1924. SVERIGES N:r 39.

Relevanta dokument
ÖVERENSKOMMELSER MED FRÄMMANDE MAKTER.

l93 - SVERIGES Bihans-

Sveriges överenskommelser med främmande makter

Sveriges överenskommelser med främmande makter

SÖ 2005: 23. Regeringen beslutade den 2 juni 2005 att underteckna avtalet. Avtalet trädde i kraft vid undertecknandet den 1 juli 2005.

Sveriges internationella överenskommelser

Bilaga 2 Vedlegg 2. Stadga för Svensk-norska renbetesnämnden och. Vedtekter. for Norsk-svenske reinbeitenemnden. Norsk-svenske overprøvingsnemnden

Förordning (1994:1162) om skeppsmätning

Sveriges överenskommelser med främmande makter

Förordning (1994:1162) om skeppsmätning

SÖ 2003: 36. Avtale mellom Kongeriket Sverige og Kongeriket Norge om forenklet behandling

FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE

Internationell konvention (SÖ 1979:6) om skeppsmätning med därtill hörande internationella skeppsmätningsregler

SÖ 2005: 24 Nr 24 Avtal med Norge om avgiftssystem för färd med motorfordon på den nya Svinesundsförbindelsen Stockholm den 1 juli 2005

Svensk författningssamling

Svensk författningssamling

3 Gränstullsamarbete med Finland

Sveriges internationella överenskommelser

ÖFVERENSKOMMELSE!! MED FRÄMMANDE MAKTER. N:r 5.

Grensehjälpen en mobilapp som förenklar handel och utbyte

FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE ÖVERENSKOMMELSER MED FRÄMMANDE MAKTER

Sveriges överenskommelser med främmande makter

Sveriges internationella överenskommelser

Sveriges internationella överenskommelser

Rubrik: Lag (1950:382) om svenskt medborgarskap. 3. fadern är avliden men vid sin död var svensk medborgare och gift med barnets moder.

Svensk författningssamling

Svensk författningssamling

ÖVERENSKOMMELSER MED FRÄMMANDE MAKTER. N:o 1.

ÖVERENSKOMMELSER MED FRÄMMANDE MAKTER

Svensk författningssamling

Sv. 5m-förbundet STADGAR

Sjöfartsverkets författningssamling

Transportstyrelsens föreskrifter om avgifter för tillsyn;

ARRENDEKONTRAKT. Här nedan kallad föreningen, upplåter härmed till. vilken skall vara medlem av nämnda förening, nedan kallad medlemmen,

Hyresförhandlingslag (1978:304)

STADGAR. Stiftelsen Karin och Ernst August Bångs Minne. för. den 24 mars 1927 med däri gjorda ändringar t.o.m

FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE

STADGAR antagna 1962

INFORMATIONSBLAD nr 2/

1. Nuläge. RP 191/1997 rd

SVENSK SCENKONST. Branschorganisation för arbetsgivare inom musik, dans och teater S T A D G A R

Transportstyrelsens föreskrifter om kompletterande bestämmelser för certifikat, auktorisationer och behörighetsbevis;

Page 1 of fadern är avliden men vid sin död var svensk medborgare och gift med barnets moder.

STIFTELSEN SCAs SOCIALA FOND STADGAR

FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE ÖVERENSKOMMELSER MED FRÄMMANDE MAKTER

FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE Utgiven i Helsingfors den 13 maj 2014

Svensk författningssamling

Stadgar. Medlemskap och avgifter

Norsk-svensk reinbeitekonvensjon

FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE

SVERIGES ALLMÄNNA UTRIKESHANDELSFÖRENING 1

FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE ÖVERENSKOMMELSER MED FRÄMMANDE MAKTER

Svensk författningssamling

Svensk författningssamling

Svensk författningssamling

Sveriges överenskommelser med främmande makter

STADGAR för Svedala Företagsgrupp ekonomisk förening. Förslag på ändringar i stadgarna antagna 22 maj 1980.

ÖVERENSKOMMELSER MED FRÄMMANDE MAKTER.

Sveriges överenskommelser med främmande makter

UaFS Blad 1 STADGAR FÖR STIFTELSEN LJUNGSKILEHEM. 1 Stiftelsens benämning och ändamål

SVENSK FÖRFATTNINGSSAMLING. KUNGL. MAJ:TS KUNGÖRELSE angående vägmärken; given Stockholms slott den 12 juni 1931.

file:///c:/users/engström/downloads/resultat.html

Sveriges internationella överenskommelser

Stadgar för Linköpings fäktklubb

Sjöfartsverkets föreskrifter om ändring i Sjöfartsverket föreskrifter (SJÖFS 2008:5) om farledsavgift;

Stadgar för stiftelsen Hellerströmska pensionärshemmen i Karlshamn

Svensk författningssamling

Avtal. Artikel 1. Danmark, Finland, Island, Norge och Sverige, nedan kallade de fördragsslutande staterna,

Dunkers socken, Flens Kommun, Södermanlands län

Stadgar för Innovations och Kemiindustrierna i Sverige

LOKALA DRIFT- OCH ORDNINGSFÖRESKRIFTER FÖR SÖLVESBORGS HANDELSHAMN

Lag (1964:163) om införande av brottsbalken

Svensk författningssamling

Stadgar för Föreningen Sveriges Åkeriföretag MITT

Svensk författningssamling

Stadgar för Sveriges advokatsamfunds utlandsavdelning

Stadgar för GRIPEN PK

Stadgar för Föreningen Svenska Pensionsstiftelsers Förening, SPFA. Ideell Förening

MÄRKNING AV EXPLOSIVA VAROR. Sprängämnesinspektionens föreskrifter (SIND-FS 1983:7) om märkning av explosiva varor [ UPPHÄVD ]

W i n T i d. Nyheter version och Dashboard version Logica Norge AS

Å mast fästad vinge, ställd vågrätt och synlig till väns

Föreskrifter om ändring i Transportstyrelsens föreskrifter (TSFS 2010:102) om bemanning;

STADGAR FÖR BOSTADSRÄTTSFÖRENINGEN ASTRONOMEN

SÖ 2004: 12 Nr 12 Avtal med Danmark om vissa skattefrågor Köpenhamn den 29 oktober 2003

Svensk författningssamling

STADGAR SKÅNSKA FÄLTRITTKLUBBEN

HUVUDSAKLIGA INNEHÅLL

AVGÖRANDEN I VA- MÅL - DEL 5 8:3. Fråga om kommuns möjligheter att inskränka verksamhetsområdet för en allmän va-anläggning.

FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE ÖVERENSKOMMELSER MED FRÄMMANDE MAKTER

Medlem, som vill utträda ur Karlstads Simsällskap, gör anmälan därom till styrelsen, och är därmed skild från Karlstads Simsällskap.

FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE ÖVERENSKOMMELSER MED FRÄMMANDE MAKTER

STADGAR. för Gotlands Gille ( Reviderade 1955 samt med mindre ändringar 1963, 1976, 1993 och 1996.)

Svensk författningssamling

Statens energimyndighets författningssamling

Stadgar för STOCKHOLMS TRÄVARUHANDELSFÖRENING. 1 Ändamål

ett förbund inom TransportGruppen Stadgar Biltrafikens Arbetsgivareförbund

Register , mars 15. Handelsavtal mellan Sverige och De Socialistiska Rådsrepublikernas

Nr 11 Överenskommelse med Danmark om gränstullsamarbete beträffande Öresundsförbindelsen Lernacken den 22 juni 2000

Programmet ses av kommunen som en viljeyttring för Innerstadsbolagets långsiktiga inriktning.

KUNGL. MAJ:TS KUNGÖRELSE. om ändring av kungörelsen den 7 december 1951 (nr 744) angående vägmärken m. m.;

Transkript:

1924. SVERIGES N:r 39. ÖVERENSKOMMELSER MED FRÄMMANDE MAKTER. N:r 39. Deklaration med Norge rörande ömsesidigt erkännande av svenska och norska fartygs mätbrev. Stockholm den 22 december 1924. D eklaration. Undertecknade, därtill behörigen befullm äktigade av sina respektive regeringar, hava gemensamt överenskommit om följande deklaration rörande ömsesidigt erkännande av svenska och norska fartygs mätbrev, utfärdade på grundval av de i Sverige och Norge antagna skeppsmätningsregler, i Sverige den s. k. tyska och i Norge den s. k. engelska regeln (engelska skeppsmätningssystemet). A rt. 1. De i svenska fa rty g s nationella mätbrev eller appendixmätbrev lämnade uppgifter a n gående fartygens dräktighet tillerkännas vitsord i Norge och de i norska farty g s nationella m ä t brev eller appendixm ätbrev läm nade uppgifter angående fa rty gens dräktighet tillerkännas v itsord i Sverige, för så vitt och i den mån bestämmelserna i denna överenskommelse icke giva anledning till avvikelse därutinnan. Med nationellt mätbrev avses i denna överenskommelse mätningshandling, som utfärdats på grund av m ätning enligt regeln 1, verkställd av svensk resp. norsk m yndighet. D eklarasjon. Undertegnede, som ha behörig fullm akt dertil fra sine respektive regjeringer, er kommet overens om fölgende deklarasjon angående gjensidig anerkjennelse av norske og svenske fartoiers målebrever utferdiget på grunnlag av de i Norge og Sverige antatte skibsmålingsregler, i Norge den såkaldte engelske regel (det engelske skibsmålingssystem) og i Sverige den såkalte tyske regel. A rt. 1. De i svenske fartoiers nasjonale målebrever eller appendiksmålebrever an forte opgaver över fartoienes drektighet anerkjennes i Norge og de i norske fartoiers nasjonale målebrever eller appendiksmålebrever anforte opgaver över fartoienes drektighet anerkjennes i Sverige, forså vidt og i den utstrekning som bestemmelsene i denne overenskomst ikke g ir anledning til avvikelse derfra. Med nasjonalt målebrev forståes i denne overenskomst målebrev, som utferdiges på grunnlag av måling efter regel I foretatt av henholasvis norsk eller svensk myndighet.

A rt. 2. Svenskt maskindrivet fartyg, sorn är försett endast med nation ellt mätbrev, skall i Norge underkastas endast sådan partiell m ätning, som i fråga om bestämmande av nettodräktigheten stadgas i art. 3. Den sålunda beräknade nettodräktigheten skall läggas till grund för beräkning av de avgifter, vilka i Norge sliola erläggas efter tontalet. D är det av fartygets ägare eller befälhavare påfordras, skall dock den i det nationella mätbrevet an^ givna nettodräktigheten läggas till grund för beräkning av de avgifter, vilka i Norge skola erläggas efter tontalet. Ä r sådant fartyg försett med svenskt appendixmätbrev enligt norska eller engelska skeppsmätningsregler, skall den i appendixmätbrevet angivna nettoaräktigheten läggas till grund för beräkning av de avgifter, vilka i Norge skola erläggas efter tontalet. Norskt maskindrivet fartyg, som är försett endast med nationellt mätbrev, skall i Sverige underkastas endast sådan partiell m ätning, som i fråga om bestäm mande av nettodräktigheten stadgas i art. 3. Den sålunda beräknade nettodräktigheten skall läggas till grund för beräkning av de avgifter, vilka i Sverige skola erläggas efter tontalet. Ä r sådant fartyg försett med norskt appendixmätbrev, utfärdat enligt svenska skeppsmätnings- A rt. 2. Norsk maskindrevet (artoi, som kun er försynt med nasjonalt målebrev, skal i Sverige kun underkastes sådan partiell måling, som med hensyn til bestemmelsen av nettodrektigheten fastsettes i art. 3. Den derved fremkomne nettodrektighet skal legges til grunn for beregning av de avgifter, som i Sverige skal svares efter drektigheten. E r sådant fart0i försynt med norsk appendiksmålebrev, utferdiget efter de svenske skibsmålingsregler, skal den i appendiksm ålebrevet anf0 rte nettodrektighet legges til grunn for beregning av de avgifter, som i Sverige skal svares efter drektigheten. Svensk maskindrevet fartoi, som kun er försynt med nasjonalt målebrev, skal i Norge kun underkastes sådan partiell måling, som med hensyn til bestemmelsen av nettodrektigheten fastsettes i art. 3. Den derved fremkomne nettodrektighet skal legges til grunn for beregning av de avgifter, som i Norge skal svares efter drektigheten. Hvis fartpiets eier eller förer förlänger det, skal dog den i det nasjonale målebrev anförte nettodrektighet legges til grunn for beregning av de avgifter, som i Norge skal svares efter drektigheten. E r sådant fartpi försynt med svensk appendiksmålebrev efter de norske eller engelske skibs-

föreskrifter, skall den i appendixm ätbrevet angivna nettodräktigbeten läggas till grund för beräkning av de avgifter, vilka i Sverige skola erläggas efter tontalet. Ä r svenskt fartyg, annat än maskindrivet, försett med nationellt mätbrev, skall den i det nationella mätbrevet angivna nettodräktigheten läggas till grund för beräkning av de avgifter, vilka i Norge skola erläggas efter tontalet. Ä r norskt fartyg, annat än maskindrivet, försett med nationellt mätbrev, skall den i det nationella mätbrevet angivna nettodräktigheten läggas till grund för beräkning av de avgifter, vilka i Sverige skola erläggas efter tontalet. Art. 3. Den i art. 2 omförmälda p a r tiella mätning av maskindrivet farty g skall omfatta bestämmande av bruttodräktigheten av rum ovan mätningsdäck samt av avdraget för maskinrummet och för övriga såväl över som under mätningsdäck belägna rum, för vilka avgiftsfrihet i Norge resp. Sverige medgives. över sådan partiell mätning skall utfärdas m ätningsattest, som skall gälla så länge det nationella mätbrevet, i anslutning till vilket m ätningsattesten u t färdats, äger giltighet. målingsregler, skal den i appendiksmålebrevet anförte nettodrektighet legges til grunn for beregning av de avgifter, som i Norge skal svares efter drektigheten. E r norsk fartoi, som ikke drives med maskineri, försynt med nasjonalt målebrev, skal den i det nasionale målebrev anförte nettodrektighet legges til grunn for beregning av ae avgifter, som i Sverige skal svares efter drektigheten. E r svensk fartoi, som ikke drives med maskineri, försynt med nasjonalt målebrev, skal den i det nasjonale målebrev anförte nettodrektighet legges til grunn for beregning av de avgifter, som i Norge skal svares efter drektigheten. Art. 3. Den i art. 2 omhandlede partielle måling av maskindrevet fartöi skal omfatte bestemmelsen av bruttodrektigheten av rum över målingsdekket samt av fradraget for maskinrummet og for övrige såvel över som under m å lingsdekket beliggende rum, for hvilke avgiftsfrihet henholdsvis i Sverige og Norge tilståes. Över sådan partiell måling skal utferdiges mål ingsattest, som skal gjelde så lenge det nasjonale målebrev, i tilslutning til hvilket målingsattesten er utferdiget, er gyldig. A rt. 4. De i art. 2 omförmälda appendixmätbrev skola utfärdas efter de närm are bestämmelser, varom parterna överenskomma. A rt. 4. De i art. 2 omhandlede appen^ diksmålebrever skal utferdiges efter nuermeve bestemmelser, som partene kommer overens om.

Art. 5. De i Sverige av svensk myndighet resp. de i Norge av norsk myndighet verkställda mätningar av norskt resp. svenskt fartyg skola vara underkastade sådan kontrollmätning och ommätning, som föreskrives i Sverige resp. Norge. Visar det sig, att uppgifterna i ett fartygs nationella mätbrev eller appendixmätbrev icke överensstämma med de verkliga förhållandena, är Kommerskollegium i Stockholm resp. Kontrollrevisjonen for Skibsmålingen i K ristiania berättigad att i erforderlig utsträckning föranstalta om fartygets kontrollm ätning och ommätning samt att i förekommande fall utfärda ny mätningshandling. A rt. 6. Kostnaderna för verkställd m ätning ävensom för den i art. 5 första stycket avsedda kontrollm ätning skola beräknas och bestridas enligt de bestämmelser, som gälla för motsvarande mätningsför rättning i det land, där mätningen äger rum. Vid partiell mätning skola dock kostnaderna utgå endast för det verkligen uppm ätta maskinrummet samt för den del av övriga uppm ätta rum, som befinnes avg ntspliktig. Kostnaderna för den i art. 5 andra stycket avsedda kontrollmätning eller ommätning skola bestridas av det land, varest mätningen ägt rum, dock att, i fall m ätningshandlingen skall ersättas med ny sådan, kostnaderna skola bestridas av fartygets ägare eller befälhavare i den utsträck- Art. 5. Den i Norge av norsk myndighet og i Sverige av svensk m yndighet foretatte måling av henholdsvis svensk og norsk fartpi skal vaere underkastet sådan kon- trollmåling og ommåling som föreskrives henholdsvis i Norge og Sverige. Viser det sig at opgavene i et fartpis nasjonale målebrev eller appendiksmålebrev ikke er overensstemmende med de virkelige forhold, skal henholdsvis Kontrollrevisjonen for Skibsmålingen i K ristiania og Kommerskollegium i Stockholm ha anledning til i fornpden utstrekning å la fartpiet kontrollmåle eller ommåle samt i fornpdent fall å la utferdige n y tt måledokument. A rt. 6. Omkostningene ved stedfunnen måling eller ved sådan kontrollmåling, som omhandles i art. 5 fprste avsnitt, skal beregnes og bestrides efter de bestemmelser, som gj elder for sådan måling i det land, hvor målingen finner sted. Ved partiell måling skal dog omkostningene kun beregnes for det virkelig målte maskinrum samt for den del av de pvrige målte rum, som er avgiftspliktige. Omkostningene ved den i art. 5 annet avsnitt omhandlede kontrollm åling eller ommåling skal bestrides av det land, hvor målingen har funnet sted, dog således at hvis måledokumentet skal ombyttes med n y tt sådant, skal omkostningene bestrides av fartpiets eier eller fprer i den utstrek-

ning, vederbörande lands skeppsmätningsbestämmelser föreskriva. Art. 7. Denna överenskommelse skall träda i kraft tre månader efter undertecknandet och vara giltig in till tre månader efter det densamma blivit av någondera parten uppsagd. Tidigare överenskommelser angående ömsesidigt erkännande av svenska och norska fartygs mätbrev upphöra att gälla från och med ikraftträdandet av denna överenskommelse. T ill bekräftelse härav hava undertecknade underskrivit denna deklaration och försett densamma med sina sigill. U pprättat i två exemplar i Stockholm, den 22 december 1924. Ö st e n U n d é n. (L. s.) 1. Appendixmätbrevet skall vara utfärdat enligt regeln I. D et ning vedkommende lands skibsmålingsbestemmelser föreskriver. A rt. 7. Denne overenskomst skal tre i kraft tre måneder, efteråt den er undertegnet og vsere gjeldende, inntil det er g ått tre måneder, efteråt den er opsagt av nogen av partene. Tidligere overenskomster angående gjensidig anerkjennelse av norske og svenske fartoiers målebrever ophprer å gjelde fra og med ikrafttredelsen av denne overenskomst. Til bekreftelse herav har undertegnede underskrevet denne deklaråsjön og försynt den med sine segl. U tferdiget i to eksemplarer i Stockholm, den 22 december 1924. J. H. W o lleb^ k. (L. S.) Ö verenskom m else angående utfärdande av norska appendixm ätbrev en lig t svenska skeppsm ätningsföreskrifter. Stockholm den 22 decem ber 1924. Vid undertecknande denna dag Yed undertegning denne dag av deklaration rörande ömsesidigt av deklarasjon angående gjenerkännande av svenska och norska sidig anerkjennelse av norske og farty g s mätbrev hava undertecknade befullm äktigade ombud i an undertegnede befullmektigede i svenske fartoiers målebrever er slutning till art. 4 i sagda deklaration överenskommit, a tt de klarasjon kommet overens om at henhold til art. 4 i nevnte de i deklarationen avsedda norska de i deklarasjonen omhandlede appendixmätbrev enligt svenska norske appendiksmålebrever efter skeppsmätningsföreskrifter skola de svenske skibsmålingsregler för att äga giltighet i Sverige skal for å vsere gyldige i Sverige vara utfärdade i enlighet med vsere utferdiget efter fplgende följande bestämmelser a tt tills bestemmelser, som skal gjelde vidare gälla från och med deklarationens ikraftträdande. rasjonens inntil videre fra og med deklaikrafttreden. 1- Appendiksmålebrevet skal vsere utferdiget efter regel X. Det

skall äga giltighet endast i an slutning till och under samma tid som fartygets nationella mätbrev, vars bruttodräktighet, d räk tighet av rummet under mätningsdäck enligt norska och, där så beräknats, enligt svenska skeppsmätningsföreskrifter jämte datum och nettodräktighet skola vara angivna i appendixmätbrevet. Dess riktighet skall vara bestyrkt av Kontrollrevisjonen for Skibsmålingen. 3. Rum ovan mätningsdäck skall uppmätas och beräknas i överensstämmelse med svenska skeppsmätningsföreskrifter samt till sin rymd angivas å appendixmätbrevet, dock skall styrhytt, sty r maskinhus, utkikshytt, kabysshus och klosettrum, som enligt norska skeppsmätningsföreskrifter icke skola inräknas i den norska bruttodräktigheten, icke heller inräknas i bruttodräktigheten i appendixmätbrevet. skal kun v flere gyldig i tilslutning til og på samme tid som fartöiets nasjonale målebrev, hvis dato, nettodrektighet og bruttodrektighet samt drektigheten av rummet under målingsdekket efter de norske og i tilfelle tillike efter de svenske skibsmålingsregler skal vsere anfört i appendik smålebrevet. Dets riktighet skal vsere attestert av Kontrollrevisjonen for Skibsmålingen. 2. 2. Rymden av rummet under mät- Drektigheten av rummet under ningsdäck må i appendixmät- målingsdekket kan i appendiksbrevet antingen angivas med det målebrevet enten angis med det tontal, som finnes upptaget i fartygets nationella mätbrev, eller töiets nasjonale målebrev, eller an tall tönn, som er anfort i far ock uppmätas och beräknas enligt de svenska skeppsmätnings- svenske skibsmålingsregler. Ap- også måles og beregnes efter de föreskrifterna. Appendixmätbre- pendiksmålebrevet skal inneholae vet skall innehålla uppgift om anförsel om, hvorledes nevnte huru nämnda rym d är beräknad. drektighet er beregnet. 3. Rum över målingsdekket skal måles og beregnes overensstemmende med de svenske skibsmålingsregler, og deres kubikkinnhold angis i appendiksmålebrevet; dog skal styrehus, styremaskinhus, utkikksnus, kabyshus og klosettrum, som efter de norske skibsmålingsregler ikke skal medmåles i den norske bruttodrektighet heller ikke medmåles i bruttodrektigheten i appendiksmålebrevet. 4. 4. Sammanlagda avdraget för föl- D et samlede fradrag for följande avdragsberättigade rum, gende fradragsberettigede rum, nämligen manskapsrum, naviga- nemlig mannskapsrum, navigationsrum, kabelrum, befälhava-. sjonsrum, kabelrum, rum for farpens rum samt vattenbarlastrum, töiets förer samt vannballastrum,

som ej är beläget inom dubbelbotten, angives med det tontal, som finnes upptaget i det nationella m ätbrevet. Härjäm te kan avdrag göras för den rymd, med vilken kabelrum mens verkliga rymd överstiger den i det nationella m ätbrevet avdragna rymd. 5. A vdraget för maskinrummet skall uppm ätas och beräknas enligt de svenska skeppsmätningsföreskrifterna. Såsom permanenta bränslerum må anses endast sådana rum, som äro uteslutande inrättade för och användas till inrymmande av det för drivkraftmaskineriet avsedda bränsleförrådet, såvitt de antingen medelst skjutdörrar eller andra öppningar eller rörledningar sta i direkt förbindelse med maskin- eller eldnidgsrummet eller ock äro belägna omedelbart ovanpå detsamma eller därmed direkt förbundna bränslerum. Bränslerum, som endast medelst flyttbara skott är åtskilt från lastrum eller som är försett i skotten med lastport eller i däcket ovantill med lucköppning, som icke är a tt anse såsom allenast kollucka, må icke innefattas i avdraget för maskinrummet. Hyser skeppsmätare tvekan, huruvida e tt rum är a tt anse såsom avdragsberättigat bränslerum, skall han avfordra fa rty gets ägare eller befälhavare sk riftlig förklaring, huruvida rum, för vilket avdrag såsom bränslerum kan ifrågakomma, skall i fart till eller från Sverige användas uteslutande till inrymmande av som ikke er beliggende i dobbeltbunn, angis med det antall tönn, som er anfort i det nasjonale målebrev. Yderligere kan der gis fradrag for det antall tönn, med hvilket kabelrummenes virkelige kubikkinnhold överskrider det i folge det nasjonale målebrev fratrukne kubikkinnhold. 5. Eradraget for maskinrummet skal måles og beregnes efter de svenske skibsmålingsregler. Som permanente brenselrum kan kun ansees sådanne rum, som utelukkende er innrettet for og anvendes til inntagelse av det for drivkraftmaskineriet fornodne brenselforråd, forsåvidt de enten ved skyvedorer eller andre åpninger eller rorledninger står i direkte förbindelse med m askineller fyringsrummet eller også er beliggende umiddelbart över samme eller de dermed direkte forbundne brenselrum. Brenselrum, som kun er adskilt fra lasterum ved flyttbare skotter eller som i skottene er försynt med lasteporter eller i dekket ovenfor med luker, som ikke er å anse som utelukkende kulluker, innbefattes ikke i fradraget för maskinrummet. E r måleren i tvil om, hvorvidt et rum er å anse som fradragsberettiget brenselrum, skal han avfor dre fartoiets eier eller förer en skriftlig erklsering om, hvorvidt omhanalede rum, for hvilket der kan vsere tale om å gi fradrag som brenselrum, i fä rt til eller fra Sverige u telukkende skal anvendes til inn-

det för drivkraftm askineriet avsedda bränsleförrådet. Om ägaren eller befälhavaren vägrar avgiva sådan förklaring, skall rummet icke innefattas i avdraget för maskinrummet. Sådan förklaring skall angivas i appendixmätbrevet. I appendixm ätbrevet skall angivas läget, längden och rymden av varje utom maskinrummet beläget bränslerum, vilket upptages i avdraget för m askinrummet. Till bekräftelse härav hava undertecknade underskrivit denna överenskommelse och försett densamma med sina sigill. U pprättat i två exemplar i Stockholm den 22 december 1924. tagelse av det for drivkraftm a skineriet bestemte brenselforråd. Hvis eieren eller fpreren nekter å avgi sådan erklsering, skal rummet ikke innbefattes i fra- draget for maskinrummet. Om den her omhandlede erklsering skal anfprsel skje i appendiksmålebrevet. I appendiksmålebrevet skal angis beliggenheten, lengden og kubikkinnholdet av ethvert utenfor maskinrummet beliggende brenselrum. som er innbefattet i fradraget for maskinrummet. Til bekreftelse herav har undertegnede underskrevet denne overenskomst og försynt den med sine segl. Utferdiget i to eksemplarer i Stockholm den 22 december 1924. O s t e n U n d é n. (L. s.) J. H. W o l l b ^ k. (L. S.) Utkom av trycket den 17 januari 1925. Stockholm 1925. P. A. Norstedt & Söner. *243770