nye støykilder). Rapporten følger som vedlegg. 6.6 Viktige rekreasjonsområder og kulturminner Den valgte lokasjonen ligger i et område som allerede er avsatt til akvakultur og vurderes til ikke å komme i vesentlig konflikt med viktige rekreasjonsområder. I henhold til fylkesdelplan for kystsonen er det ikke registret marine kulturminner i konsesjonsområdet. 6.8 Avfall og kjemikalier Det vil bli lagt vekt på å følge gjeldende regelverk ved håndtering av kjemikalier og avfall både under bygging og drift av anlegget. Avfallet vil bli sortert, tatt til land og bli behandlet forskriftsmessig. 6.9 Avvikling Sjøkabelen, flyterne og betongmadrassene kan alle samles opp og fjernes etter kabelen er tatt ut av drift. Dette gjelder også delene av forankringssystemet

102 Eventuelle stonebacks må formodes at forbli på havbunden- men vil selvfølgelig ha en positiv effekt på det maritime liv. Vedlegg som følger søknaden med utdypende informasjon: 1) COWI - CoreMarine: Nettilkobling, konseptdesign - konseptdesign - miljøpåvirkning 2) COWI: Støyvurderinger Ved spørsmål knyttet til denne søknaden, ikke nøl med å ta kontakt med undertegnede. Frank Emil Moen Efva Willén Arvid Nesse Energy Innovation AS SeaTwirl AS Marin Energi Testsenter AS fem@energyinnovation.no efva.willen@seatwirl.com arvid.nesse@metcentre.no M: M: +46 (0) M:

103 SEATWIRL DEMONSTRASJONSANLEGG I BOKN NETTILKOBLING KONSEPTDESIGN - MILJØPÅVIRKNING

104 ADRESSE COWI AS Richard Johnsens gate Stavanger Postboks Stavanger Norway TLF WWW cowi.com SEATWIRL DEMONSTRASJONSANLEGG I BOKN NETTILKOBLING KONSEPTDESIGN - MILJØPÅVIRKNING PROJEKTNR. DOKUMENTNR. A VERSION UDGIVELSESDATO BESKRIVELSE UDARBEJDET KONTROLLERET GODKENDT Final KELA JOCN/NRRU EDJN

105 SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN 5 INNHOLD 1 Oppsummering 7 2 Bakgrunn 8 3 Nettilkobling Konseptdesign Generelt Elektrisk hoved diagram Sjøkabelen Landinntak Landanlegget 16 4 Miljøpåvirkninger Sjøkabelen Landinntak Landanlegget 24 5 Referanser 26 Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

106 6 SEATWIRL - STØYVURDERINGER Forkortelse Definisjon KUF CPS MBR HO VAWT PLGR Kabelutlegningsfartøy Cable Protection System (Mekanisk beskyttelse av kabler) Minimum Bøyningradius (Av kabler) Hangoff Festeklemme hvor sjøkabelens stålarmering tas ut og festes til vindturbinenes konstruksjons for å sikre at kabelen ikke trekkes til havbunnen. Vertikalakset flytende vindturbin Pre lay Grapnel Run (Removal of debris from seabed) Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

107 SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN 7 1 Oppsummering Dette notat adressere et overordnet konseptdesign av den elektriske infrastruktur for nettilkobling av en flytende 1 MW demonstrasjonsvindturbin samt en vurdering av miljøpåvirkningene under installasjon, drift og avvikling. Vindturbinens operasjonelle levetid er planlagt til 5 år før den avvikles. Det elektriske anlegg vil bestå av ca. 900m sjøkabel enten lagt på sjøbunnen med beskyttelses ved betongmadrasser, plastrør eller stone back, alternativt nedgravd ca. 1.5 m i havbunnen. Kabelen vil være fritt hengende mellom vindturbinen og sjøbunnen hvor flyteelementer vil sikre at kabelen ikke blir overbelastet. Sjøkabelen føres til land via et ca m nedgravet PE eller stålrør i ca. 1,5 m dybde ved kysten. Deretter installeres sjøkabelen i en alminnelig kabelgrøft frem til en eksisterende 22 kv nettstasjon hvor den kobles til enten en reserve eller ny bryter. De permanente miljøpåvirkningene vil være begrenset til eventuelle etterlate betong eller stone-backs på havbunnen. Kabelen vil bli fjernet etter demonstrasjonsperioden er utløpt. Miljøpåvirkningene under installeringen vil være begrenset til nedgravningen av kablene i sjøbunnen, samt utlegningen av eventuelle betongmadrasser eller stone backs over sjøkabelen. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

108 8 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 2 Bakgrunn Det planlegges et demonstrasjonsanlegg for offshore vindkraft i Bokn kommune i Rogaland. Det omsøkte anlegget vil bestå av 1 stk. vertikalakset flytende vindturbin (VAWT) med en effekt på 1 MW, utviklet av selskapet SeaTwirl. COWI har i denne forbindelse utført støyberegninger i prosjektet samt utarbeidet nærværende konseptdesign for den elektriske tilkoblingen av VAWT og en kortfattet beskrivelse av miljøpåvirkningene ved installasjon og drift. Figur 1. Figur av vertikalakset vindturbin [1] Figur 2. Angitt VAWT plassering i Bokn kommune [1] Der er ikke utført tilstrekkelige geotekniske/fysiske undersøkelser av sjøbunnen ved VAWT, langs kabelkorridoren eller ved landinntaket. Konseptdesignet beskriver derfor forskjellige installasjonsmetoder, som kan fastlegges i en senere detaljerte prosjektering av sjøkabelanlegget. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

109 SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN 9 3 Nettilkobling Konseptdesign 3.1 Generelt Vindturbinen er planlagt ca m fra kystlinjen og tilkoblet det elektriske fordelingsnettet i en eksisterende 22 kv nettstasjon med en sjøkabel. Sjøkabelen forventes å bli fremført helt til koblingsstasjonen og har en ca. trace lengde på 980 m fordelt på 270 m fleksibel kabel ved vindturbinen 650 m kabel på/i sjøbunn 1 60 m på land til nettstasjonen Kabelanlegget er planlagt for en 5 års demonstrasjonsperiode, hvoretter anlegget tas ut av drift og materialene fjernes. Figur 3 - Demonstrasjon site plan 1 Samme kabeltype anvendes for den fleksible og fikserte lengde da samlet rute er mindre enn 1 km. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

110 10 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 3.2 Elektrisk hoved diagram Nettilkoblingen av den 1 MW vindturbinen planlegges utført i henhold til det elektriske enlinjeskjema under. Den endelige utforming og detaljer vil bli avklart i prosjekteringsfasen, hvor også det lokale nettselskap vil bli rådført. Figur 4 Enlinjeskjema 3.3 Sjøkabelen Vindturbinens maksimale produksjon er 1 MW, svarende til en strøm 26 A ved effektfaktor cosф= 0, og 22 kv driftsspenning. Grunnet den beskjedne strømmen er kabelens lederdimensjon ikke bestemt av den maksimale overføringsevnen. Det skal sikres at lederne har tilstrekkelig stor kortslutningsholdbarhet. Kortslutningsnivået på den eksisterende nettstasjonen er ikke oppgitt, men utfra en antagelse om at 22 kv koblingsanlegget er konstruerte for 20 kv, 1s kortslutningsnivå 2 kan ledertverrsnittet antas i størrelsesorden 240 mm² Al eller 150 mm² Cu jf. tabell til høyre. Figur 5 ABB Cable - Tillatt kortslutningsstrøm En mulig konstruksjon av 22 kv sjøkabelen er oppgitt i tabellen under. Den endelige utforming vil bli fastlagt når leverandøren av kabelanlegget er valgt. 2 Et bedste bud. Dette skal afklares nærmere med el-selskabet Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

111 SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN 11 Kabeltyper 22 kv kabelen vil være et 3-lederkabel med stålarmering som gir mekanisk beskyttelse samt sikre tilstrekkelig mekanisk styrke i forbindelse med utlegningen av kabelen. Fleksibel Fikserte Fritt hengende mellom den flytende vindturbinen og sjøbunnen prosjektert for vedvarende dynamisk stresspåvirkninger i driftsperioden. Leder isolasjon: XLPE eller EPR (bedre egenskaper mht. vannisolasjon, men tyngre og prismessig dyrere. Cu leder: Større utmattelses holdbarhet i forhold til dynamiske påvirkninger. Høyere pris. To lag galvaniserte stålarmering. Omtrentlige dimensjoner: Ø mm, kg/m. Utlagt på havbunden enten nedspylt i ca. 1-2 m dybde eller beskyttet med rør, sten eller betongmadrasser for at fikse kabelens plassering. Leder isolasjon: XLPE AL ledere: Al er oftest mest økonomisk attraktivt. Et lag galvaniserte stålarmering Omtrentlige dimensjoner: Ø mm, kg/m Figur 6 - Kabel typer Bilag A Kabelspesifikasjon Unitech viser en mulig konstruksjon av de dynamiske kabel som eventuelt kan anvendes for det fleksible og fikserte kabelanlegg. Et tverrsnitt av kabelen er også illustrerte ved figur til høyre. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

112 12 SEATWIRL - STØYVURDERINGER Det overordnede prinsippet for kabelinstallasjonen ved VAWT er illustrerte nedenstående. Figur 7 Fleksibelt kabelarrangement ved VAWT Det fleksible sjøkabelen vil være fritthengende mellom vindturbinen og sjøbunnen. Spesielt prosjekterte flyteelementer installeres midtveis for å sikre at kablen ikke overbelastes ved overbøyning. Det fleksible kabelen vil ha supplerende mekanisk beskyttelsesrør installerte på den lengde hvor kabelen vil være i bevegelse når vindturbinen flytter seg vertikalt eller horisontalt. Prinsippene for et eventuelt frakoblingsarrangement av sjøkabelen i tilfelle av en av forankringsankerne svikter vil bli fastlagt i den detaljerte prosjektering av anleggets utforming. Overgangen mellom den fleksible og fikserte sjøkabelen sikres ved en samlemuffe hvor lederne, den fiberoptiske kabelen og armeringen sammenkobles. Sjøkabelmuffen kan enten utføres som en fabrikks muffe eller som en samlemuffe som skal etableres offshore på et skip og nedlegges på havebunden. Fabrikks muffen kan utføres med stort sett samme diameter som kablene og med samme trekkstyrke. Figur 8 Hang-off for fiksering Omkostningene til type og utviklingstest av de to kabel typer av søkabel i samt en spesielt designet samlemuffe vil være betydelige. Videre vil produksjonsomkostningene for de relative korte leng- VAWG dene være uforholdsmessige høye (da startomkostninger og rutine i fabrikken er stort sett uavhengig av kabellengden). Dette kan føre til, at det pga. den korte kabellengde er økonomisk attraktivt at den fikserte kabel seksjon også utføres med det fleksible kabeldesign. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

113 SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN 13 Etterfølgende antagelser, at sjøkabelen produseres og levers i en samlet lengde bestående av en fleksibel kabelseksjon, fabrikks samle muffe, fikserte kabel seksjon. (Eller i en samlet lengde med en fleksibel kabel konstruksjon) Utlegningsoperasjonen og den endelige plassering/beskyttelse av kabelanlegget vil stort sett være uendret så lenge den fleksible kabelkonstruksjon brukes for hele sjøkabel anlegget. Den fikserte sjøkabelen installeres i eller på havbunnen vil enten bli nedgravet (nedspylt) eller beskyttet med betongmadrasser, beskyttelsesrør eller stonebacks plassert over det overflatelaget kabel. I spesielle tilfeller kan et supplerende beskyttelsesrør bli anført. Prinsippene og et foreløpig arrangement er vist under. Valget av installasjonsmetode skal også tilgodese at dette er et demonstrasjonsprosjekt med en begrenset varighet. En enkel fjerning og bortskaffelse av anlegget bør derfor påtenkes. Krav fra fiskeriorganisasjoner bør likeledes overveies. Figur 10 Mulige kabelinstalleringsmetoder Figur 11Nedspyling ROW Figur 9 Stonebacks Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

114 14 SEATWIRL - STØYVURDERINGER Figur 13 Utlegging av betongmadrasser Figur 12 Beskyttelsesrør, kabel med betongmadras Figur 14 Beskyttelsesrør (monterte på KUF før utlegging) Figur 15 Nedspyling av kabel- prinsipp Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

115 SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN 15 Figur 16 Kabel beskyttelsesrør ved sjøbunn/fleksibelt kabel seksjon 3.4 Landinntak Landinntaket tenkes utført ved et PE-rør nedgravet og sikret i god tid før sjøkabelen installeres. PE-røret vil gi et sikkert inntrekk og bør nedgraves til en vanndybde ca. 1 m under det maksimale isdekke 3 hvor PE røret er det montert en bell-mouth for at kunne motta sjøkabelen under inntrekningen. Det overordnet prinsipp er illustrerte nedenstående: Figur 17 - Landinntak I forbindelse med kabelinntrekket vil sjøkabelen bli montert et CPS (Plast eller metal) ca m for beskyttelse mot overbøyning og supplerende mekanisk beskyttelse av kabelen i dens levetid. Ytterligere fiksering av CPS og kabel ved 3 Dette for at sikre at større is formasjoner ikke kan komme i kontakt og beskadige sjøkabelen. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

116 16 SEATWIRL - STØYVURDERINGER stonebacks eller betongmadrasser kan eventuelt utføres i ettertid og skal vurderes i forhold til vannstrømmen i området. Ferdigstillelse av røret og bellmouth gjøres i god tid før sjøkabelen installeres er anbefalt. Figur 18 Cable Protection System (Mekanisk beskyttelse mod overbøjning) Sjøkabelen kan forankres ved en landfast ankerklemme installerte umiddelbart før PE røret. Nødvendigheten og detaljene for et slikt arrangement vil bli avklart i prosjekteringsfasen. Ankerklemmen vil bli overdekket som det resterende landkabel. Figur 19 Forankring av søkablet på land 3.5 Landanlegget Kabelanlegget på land vil bli etablerte i en åpen kabelgrav med tilstrekkelig nedgravningsdybde for at gi tilstrekkelig beskyttelse. En foreløpig korridor er skisserte i figuren til høyre. Der er ikke tatt hensyn til eventuelle eksisterende kabler i området. Kabelen vil bli uttrukket på kabelruller og tildekket med sandfyll for de første ca m, hvoretter kabelen vil bli trukket gjennom et PE-rør som påbegynnes ca. 5 m fra vannkanten. PE-røret installeres og tildekkes i god tid før kabelen skal installeres. Lengden av PErøret er omtrent 50 m, men vil være bestemt av havbunnens dybde. Nedenstående tverrsnitt illustrere utformingen av gravene for kabel og PE-rør. Figur 20 Land kabel korridor Der henvises videre til Bilag B Landkabel Rute. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

117 SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN 17 Figur 21 - Kabelgrøft eksempler Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

118 18 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 4 Miljøpåvirkninger 4.1 Sjøkabelen Installering og tidsperiode Geotekniske/fysiske undersøkelser av sjøbunnen skal gjennomføres før utleggelsesmetoder og den permanente installasjon/beskyttelse av sjøkabler bestemmes. Undersøkelsene vil bestå av CPT og uttakelse av boreprøver ca. for hver m, hvor eget fokus/detaljeringsgrad skal ligge ved landinntaket. Vanndybden og beskaffenheten av sjøbunnen i 1-2 m dybde bør bli fastlagt. Eventuelle UXOer og større stein/klippe formasjoner vil bli identifiserte. Miljøpåvirkningen vil være begrenset til takning av boreprøvene (1-3 m) for kablene som formodes at vil bli uført sammen med undersøkelsene som er nødvendige for prosjekteringen av forankingsarangementet for VAWTens anker. Sjøkabelen kan installeres med to mulige metoder A. Installeres fra kabeltrommel/karusell på kabelutlegningsfartøyet KUF B. Installeres fra kabeltrommel plassert på land De to metoder er nærmere beskrevet under. Den operasjonelle installasjonsperiode vil være den samme og kan utføres innenfor tidsrammen under. 4 Mobilisering, 1 dag Opprensning av havbunden på langs av korridoren (PLGR), 1 dag Utrekning/overflatelegning, 1 dag Kabelinntrekk til vindturbinen, 1 dag Nedgravning/kabelbeskyttelse, 2-10 dager 4 Væravhengig installasjonen med flytere vil kreve mindre vind/bølger og strøm. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

119 SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN 19 A. Installerte fra kabeltrommel/karusell på KUF Figur 22 Kabel utlegning fra skip Operasjonssekvensen kan være følgende (vil bli bestemt av kabel leverandøren/installatøren) Forberedelse a: Sjøkabelen lastes til KUF på fabrikken enten i en kabeltrommel eller en kabelkarusell. b: Kabelgrøft på land og kabelrør i landinntaket er utført innen KUF ankommer. c: Kabel trekkspillet ved 22 kv landstasjonen oppstilles d: Sjøkabelkorridoren renses for objekter på sjøbunnen ved en PLGRoperasjon, hvor et mindre fartøy trekker en liten anordning for oppsamling/opprensing av havbunnen i ca cm dybde. 1: Landinntak a: KUF anlegger ca m fra kabelrørets utmunning. En mindre trekkwire føres fra trekkspillet via kabelrøret til HUF hvor denne forbindes med sjøkabelen enten med en kabelstrømpe eller et pulling-head. b: Kabelen påføres beskyttelsessystem (CPS) for sikring mot mekanisk skade på seksjonen før røret hvor kabelen er i berøring med sjøbunnen Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

120 20 SEATWIRL - STØYVURDERINGER samt mod overtredelsen av MBR. c: Kabelen trekkes inn til trekkspillet. Det sikres at kabel og CPS er installerte korrekt i kabelrørets bellmouth under vannoverflaten. d: Landkabelen kan tildekkes 2: Overflatelegning KUF påbegynner seiling og overflatelegger kabelen på havbunnen med en passende overlengde (og slack) i forhold til vindturbinens plassering. (Det sikres, at kabellengden er passende. Hvis ikke er det nødvendig å avkorte kabellengden og installerer vanntett krympemuffe og kabelstrømpe/cable pulling head på HUF før kabel enden legges på havbunden). 3: Kabelinntekk til vindturbinen a) Trekkspill mobiliseres på vindturbinen b: Trekkwire forbindes til sjøkabelen c: Sjøkabelen trekkes opp til vindturbinen d: Sjøkabelen fastgjøres med HO e: Sjøkabelens faseledere og optiske fibre forbindes til 22 kv koblingsanlegg og splice box. 4: Nedgravning/Kabelbeskyttelse Sjøkabelen nedspyles eller beskyttes med ekstern mekanisk beskyttelse (beton madrasser eller rock backs) avhengig av sjøbunnens beskaffenhet og det krevede beskyttelsesnivåa iht. potensielle skipsankerskader, fiskeriaktiviteter og kabelens forskyvning på sjøbunnen som følge av strømforholdene. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

121 SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN 21 B. Installerte fra kabeltrommel plassert på land Figur 23 - Kabel utlegning fra kabel trommel på land Operasjonssekvens kan være som følgende: Forberedelse a: Sjøkabelen lastes på en kabeltrommel som transporteres via land til en plassering bag 22 kv koblingsstasjonen. b: Kabelgrøft på land (og et eventuelt kabelrør er utført) før kabeltromlen ankommer. c: Kabelruller oppstilles i kabelgrøften frem til landinntaket. PE-røret renses og kontrolleres for inntreng sten eller andre fremmed legemer d: På PE-røret monteres et CPS hvor sjøkabelen skal trekkes gjennom (for å forhindre overbøyning av kabelen under uttrekningen). 1: Landinntak a: KUF anlegger ca m fra kabelrørets utmunning. En mindre trekkwire føres fra trekkspillet på HUF via kabelrøret til kabeltromlen hvor denne forbindes med sjøkabelen enten med en kabelstrømpe eller et pulling-head. b: Trekkspillet på HUF startes og sjø-kabelens trekkes gjennom land kabelgrøften, PE røret og CPS. c: Sjø-kabelen monteres fyldeelementer ca. hver 5 m for at sikre at kabelen ikke blir trukket over havbunden og bli beskadiget (pga. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

122 22 SEATWIRL - STØYVURDERINGER uakseptable trekkrefter og beskadigelse av kabelens overflate/armering påført av evt. Sten/klipper på havbunden) 2: Overflatelegging a: Et fartøy eller en mindre plattform plasseres ca m fra kabelrørets utmunning, hvorfra flyteelementer påmonteres sjøkabelen ettersom den trekkes ut fra kabeltromlen. b: KUF påbegynner seiling og trekker kabelen ut fra tromlen. Plasseringen av den flytende sjøkabelen blir opprettholdt ved et passende antall fartøyer. c: Sjøkabelen uttrekkes/flytes ut til vindturbinen på langs av den planlagte kabel rute d: Sjøkabelens endelige plassering sikres av hjelpe fartøyene og flyteelementene demonteres fra landinntaket mot vindturbinen 3: Kabelinntrekk til vindturbinen Se ovenstående 4: Nedgravning/Kabel beskyttelse Se ovenstående Sjøkabler kan utlegges ved av spesielt mobiliserte fartøy. Foto under viser en pram med kabelkarusell. Et mindre fartøy (som skal være flatbunnet for at kunne komme tett til kysten) kan forventes ettersom kun 1 km sjøkabel skal installeres. Hvis sjøkabler uttrekkes fra land (betinget av der kan transporters en kabeltrommel med 1 km armerte sjøkabel) kan et enda mindre fartøy kun mobiliserte med et kabeltrekkspill benyttes. Dette fartøy skal supporteres med 2-5 mindre fartøyer som skal sikre at de flytende kabler ikke blir overbelastet og forblir på den planlagte plassering inntil det senkes på havbunnen. Videre skal det mobiliseres et fartøy eller plattform for montering av flyteelementene på sjøkabelen Drift Sjøkabler vil ikke kreve noe vedlikehold i den planlagte driftsperiode. Den fleksible kabelen og tilhørende flytere kan være utsatt for algevekst. Disse kan på sikt gi uhensiktsmessige belastninger på kabel opphenget og gjøre at algene må fjernes og/eller flytearrangementet må modifiseres/justeres. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

123 TEST SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN 23 Den fleksible, fritthengende kabelen mellom vindturbinen og sjøbunnen vil påvirke det maritime liv på samme måte som ankerkjedene som holder fast vindturbinen. En årlig inspeksjon av den dynamiske kabelen er anbefalt Avvikling Sjøkabelen, flyterne og betongmadrassene kan alle samles opp og fjernes etter kabelen er tatt ut av drift. Eventuelle stonebacks må formodes at forbli på havbunden- men vil selvfølgelig ha en positiv effekt på det maritime liv. 4.2 Landinntak Installering Nedgravningen av PE-røret på den ca m strekningen kan utføres med tradisjonelt entreprenørmaskineri fra land eller en gravemaskin mobiliserte på en pram. Nedgravningsmetoden vil avhenge av sjøbunnens natur. Forekomsten av fjell kan kreve at PE røret skal fastgjøres direkte på fjellet med spesielt tilpassede forankringsbolter og eventuelt utføres med et stålrør for å sikre tilstrekkelig mekanisk stryke som kan motstå bølge- og ispåvirkning. Prinsippskisse for kabelinntrekket er illustrert under. 5-8m HWL 3-6m Beach Pull wire Transition JointBay Cable Winch m Det nødvendige arealbehovet er i størrelsesorden 5 m x 15 m for oppstillingen av enten kabel trekkspillet eller kabeltromlen ved 22 kv koblingsstasjonen. En delvis avsperring av den ene veibanen må forventes i 1-3 dage under kabelinstallasjonen. Utførelsen av kabelinntrekket skal imøtekomme eventuelle krav fra sesongmessige begrensninger forårsaket av maritimt liv i området. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

124 24 SEATWIRL - STØYVURDERINGER Et landinntrekk med åpen kabelgrøft og bruk av flytere for er vist i foto nedenfor. Figur 24 -Kabelinntrekk med flytere Drift Hverken sjøkabler eller beskyttelsesrøret vil kreve vedlikehold eller påvirke miljøet i driftsfasen. Årlige inspeksjon ved kabelinnføringen til rør og CPS systemet kan utføres etter behov Avvikling Komponentene kan graves opp og fjernes uten miljøpåvirkninger. PE-røret bør deponeres/avleveres til en miljøgodkjent virksomhet. 4.3 Landanlegget Installering Etablering av kabelgrøften og installasjonen av kabelen vil bli uført iht. til gjeldende forskrifter for kabelanlegg og være i overenstemmelse med normal praksis anvendt av det lokale el-selskap. Miljøpåvirkningen vil derfor være begrenset til det trafikale under arbeidets utførelse. Det antas, at den eksiterende 22 kv nettstasjon har tilstrekkelig plass for et ekstra 22 kv bryterfelt. Hvis dette ikke er tilfelle skal nettstasjonen utskiftes med en større eller en ny nettstasjon bli oppstillet i umiddelbar nærhet. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

125 SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN Drift Anlegget vil ikke kreve vedlikehold eller inspeksjon. Installasjonen vil være miljønøytral i anleggets levetid Avvikling Kabelanlegget kan graves opp og bortskaffes jf. Vanlig praksis for el-forsyningskabler. Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

126 26 SEATWIRL - STØYVURDERINGER 5 Referanser Projektreferanser Ref. /1/ XLPE Cable Systems User guide rev 2 ABB Cables (Now NKT Cables) Ref. /2/ IEC Electric cables Calculation of the current rating Part 1-1: Current rating equations (100 % load factor and calculation of losses Eksterne Referanser Ref. /3/ DEMONSTRASJONSANLEGG søknad SeaTwirl Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

127 SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN 27 Bilag A Kabelanalys Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx

128 - CoreMarine AS - SMART Ocean Solutions REPORT SEATWIRL POWER CABLE ANALYSIS DOCUMENT NO: CMA RT-003 B2 Draft for internal CLO OJO CLO Initials 02/03/ /03/ /03/2021 Date Signature Revision Number Description Prepared Checked Approved Approved Revision History Revision Number Date Section(s) Page(s) Brief Description of Change Author of Change B2 19/03/2021 several According to revision sheet: Comment_on_CMA RT-003_Seatwirl_cable_Analysis_rev0 (004)_CM1.xlsx CLO

129 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Rev A0 Page 1

130 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions TABLE OF CONTENTS 1 Introduction Project Description Purpose of Document Definitions and Abbreviations Client Documentation Codes and Standards Executive summary cable system overview Overview of the concept Global Design Introduction Methodology Static Configuration Power Cable TDP cable protection covers JTube Bellmouth Computer Model Load Case Selection Analysis process Dynamic Analysis Normal Operation Condition Abnormal Condition Sensitivities Simulation duration Wave Seeds Power cable lay tolerance Fatigue Analysis General Metocean Data Product Modelling Results Rev A0 Page 2

131 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 9 Appendix: Load Cases DLC Appendix: Load Cases DLC Appendix: Load Cases DLC6.1 & 1.6 Omnidirectional Appendix: Cable Time series DLC6.1 & 1.6 results Rev A0 Page 3

132 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 1 INTRODUCTION 1.1 PROJECT DESCRIPTION SeaTwirl AB plan to install a Vertical Axis Wind Turbine (Figure 1.1) near Boknasundet, close to Stavanger in Norway (Figure 1.2) The water depth at the location is ca. 100m. Figure 1.1 Initial design of SeaTwirl VAWT Rev A0 Page 4

133 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Figure 1.2 Location and mooring configuration of the SeaTwirl installation 1.2 PURPOSE OF DOCUMENT The design life of the SeaTwirl is given as 5 years. The objective of this document it to present a power cable configuration that achieves this design life including ultimate state, accidental state, and fatigue life. The cable concept is based on a free hanging solution. This report outlines the design methodology and clarifies any assumptions used for the power cable analysis, to show that the system is fit for purpose. Umbilical Component Capacity have been assessed in accordance with DNVGL-OS-E301. The report is created both for internal project engineering, and for submission to project stakeholders and any third party required for the purposes of the project. The report presents the input data, the selected design load cases, and the assessment of the Ultimate Limit State and Accidental Limit State. 1.3 DEFINITIONS AND ABBREVIATIONS ALS BL Accidental Limit State Baseline CC1 Consequence Class 1 CC2 Consequence Class 2 CL COG DLC Centreline Centre of Gravity Design Load Cases Rev A0 Page 5

134 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions EOL FLS FO End of Life Fatigue Limit State Fibre Optic g Gravity constant=9.81 m/s 2 hrs Hs JTBM ID MBL MBR MSL OD RAO RP SOL TDP Tp Tz ULS UTM Hours Significant wave height JTube BellMouth Inner Diameter Minimum Breaking Load Minimum Bending Radius Mean Sea Level Outer Diameter Response Amplitude Operator Return Period Start of Life Touch Down Point Peak Period Zero up-crossing period Ultimate Limit State Universal Transverse Mercator Rev A0 Page 6

135 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 2 REFERENCES 2.1 CLIENT DOCUMENTATION Ref. Document Title Rev 1. S _Input_CoreMarine_rev01.pdf Inputs to the project description (WIP) 2. Bathymetry Files (xyz_0.xyz eksport_8977_ zip) Bathymetry MR-0001-rev01 Combined.pdf Sigma mooring report Rev MR-0002-rev00.pdf Sigma mooring report additional Operational loadcases at 20 m/s Rev S Mooring - Gen house pos.pdf Sigma Mooring report Study of Generator Height Positions Rev S Mooring analysis - sling concept.pdf Sigma slides on SeaTwirl S2. Mooring with Slings S VAWT SeaTwirl S2 Tank Test SSPA OESA REV A09.pdf SSPA CAD 06/11/ S VAWT SeaTwirl S2 Principia A02.pdf Principia CAD 29/04/ S SPAR Bouy Concept rev02.pdf SeaTwirl, structural scantling Report 15-Apr SeaTwirl_METreport.pdf Metocean Report June 5, Master_s_Thesis_Marcus_Budesinsky_ JB.pdf CFD simulation of hydrodynamic loads on a floating vertical axis wind turbine S Heave Plate Coefficient - CFD Analysis Of Drag Plate.pdf Sigma CFD drag on Heave Plates Charts-Lauplandsholmen-SeaTwirlS Position of the device pdf 14. S _DLC62DirectionalHsTp.xlsx Selection of DLC 6.2 (Parked condition) 15. S _DLC11.xlsx Selection of DLC 1.1/6.1 (production/fatigue) 16. CMA RT-001_Seatwirl_Design_Basis Mooring and cable Design Basis CMA RT _Seatwirl_Mooring_Analysis Mooring Proposal pdf Cable Cross Section UNITECH NA Properties of Aluminium Alloys: Fatigue Data and the Effects of Temperature, Product Form and 19. Processing Rev A0 Page 7

136 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 2.2 CODES AND STANDARDS Ref. Document Title Rev 20. DNVGL-ST-0119 Floating wind turbine structures 21. DNVGL-ST-0437 Loads and site conditions for Wind Turbines 22. DNVGL-OS-E301 DNVGL Offshore Standard, Position mooring 23. DNVGL-OS-F201 Dynamic Risers 24. DNVGL-ST-N001 General Requirements for marine operations 25. DNVGL-ST-0359 General Requirements for subsea power cable installations 26. DNVGL-RP-C203 Fatigue design of offshore steel structures 27. DNVGL-RP-C205 Environmental conditions and environmental loads 28. DNVGL-RP-F204 Riser Fatigue 29. DNVGL-RP-F401 Electrical power cables in subsea applications 30. API SPEC. 17J Specification for Unbonded Flexible Pipe 31. DNVGL-RP-0286 Coupled analysis of floating wind turbines Rev A0 Page 8

137 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 3 EXECUTIVE SUMMARY Client: SEATWIRL Client Project No: SeaTwirl has requested CoreMarine AS to perform a mooring system and power cable basic design for an offshore wind vertical axis floating platform. The scope of work includes: Mooring design Power cable design This report covers cable design proposal and the main conclusion for the cable assessment are: A suitable free hanging cable is feasible for the selected floater and site. Environmental condition provided has been used to check capacity of the mooring for a design life of 5 years. For both Start of Life (SOL) condition and End Of Life (EOL) The reduced excursion of the floater due to its high mooring pretension make feasible a solution without intermediate wave configuration. Cable is not overloaded on any condition due to its high capacity and reduced floater dynamics. Small compression is experienced by the cable at TDP. <1.3kN, to be confirmed with cable supplier. Ballasted protection covers are suggested for the TDP section. Defined design ULS cases (DLC 1.6 and DLC 6.1) are supported with very small load and bending on the cable. Only small compression <1.3kN is observed in one of the EOL production cases, been a particular event during layback dynamics, not a continuous compression force. A single ALS cases has been checked and no significant different is found compared to the intact same cases. The ALS condition (one suspension buoy loos) is providing small dynamic influence on the floater (Air gap reduction) but not significantly affecting the cable dynamics. Omnidirectional extreme cases (considered very conservative) have been checked for 7s and 14s wave period. These cases support the highest current loads (1.2m/s) and for one of them the normal condition MBR provided by cable supplier is exceeded, but in any case, MBR is below the abnormal condition. Been this case so conservative and only been exceeded once in a 1h simulation it is considered acceptable for the design. Fatigue life is >1e5 years (unlimited) not affecting the cable due to the extremely small dynamic stress range on the cable. A proposed JTube bellmouth location/orientation is provided. SeaTwirl can modify (+-2m) the vertical or planar location (X/Y/Z) of such element to fit it design into the generator house detailed structural model. JTube bellmouth end diameter (root diameter) can be modified accordingly to final cable pull head diameter and clearance, keeping the curvature of the rest of the JTube bellmouth similar to the provided one. Rev A0 Page 9

138 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 4 CABLE SYSTEM OVERVIEW 4.1 OVERVIEW OF THE CONCEPT The mooring concept (Figure 4.1) has been adapted from SeaTwirl original concept to the actual complex bathymetry see ref /17/. The Bathymetry used in this analysis provide from Client input and public information. A detailed bathymetry confirmation and bottom survey are recommended for the proposed cable lay route during detailed installation engineering scope. The cable is defined a free hanging catenary installed in a water deep of approx. 100m at floater connection point. The touchdown point is at approx. 89m Water deep. The cable route from TDP to shore is not part of the scope of this study and is only proposed for reference, the final cable lay to shore will depend on the installation method and on bottom stability calculation. It is recommended to keep some margin on the total length of cable to account for different installation strategy. The actual cable length calculate till shoreline is 777m from Hang off point. The Layout orientation at cable departure point from JTube bellmouth is º Relative to N. Figure 4.1 cable route, Line Nº and relative orientation Rev A0 Page 10

139 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 5 GLOBAL DESIGN 5.1 INTRODUCTION Global cable design is derived from extreme analyses have been performed based on load cases outlined in Appendix 10; 11; METHODOLOGY Global non-linear dynamic analyses have been performed to analyse the behaviour of the power cable based on the load case provided. All analyses have been performed in Orcaflex. An cable supplier cross section has been provided by SeaTwirl Ref/18/. Local cross section characteristics such as axial, bending, and torsional stiffness as defined in Ref/18/ has been applied. The response of the product is computed in global deformation and stresses. Hence, local strains across different cross section layers are not considered. 5.3 STATIC CONFIGURATION The cable configuration has been designed as a free hanging departing from the JTube bellmouth. The configuration presented here is based on multiple design iterations to achieve a robust technically feasible configuration. The cable has the following features: Free hanging configuration with a suspended length of 166m on Start of Life Condition, Figure 5.1 SOL Configuration Schematic (planar view of the route) Table Cable Section Lengths unit Configuration Section/Length Length Water Depth at Hang-Off [m] 100 JTube bellmouth Length (analysis) [m] 4.42 Segment from J-tube exit to TDP [m] Table Static Configuration SOL and EOL Section/Length unit SOL EOL Cable Length from Hang-off point to TDP [m] Rev A0 Page 11

140 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions MBR JTBM MBR MSL MBR TDP Tension JTBM Tension MSL Tension TDP Arc Length Min m m m kn kn kn m SOL EOL The static TDP co-ordinates given in global co-ordinate system are outlined in following table. Table Geographical coordinates for Floater Mooring and cable UTM Zone 32V Point E N Deep (m) Onshore Grid Connection Above MSL Cable Entry Point Above MSL Anchor Anchor Above MSL Anchor Device Centre TDP SOL POWER CABLE The power cable is modelled with the properties as outlined in Ref. /18/. The marine growth at EOL is accounted for with an increase in the product weight and OD. Rev A0 Page 12

141 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Figure 5.2 Cable Cross Section Table Cross Section mechanical properties Rev A0 Page 13

142 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 5.6 TDP CABLE PROTECTION COVERS. Plastic ballasted Protection covers are proposed for the TDP section, to avoid degradation of cable cover by soil friction. Table Protection Covers Characteristics Figure 5.3 Cable Protection Covers From PP The ballasted configuration will provide and extra weight in water of 7.6kg/m by the insert of zinc or steel ballast elements fitted to its inside (Inserts seen in grey below:) Figure 5.4 Ballasted Cable Protection Covers From PP The total amount of protection covers is calculated to be 58m (from 137m to 195m arc length measured from Hang-off point) Rev A0 Page 14

143 - Co rem ari ne AS - ' S MA R T O c ean S ol ut i on s F i gur e 5. 5 Cable P r otec ti on Cov e rs E x tens i on ( yel low ) 5. 7 J TUBE BEL L MO UT H. T he pr oposed JTube bellm out h shape pr opert ies ar e sum mar ized in T abl e T a b le J T ube B e ll mou t h pr of il e Ci l i n d ri cal Bo d y Be l l Mo u t h Ax i al Di s tance Rad i u s m m F i gur e 5. 6 J Tube Be l l mouth pr of i l e 5. 8 COM PUT ER MO DEL. T he c at enar y is m odelled wit h global X - axis positive point ing W est and Y -axis posit ive point ing Nor t h. T he dat um is at t he cent r eline of t he J-t ube which is s ide posit ion at t he gener at or house see F igur e 5. 8 & F igur e 5. 9 Re v A 0 P a ge 15

144 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Figure 5.7 global Cable Model (Orcaflex) Figure 5.8 JTube bellmouth azimuth respect to North (yellow) and generator house azimuth respect to North (green) Rev A0 Page 16

145 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Figure 5.9 Global orientation and Location of JTube bellmouth In simulation coordinates system, the JTube bellmouth orientation has an azimuth of -22.7º 1 and declination 2 angle of 24.96º degrees. The cable hang-off point is modelled as a hinged connection at the top of the JTube. JTube bellmouth include a contact model between cable and JTube bellmouth inner walls. Figure 5.10 Contact surface Cable-Jtube bellmouth 5.9 LOAD CASE SELECTION. The project has provided meteo combinations DLC 1.6 & 6.1 corresponding to the extreme operating condition and extreme parked condition. The Selection has been based on existing Hindcast meteo time series /10/ Input data are provided as table of combined wind, waves, current intensity, and direction /14/ & /15/. 1 Azimuth 0º: Toward East (X axis) 2 Declination 0º: Downwards. (Z axis) Rev A0 Page 17

146 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 5.10 ANALYSIS PROCESS Following derivation of wave, wind and current coefficients, the mooring and cable system was modelled and solved in Orcaflex and results post processed to create characteristic statistics corresponding to a 1-hour storm. (sensitivity to simulation duration and waves seeds has been performed for selected load cases) The following steps were followed for cable design load case selection: Calculate full DLC 1.6 (operating conditions 192 cases) and DLC 6.1 (Parked storm condition 64 cases) 30min simulation. Determine the most severe DLC for 1.6 and 6.1 according to the extreme response on previous simulation and selected limited criteria (minimum MBR at JTBM, min TDP tension). Run the Critical DLC selected in previous step 1h 1 seed each DLC. Obtain absolute Max values from simulation. Several sensitivity analysis (Section 6 ) have been performed on DLC 1.6_N_48 3 (SOL) for 5 different seed and different time duration demonstrating the residual influence of seed on Cable performances. Sensitivity on cable installation length error has algo been performed in such case. 3 This case has been selected as the most demanding in terms of TDP compression values. Rev A0 Page 18

147 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 6 DYNAMIC ANALYSIS 6.1 NORMAL OPERATION CONDITION For all load cases 1.6 and 6.1 defined in Appendix 9 and Appendix 10 full time domain simulations have been run with the corresponding environmental conditions. The overall maximum/minimum results are extracted and presented in Table The governing factor for the global design is limiting the dynamic effect on the minimum tension at TDP along with minimising the departure angle at JTube bellmouth exit. The power cable departure angle and JTube bellmouth exist angle has been designed to minimize the cable curvature on static condition. Table Primary Results- SOL Tension Tension MBR Min Max Min [kn] [kn] [kn] Allowable Limits m JTube bellmouth TDP Table Primary Results- EOL Tension Tension MBR Min Max Min [kn] [kn] [m] Allowable Limits m JTube bellmouth TDP -1.3* Note: *There is minor compression seen at the TDP. This is minor and in an extreme offset condition. 4 Final Compression limit to be agreed with supplier Rev A0 Page 19

148 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Table Detailed Results- SOL/EOL DLC 1.6 & 6.1 SOL DLC 1.6 & 6.1 EOL MBR top MBR MSL MBR TDP Min tension top Max tension top Min tension MSL Max tension MSL Min tension TDP Max tension TDP Arc Length Min m m m kn kn kn kn kn kn m m STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_1.6_N_6_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_1.6_N_4_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_1.6_N_24_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_1.6_N_48_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_1.6_N_47_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_1.6_N_46_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_6.1_N_17_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_6.1_N_49_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_6.1_N_1_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_6.1_N_24_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_6.1_N_40_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_6.1_N_56_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_1.6_N_6_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_1.6_N_4_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_1.6_N_24_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_1.6_N_48_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_1.6_N_47_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_1.6_N_46_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_6.1_N_17_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_6.1_N_49_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_6.1_N_1_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_6.1_N_24_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_6.1_N_40_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_6.1_N_56_Bell1_1h_Seed Arc Length Max Sumamry DLC 1.6 & 6.1 SOL DLC 1.6 & 6.1 EOL Figure 6.1 Relevant Load Cases Capacity Plot at JTube bellmouth. With reference to Figure 5.8 it is seen that the tension / curvature combinations for all load cases are well below the normal operation curve defined by supplier Rev A0 Page 20

149 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions ABNORMAL CONDITION Several ALS load cases has been assessed. The ALS condition covers the loss of one of the mooring line suspension Buoys. (Buoy 1 or Buoy 3) The Omnidirectional cases (all Extreme Meteo condition coming from south) is also considered in this Abnormal condition, due to it conservatisms. It is not an accidental load case but due to is unlikely probability it is considered in this section. Table Detailed Results Abnormal Condition- SOL/EOL MBR top MBR MSL MBR TDP Min tension top Max tension top Min tension MSL Max tension MSL Min tension TDP Max tension TDP m m m kn kn kn kn kn kn m m STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_6.1_N_17_Bell1_1h_Seed ALS 6.1_17 STR_M7_B2_C5_ALS_SOL_6.1_N_17_Bell1_1h_Seed1_B STR_M7_B2_C5_ALS_SOL_6.1_N_17_Bell1_1h_Seed1_B STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_1.6_N_47_Bell1_1h_Seed ALS 1.6_47 STR_M7_B2_C5_ALS_SOL_1.6_N_47_Bell1_1h_Seed1_B STR_M7_B2_C5_ALS_SOL_1.6_N_47_Bell1_1h_Seed1_B STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_1.6_N_Omni_1_Bell1_1h_Seed Omni SOL STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_1.6_N_Omni_2_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_6.1_N_Omni_1_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_SOL_6.1_N_Omni_2_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_1.6_N_Omni_1_Bell1_1h_Seed Omni EOL STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_1.6_N_Omni_2_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_6.1_N_Omni_1_Bell1_1h_Seed STR_M7_B2_C5_ULS_EOL_6.1_N_Omni_2_Bell1_1h_Seed Arc Length Min Arc Length Max Sumamry Omni SOL Omni EOL Figure 6.2 Relevant Load Cases Capacity Plot at Bell Mouth. It is observed that the loos of one single buoy produce minimal effect on the full dynamics of the floater and hence very limited effect on the cable dynamics. The omnidirectional case produces the Minimum Bending Radius at the exist of the JTube bellmouth, exciding the supplier normal operation limits. This effect can be reduced with a redesign Rev A0 Page 21

150 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions of the last section of the JTube bellmouth. Considering the unlikely existence of such omnidirectional case it is not recommended to do any redesign at this stage. Rev A0 Page 22

151 - C o r e M a r i ne A S - ' S M A R T O c ean S o l u t i on s 7 SE N S IT I V IT I ES T he f o l l ow in g se n si t i vit ies ha ve bee n r un an d show n t o n ot ad ver se l y i m pact t h e o ve r al l g l ob al d esi gn of t h e syst em S I M U LA T IO N D U RA T IO N 4 di f f er ent si m ul at io n ar e t est e d f o r D LC Th e r esu l t s ( T ab l e ) sh ow ve e r y sm al l de p e nd e ncy on sim u l at i on t im e du r at i on. F or 1h an d 3h. T he cab l e r e sul t s ar e n ot d ep e n de nt on e xt r e m e m ot io n s a n d m oo r in g t e n s i on. Du e t o the l a ck of s lo w dr i ft mo t i o n of t h i s f lo a t e r ( h i gh pr e t e n si on an d lo w e xcur sio n ) t h i s e ff ect i s expe cte d WA VE S EE D S 5 di f f er en t s eed a r e c al cu l at e d f or 1 h si m u l at i on at D LC ( T ab l e ) T h e sen sit i vit y t o th i s pa r am et er i s m i ni m u m, D if f er ent wa ve s se e ds ma ke ne gl i gi bl e e f f ect on cab l e ef f or t s d u e t o t he s m al l excu r si on o f t h e f l oat er. D ue t o t he la ck of slo w d r i ft m ot i on of t hi s f l oa t e r ( hi gh pr et e n si on an d l ow excu r si on) t h i s e ff ect i s e xp e ct e d P O W ER C A B LE LA Y T O L E R A N CE T he se ab e d sect i on l i ne l en g t h h a s be e n assesse d ( T abl e ) fo r over / u n d er l ay of t h e po wer cab l e. A t ol er an ce of + / - 5m a n d + / - 1 0m of ca b l e has bee n a sse sse d f or t he DL C W hen t h e cab l e is la i d l ong, I E. M or e pr o du ct on t he fr e e hang i ng sect io n th er e w il l be com pr essi on at t h e T D P. T he r ef or e, t he i nst a l l at i on t ol er an ce o f t h e cabl e sha l l be + 5/ - 5m. T a b l e S e ns i ti vi t y re su l ts ULS s i m ulat ion durat ion S ens it i vi t y ULS s eed S ens it i vi t y ULS Ins t al lat i on s ens it ivi t y M BR t o p M BR M SL M BR T DP M in t e ns i o n t o p M ax t e n s io n t o p M in t e n s i on M SL M ax t e n s i o n M SL M i n t e n s io n T DP M ax t e n s i o n T DP m m m k N k N k N k N k N k N m m S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 10 m i n _ S e e d S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 30 m i n _ S e e d S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 3 h _ Se e d S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d 1 _ p l u s S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d 1 _ p l u s S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d 1 _ m i n u s S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ S OL _ 1.6_ N _ 47 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d 1 _ m i n u s S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ E OL _ 6.1_ N _ 17 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d 1 _ p l u s S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ E OL _ 6.1_ N _ 17 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d S TR _ M7 _ B 2 _ C 5 _ U L S_ E OL _ 6.1_ N _ 17 _ Be l l 1 _ 1 h _ Se e d 1 _ m i n u s Ar c L e n g t h M i n A r c L e n g t h M a x R e v A 0 P a ge 23

152 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 8 FATIGUE ANALYSIS 8.1 GENERAL For the defined configuration, the main sections of concern with respect to fatigue damage are at JTube bellmouth section in contact with the cable and the touch down area. 8.2 METOCEAN DATA The fatigue analysis is based on Probability provided for Production Load Cases 1.6. Appendix 9 Umbilical fatigue damage is calculated from wave wind and current action. The fatigue analyses are performed using the same models as the global design analysis, using the same lengths, number of elements, weights and stiffness. 8.3 PRODUCT MODELLING Based on the cross section outlined in, Ref/18/, A simplified but conservative approach modelling a global cross section design has been used. The component governing for fatigue is stated to be the conductor aluminium wires (less fatigue life than steel cable). The associated Bending stress and Tension stress are assumed to be concentrated in a full aluminium section (considering all axial and bending tension is supported by Aluminium, conservative): The aluminium conductors Fatigue SN curve are based on Fig RB02 in Ref. /19/ see Figure 8.1 Figure 8.1 Aluminium SN Curve In the following sections the term fatigue life always refers to the un-factored fatigue result. I.E. the design fatigue factor (DFF=10) is NOT included. Orcaflex has been used to define the long-term distribution of fatigue loads. Rev A0 Page 24

153 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 1e6 500e3 Stress range S (kpa) 100e3 50e3 10e3 100e3 1e6 10e6 100e6 1e9 Cycles to failure N Figure 8.2 Aluminium SN Curve Orcaflex Model 8.4 RESULTS The dynamic tension and bending behaviour of the cable is assessed for 2 critical areas: 1- JTube bellmouth 2- touch down point. The tension and bending behaviour have been converted into stress at the diameter outlined for the product. The maximum stress range and total fatigue damage over the 5-year life for the different cable sections is summarised in the following table. Rev A0 Page 25

154 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Location Table Stress and Fatigue Damage Summary Max Tensile Stress [MPa] Min compressive Stress [Mpa] Fatigue damage 1 year Fatigue Life [years] Hang off <1.0x10-12 >10000 TDP <1.0x10-12 >10000 The Max and min Stress value are below the minimum damage for the SN curve defined. It can be considered that the product has unlimited Fatigue life. The total fatigue damage over the 5-year lifetime of the product gives a total fatigue life more than the 50-year limit with a DFF=10 applied. Rev A0 Page 26

155 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 9 APPENDIX: LOAD CASES DLC1.6 File: File: S _DLC11_Probability_HH35m_SimplifiedList.xlsx SEATWIRL DATA (Wave, Wind Coming From. Current Going to) 0ºNorth. 90ºEast. DLC 1.6 Vhub Hs Tp C_1m Wind dir Wave dir Cdir Probability Nº [m/s] [m] [s] [m/s] [deg] [deg] [deg] [%] Rev A0 Page 27

156 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Rev A0 Page 28

157 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Rev A0 Page 29

158 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Rev A0 Page 30

159 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Rev A0 Page 31

160 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 10 APPENDIX: LOAD CASES DLC6.1 File: S _DLC62DirectionalHsTp.xlsx SEATWIRL DATA (Wave, Wind Coming From. Current Going to) 0ºNorth. 90ºEast. DLC 1.6 Vhub Hs Tp C_1m Wind dir Wave dir Cdir Nº [m/s] [m] [s] [m/s] [deg] [deg] [deg] Rev A0 Page 32

161 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Rev A0 Page 33

162 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 11 APPENDIX: LOAD CASES DLC6.1 & 1.6 OMNIDIRECTIONAL Tested Extreme unidirectional cases Wave, Wind Coming From. Current Going to) 0ºNorth. 90ºEast. DLC 1.6 & 6.1 Vhub Hs Tp C_1m Wind dir Wave dir Cdir Nº [m/s] [m] [s] [m/s] [deg] [deg] [deg] DLC 1.6 Omni DLC 1.6 Omni DLC 6.1 Omni DLC 6.1 Omni Rev A0 Page 34

163 - C o r e M a r i ne A S - ' S M A R T O c ean S o l u t i on s AP P E N D IX: LO AD CA S E S D L C 6. 1 & 1. 6 R E S U LT S A d o b e Acr o b a t D o cu me n t Sa m e in f or m at io n ( fr om excel sh e e t) co nt ai ne d in t h e a b ove i n cr ust e d f i l e a r e p a st ed be l lo w i n t h e PD F ve r sio n of t hi s d ocum e nt. R e v A 0 P a ge 35

164 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions 12 APPENDIX: CABLE TIME SERIES DLC6.1 & 1.6 RESULTS Time series of cable motion for all tested DLC in this document is provided in separated file 5 : The main output selected are: Table cable Output selected variables Nº Position Variable Units 1 Time s 2 Generator House Airgap m 3 Origin Wave elevation m 4 Origin Current speed m/s Current 5 Origin direction deg 6 35m Height Wind speed m/s 7 35m Height Wind direction deg 8 cable Hang off End force kn 9 Cable at JTBM azimuth deg 10 Cable at JTBM declination deg 11 Cable at JTBM Effective tension kn 12 Cable at JTBM Bend radius m 13 Touchdown Effective tension kn 14 Touchdown Arc length m 15 Touchdown Bend radius m Figure 12.1 Azimut Angle Cable exit at JTBM (static calm condition) _cable_time_Series.zip Rev A0 Page 36

165 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Figure 12.2 Declination Angle Cable exit at JTBM (static calm condition) Rev A0 Page 37

166 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Table Example of time series Columns (header not included on time series) Time Air gap Elevation Current speed Current direction Wind speed Wind direction End force Azimuth Declination Effective tension Bend radius Effective tension Arc length Bend radius Generator House Origin Origin Origin 35m Height 35m Height cable Hang off Cable at JTBM Cable at JTBM Cable at JTBM Cable at JTBM Touchdown Touchdown Touchdown s m m m/s deg m/s deg kn deg deg kn m kn m m Rev A0 Page 38

167 - CoreMarine AS - 'SMART Ocean Solutions Rev A0 Page 39

168 Bilag B Landkabel Rute SEATWIRL NETTILSLUTNING KONCEPT DESIGN 29 Eksisterende kabler? 22 kv sjøkabel nedgravd i jord Ca. 1m Har bygningen plass til et nytt 22 kv bryterfelt med kwh-måler? PE eller Stålrør med 22 kv sjøkabel 22 kv sjøkabel nedgravd i jord Ca. 1m Documents/60-WorkInProgress/10-Documents/ATR-002 El design/aa cd-rep_1 Seatwirl - El design.docx