o Nedlagte/ikke igangsatte reaktorer! v Forskningsreaktorer i Norden jjfl <\ U J ^ Kernekraftværker jffizr-/ '"\ v \

Storlek: px
Starta visningen från sidan:

Download "o Nedlagte/ikke igangsatte reaktorer! v Forskningsreaktorer i Norden jjfl <\ U J ^ Kernekraftværker jffizr-/ '"\ v \"

Transkript

1 o Nedlagte/ikke igangsatte reaktorer! v Forskningsreaktorer i Norden jjfl <\ U J ^ Kernekraftværker jffizr-/ '"\ v \

2 Nordisk kernesikkerhedsforskning Nordisk kirnsakerhetsforskniog Pobjoismaincn ydinrurvallisuustutkimus Nordic nuclear safety research NKS(92) DET NORDISKE KERNESIKKERHEDSPROGRAM Rapport for 1991

3 Dette er den anden årsrapport fra det fireårige nordiske kernesikkerhedsprogram som startede i begyndelsen af 1990 og løber til udgangen af Programmet styres af den nordiske kernesikkerhedskomité, NKS, hvis medlemmer er udnævnt af konsortialparterne: Civilforsvarsstyrelsen, Handels- och industriministeriet, Geislavarnir Rikisins, Statens Atomtilsyn, og Statens Karnkraftinspektion. Programmets nordiske financiering sikres af konsortialparterne, og desuden er der økonomiske bidrag fra de ni tillægsfinancierer: Imatran Voima, Industriens Kraft, Karnkraftsakerhet och Utbildning, OKG Aktiebolag, Statens Karnbranslenamnd, Statens Råddningsverk, Sydkraft AB, Svensk Karnbranslehantering, og Vattenfall AB. I denne årsrapport redegøres der for fremdriften i alle de 18 igangværende projekter. NKS har taget rapporteringen til efterretning og overleverer hermed årsrapporten til konsortialparterne. Det bemærkes, at den økonomiske oversigt i denne udgave af rapporten endnu ikke er revideret. S-/ 2j q

4 Indholdsfortegnelse Indledning 7 Oversigt over projekter, koordinatorer og projektledere 11 BER: Beredskab i unormale strålingssituationer 13 KAN: Kerneaffald og nedlægning 27 RAD: Radioøkologi 41 SIK: Reaktorsikkerhed - kundskabsmæssig beredskab 53 SAM: Samordningsindsatser 71 Økonomisk oversigt 75 Medlemmer i NKS, konsortialgruppen, referencegrupper 77 A

5 FM INDLEDNING Det nordiske kernesikkerhedsprogram er tilrettelagt for at opretholde kompetence i de enkelte lande, for at øge de kundskaber som behøves for at bedømme sikkerheden ved kernetekniske anlæg i og udenfor Norden, og for at fremme ensartede modforholdsregler i tilfælde af grænseoverskridende hændelser. En vigtig funktion er også at overføre eksisterende kundskaber til en ny generation af medarbejdere. Programmet omfatter nu 18 projekter opdelt på fire programområder * Beredskab i unormale strålingssituationer (BER) * Kerneaffald og nedlægning (KAN) * Radioøkologi (RAD) * Reaktorsikkerhed - kundskabsmæssig beredskab (SIK). I 1991 kom arbejdet i fuld gang efter igangsætningsåret Projektlederne indgik en lang række aftaler om arbejdsindsatser, der var diskussioner i projekt- og arbejdsgrupper, der blev gennemført mini-arbejdseminarer, og en lang række arbejdsrapporter blev udgivet. I den igangværende programperiode er hver enkelt projektleder ansvarlig overfor NKS for arbejdets gennemførelse og for anvendelse af de nordiske midler. En referancegruppe med nationale repræsentanter for hvert af de fire programområder vejleder projektlederne og fungerer som et led i informationsspredningen om projektarbejdet. Fire koordinatorer sørger for samordning inden for hver sit område, mens eksekutivsekretsren følger programmet som helhed og ser til at det er i overensstemmelse med NKS' intentioner. SAM-sekretariatet står for regnskab, pengeoverføring og den administrative sammenholdning. 7

6 Mens forbruget af nordiske midler havde været stærkt begrænset i igangsætningsfasen i 1990 er næsten samtlige tildelte midler, 9,1 mio. DKK, anvendt til bestillinger og til udgifter i Hertil kommer væsentlige nationale indsatser, dels i form af arbejdsindsats, dels ved financiering af projektarbejde som indgår i NKS-programmets enkelte afsnit. Proceduren for projektledernes godkendelse af udgifter og overføring af midler er blevet forenklet i 1991 efter at NKS har etableret girokonti i fire af de nordiske lande. For at kunne bedømme de enkelte projekters kvalitet har NKS udarbejdet et sæt af kriterier som kan anvendes både af projektledere og af referancegrupperne. Kontinuiteten blandt programmets aktører har hidtil været god; dog har to nye projektledere måttet overtage i 1991, i BER-2 og RAD-3. Et nyt projekt er fremkommet som forslag (BER-6 om återstallande av radioaktivt kontaminerade omraden). En række seminarer blev afholdt i årets løb. Her skal nævnes det seminar "grænseløs information" som projekt BER-4 afholdt sammen med "Nordisk kontaktforum for information ved nukleare hændelser" i Simpevarp i oktober, og et internationalt seminar om radioøkologi i Bergen i juni hvor NKS optrådte som co-sponsor. I projekt KAN-1.3 om opbevaring af information om slutdeponeret affald er flere seminarer afholdt, og som andre eksempler kan nævnes en række større arbejdsmøder i projekt SIK-1 om probabilistiske metoder og sikkerhedsindikatorer. Flere af projektlederne har fremlagt deres foreløbige resultater på internationale konferancer (fx BER-3 om modforholdsregler, BER-5 om nordiske øvelser, det ovenfor nævnte KAN-1.3, og SIK-2 om reaktorberegninger ved store uheld). I RAD-1 er et kursus om radioøkologi gennemført og en lærebog er under udarbejdelse. 8

7 Det nordiske projektarbejde udgør ikke nogen isoleret indsats. Der er en stræben for at samordne projekterne med nationale indsatser og med internationalt arbejde. Flere internationale forhold har fået øget aktualitet for de nordiske lande i På den ene side er der en voksende interesse for at nærme sig til EF's tilsvarende projektarbejde, på den anden side påvirkes udviklingen af de nye aspekter i østeuropa. Efter at det nordiske kontaktorgan for atomenergispørgsmål NKA er ophørt med at fungere er NKS et centralt nordisk organ på dette område, som et komplement til den nordiske myndighedsgruppe. Mange af NKS' medlemmer deltog i et møde i oktober i København om Euratom, og NKS indhenter og spreder information udefra, fx ved at abonnere på det europæiske NucNet system. NKS har også indledt overvejelser om hvordan de ydre forhold kan komme til at påvirke overvejelserne om det fremtidige nordiske samarbejde efter fireårsprogrammets afslutning ved udgangen af Denne årsrapport indeholder koordinatorernes sammenfatning af de opnåede resultater. For yderligere enkeltheder henvises til projektlederne. /i /o

8 Oversigt over projekter, koordinatorer og projektledere BER: Beredskab i unormale strålingssituationer Koordinator: Erling Stranden, SAT, Norge BER-1: Spredning og omgivelseskonsekvenser. Projektleder: Ulf Tveten, IFE. BER-2: Strategi og metodikk for målinger samt håndtering och utveksling av data for beslutningstagere. Projektleder: Janne Koivukoski, IM. BER-3: Evaluering, harmonisering av planleggingen for mottiltak og anvendelse av tiltaksnivåer. Projektleder: Ole Walmod-Larsen, Ris«. BER-4: Underlag for informasjon til publikum. Projektleder: Sven Carlsson SSI. BER-5: Fellesnordisk beredskapsovelse. Projektleder: Erling Stranden, SAT. BER-6: Återstållande av radioaktive kontominerade omraden, (forprojekt). Projektleder: Judith Melin. KAN: Kerneaffald og nedlægning Koordinator: Johan Andersson, SKI, Sverige KAN-1.0: Samordning af KAN-1. Projektleder: Anne Liv Rudjord, SIS. KAN-1.1: Kriterier for friklassning af radioaktivt material. Projektleder: Esko Ruokola, STUK. KAN-1.2: Erfarenheter från rivningen av uran-renseanlegget.(ura) Projektleder: J. Erling Lundby, IFE. KAN-1-3: Informationsbevarande. Projektleder: Mikael Jensen, SSI. KAN-2: Avfallshantering vid markbelåggning med radioaktivitet från intråffad reaktorolyckshåndelse, transport m.m. Projektleder: Jukka Lento, Helsinki Universitet. KAN-3: Geologiska och klimatologiska processer av be tydelse for långtidssåkerheten hos ett slut forvar. Projektleder: Fritz Kautsky, SKI. 11

9 RAD: Radioøkologi Koordinator: Henning Dahlgaard, Ris«, Danmark RAD-1: Uddannelse, kvalitetssikring, metodik. Projektleder: Elis Holm, Lund Universitet. RAD-2: Akvatisk Radioøkologi. Projektleder: Manuela Notter, Statens Naturvårdsverk. RAD-3: Jordbrugets økosystemer. Projektleder: Per Strand, SIS. RAD-4: Naturlige økosystemer. Projektleder: Aino Rantavaara, STUK. 8IK: Reaktorsikkerhed - kundskabsmæssig beredskab Koordinator: Risto Sairanen, VTT, Finland SIK-1: Såkerhetsvardering. Projektleder: Kari Laakso, VTT. SIK-2: Svåra olyckors forlopp. Projektleder: Wiktor Frid, SKI. SIK-3: Data om naboreaktoranlaegs sikkerhedsforhold. Projektleder: Erik Nonbøl, Risø. 12

10 BER: Beredskab i unormale stralingssituationer Sammenfattet af koordinator Erling Stranden 13

11 ÅRSRAPPORT FOR BER-PROGRAMMET 199I Programkoordinator Erling Stranden, SAT 1. Generelt BER - programmet har 6 delprosjekter: BER - 1: BER - 2: BER - 3: BER - 4: BER - 5: BER - 6: "Spredningsprognoser og omgivelseskonsekvenser" Prosjektleder: Ulf Tveten, IFE "Strategi og metodikk for målinger samt håndtering og utveksling av data for beslutningstagere". Prosjektleder: Janne Koivukoski, Innenriksministeriet, SF "Evaluering, harmonisering av planleggingen for mottiltak og anvendelse av tiltaksnivåer". Prosjektleder: Ole Walmod-Larsen, Risø "Underlag for informasjon til publikum". Prosjektleder: Sven Carlsson, SSI "Nordiske beredskapsøvelser" Prosjektleder: Erling Stranden, SAT "Återstålande av radioaktivt kontaminerande omraden" (Startet høsten 1991) Prosjektleder: Judith Melin,SSI 2. Møter i referansegruppen. Anneli Salo er blitt erstattet av Leif Blomqvist som leder for referansegruppen. Samtidig overtok Janne Koivukoski som prosjektleder for BER-2. Referansegruppen har nå følgende medlemmer: Leif Blomqvist, STUK (formann); Erling Stranden, SAT (koordinator); Johs Jensen, Civilforsvarsstyrelsen; Torbjørn Norendal, Utenriksdepartementet (erstatter Bjørn Inge Larsen); Åke Persson, SSI; Juhani Juutilainen, Innenriksministeriet (erstatter Janne Koivukoski); Enrico Lundin, Statens råddningsverk. Det er avholdt to samlede møter for referansegruppen og prosjektledere: På møte i Stockholm 18. og 19. juni ble status for det enkelte prosjekt og planene videre behandlet. Det ble også tatt opp til diskusjon hvordan det enkelte delprosjekt best kan avholde "funksjonsøvelser" og hvordan disse på best mulig mate kan komme sluttøvelsen til gode. Videre ble sluttrapportering for det enkelte delprosjekt diskutert. På møte i Gurrehus (Danmark) 10. og 11. desember ble igjen status for det enkelte prosjekt diskutert og evaluert, og referansegruppen ga sitt syn på prosjektenes videre planer. 14

12 Det er i året holdt løpende kontakt mellom koordinator, leder av referansegruppen, eksekutivsekretæren og prosjektlederne. Det ble ikke avholdt noe egentlig seminar i BER-regi dette året, men det ble avholdt prosjektmøter i samband med referansegruppemøtet i Danmark i desember. Prosjektgruppemøtene var åpne for referansegruppens medlemmer. 3. Status for de enkelte prosiekter. 3.1 BER-1: Spredningsprognoser og omgivelseskonsekvenser. Ulf Tveten, IFE Underprosjekter Prosjektet har to underprosjekter: BER-11 og BER-12. BER-11 er delt opp i tre underoppgaver mens BER-12 er delt inn i fire BER-11 I løpet av første halvår 1991 ble det innen BER-1 bare utført arbeid innen BER-11. Det ble innført nye formler for plumeløft og satt inn nye sigma-z parametre i det danske programmet RIMPUFF. Denne informasjonen er senere overlatt til det svenske meteorologiske institutt,smhi for innføring i deres program RAM. Dette var to punkter i en ganske omfattende liste over oppgaver som inngår i samordningen av RIMPUFF og RAM. Det var planlagt at DMI skulle utføre kjøringer med HIRLAM programmet for Tsjernobyl-tidsrommet. Disse planene er kraftig forskjøvet pga vanskeligheter med forandringer i dataformatet ved værsenteret i England og vanskeligheter med implementering av HIRLAM i England. Usikkerheter i prediksjoner beregnet med HIRLAM er i 1991 analysert ved Risø. Dette arbeidet ble presentert på et OECD/NEA møte i Saclay i april. Disse analysene viser seg å være av begrenset verdi for BER-11, da de usikkerheter en beredskapsorganisasjon vil ønske opplysninger om er av en annen type. Sluttrapporten fra BER-111 var planlagt å være en statusrapport over modeller for prognose av atmosfærisk langtransport for bruk i en beredskapssituasjon. Det ble tatt utgangspunkt i proceedings fra ulike møter og utfra disse gjort systematisering av opplysningene om modellene. På et arbeidsmøte i Oslo i september ble dette materialet supplert/korrigert. På grunnlag av dette er det utarbeidet et rapportutkast, som har vært på kommentarrunde, og som vil bli publisert som IFE- og BER-rapport tidlig i BER-111 vil dermed være avsluttet. BER-112 går ut på å spesifisere hvilke krav som skal stilles til modellene. Etter diskusjon i prosjektgruppen vil man konsentrere seg om å samordne de meteorologiske data som anvendes i programmene og presentasjonen av de resultatene som produseres av programmene. BER-113 går ut på å harmonisere input og output til/fra 15

13 programmene. Det nordiske programmet HIRLAM brukes i Danmark, Finland og Sverige for dette formål. HIRLAM er også operativt ved det norske meteorologiske instituttet, men der brukes rutinemessig deres eget program LAM50. Grunnkonseptene for HIRLAM og LAM50 er ganske like og de meteorologiske data er de samme. Det er følgelig ikke behov for ytterligere innsats for å samordne disse data BER-12 I BER-121 er det laget en rapport som beskriver hva som skjer med radioaktive stoffer som deponeres på marken i forskjellige typer områder (tettbebyggelse, jordbruksområde og "seminatural"). I BER-122 er det skrevet rapport i utkastform om stråling fra en radioaktiv sky og andre relaterte problemstillinger. Det er bare oppsummering og konklusjonskapitlene som mangler. Rapporten ventes ferdig tidlig i I BER-123 var det planlagt å fullføre arbeidet med kartlegging av jordbruksprodukter i hvert av de nordiske land og gi en presentasjon av dette materialet i fargekoder på kart i Det ble imidlertid stilt spørsmål om nytteverdien av dette på NKS- møtet sommeren 1991, og arbeidet ble lagt "på is". I stedet er det samlet informasjon om langtids mottiltak BER-124 som skal ta for seg akvatiske eksponeringsveier blir igangsatt etter planen i Generell evaluering. Det overordnede mål for BER-1 er å utvikle og tilrettelegge modeller, metoder og informasjon slik at de blir anvendelige i en beredskapssituasjon. Målgruppen er myndighetene ved deres beredskapsorganisasjoner. BER-12 gjennomføres så langt i henhold til de opprinnelige milepeler, mens man for BER-11 sitt vedkommende har vært nødt til å redusere ambisjonsnivået noe. Alle bestillinger som var planlagt for 1991 bie plassert, og praktisk talt alle budsjetterte midler ble brukt. De planlagte rapporter foreligger i utkasts form. Bredden i dcltagerkretsen bedømmes som riktig, og den interne kontakt innen prosjektet er god. Prosjektet BER-11 har et sterkt innslag av kompetanseoppbygning, og det resultat man håper å få ut av samarbeidet (operative og harmoniserte modeller for beregning av atmosfærisk langtransport av radioaktive stoffer), vil være av vesentlig betydning for myndighetenes beredskap. Prosjektet BER-12 består i å komplettere informasjon og føre den over på en form der den er lettere tilgjengelig og mer anvendelig i en beredskapssituasjon. Resultatet her burde være minst like nyttig som for BER-11. Nytten av resultatet for prosjektet BER-1 som helhet burde 16

14 kunne være meget stor for målgruppen. 3.2 BER-2: Strategi og metodikk for målinger samt håndtering og utveksling av data for beslutningstagere. Janne Koivukoski, Innenriksministeriet Underprosjekter. Prosjektet har tre underprosjekter: BER-21, BER-22 og BER-23. BER-21 baserer seg i stor grad på resultater fra de andre underprosjektene, og har derfor i henhold til planen ennå ikke blitt igangsatt. Underprosjektet BER-22 "A system study for rapid exchange of radological environmental data between the Nordic countries" utføres av Statens Datorcentral (VTKK) i Jyvåskylå. Prosjektet BER-23 "On-line flyveopmålninger i en akut situasjon, samarbejde mellem de nordiske lande" utføres av Infocon i København. Prosjektlederen, Janne Koivukoski fra det finske inrikesministeriet har vært prosjektleder siden februar Deltagende orqanisasioner. Følgende organisasjoner er representert i prosjektet enten som utførere av prosjektoppgaver eller som kontakter i de enkelte land: Inrikesministeriet, SF (prosjektleder Janne Koivukoski); Statens Datacentral, SF (BER-22); Infocon,DK (BER-23); SSI, S (Per Einar Kjelle); NILU, N (Tor Kristian Berg); SIS,N (Finn Ugletveit); Civilforsvarsstyrelsen,DK (Johs Jensen) BER-22. Statens Datorcentral har lagt fram et demonstrasjonssystem som nå er i kontinuerlig bruk i Jyvåskylå. Systemet er basert på såkalt databank. Overføringer fra Finland til Norge, Sverige og Danmark er blitt utprøvet. Dataoverføringen mellom et bestemt land og databanken skjer på forhåndsbestemte tidspunkt og intervaller. I demonstrasjonssystemet kan andre lands data også leses fra banken. For rask utveksling av måledata har man i første omgang benyttet de automatiske målestasjonene i Norden. For demonstrasjonssystemet ble d^tsb^nkløsningen valgt, men andre løsninger kar være aktuelle i;: det endelige system. Inntil videre er imidlertid databankiøsningen den eneste fungerende muligheten. Problemet er at man ikke kan ta flere samtidige forbindelser til databanken. Bristen på historiske måledata og tolkning av avvikende måleresultater gir også noe problemer. Prosjektet har anaiysert mulighetene for å anvende Verdens Meteorologiske Orqanisasjon,WMO's såkalte GTS-nettverk. Foreløpig synes dette vanskelig. 17

15 Det estimeres at ca 80 % av det planlagte arbeidet i BER-22 er utarbeidet. For å ferdiggjøre arbeidet kreves mer erfaring med prøvedrift og den endelige beslutning om dataformatet og ADBtekniske løsninger. 3.2.<i. BER-23 I 1991 fortsatte kartleggingsarbeidet av elektroniske instrumenter i de nordiske redningshelikopterne. Utviklingen omkring navigasjonssystement ble utredet. Det er utarbeidet et flymålingsskjema. Det var to planlagte funksjonsøvelser i BER-23 i 1991: 1) Prøving av GPS navigasjonssystemets anvendelighet til flymålinger og 2)prøving av samarbeidet mellom to nordiske land i flymålinger. Begge øveisene var planlagt koordinert med ordinære øvelser i den danske atomberedskap. Prøving av GPS-utrustningen ble foretatt ved tre helikopterflyvninger i Danmark i Ved flyvningene analyserte man GPS-utru'stningens reaksjon på kraftige manøvre i lav høyde. Samtidig ble det elektroniske interface mellom GPS-utrustningen og datasamlingsutstyret testet. Den 26 august ble den egentlige funksjonsøvelse gjennomført som en del av ordinære beredskapsøvelser i Sydjylland. Øvelsen har vesentlig bidratt til å kunne formulere krav til GPS-utrustningen i den egentlige rapporten for BER-23. Videre analyseres pilotens mulighet til å følge et planlagt rutemønster ved hjelp av GPSutrustningen. Man kan fra øvelsen konkludere at flymåling i lav høyde setter spesielle krav til instrumenteringen for å kunne tilgodese flysikkerheten. Øvingen i samarbeid mellom to nordiske lande er av praktiske grunner utsatt til januar/februar Meningen er å santidig anvende et dansk og et svensk helikopter. Målet er å belyse problemer ned taktisk styring når flere nasjoner inngår Utoitte rapporter. 1. BER-23. On-line flyveopmålninger i en akut situation, samarbejde mellem de nordiske lande, rapport 1990, Bjarne Mortensen, Infocon Co, Feb BER-22, A system study for rapid exchange of radiological environmental data between the Nordic countries, Final Report 1990, Finnish state computer centre, JT33/JRJ,

16 3.3 BER-3: Evaluering, harmonisering og planlegging for mottiltak og anvendelse av tiltaksnivåer. Ole Walmod-Larsen, Risø Prosiektmål. Prosjektet BER-3 har som formål en evaluering og harmonisering av planlegging for mottiltak og anvendelse av tiltaksnivåer. BER-31 hadde som formål å framskaffe oversikt over hvordan grenseverdier og tiltak inngår i praksis og planer i ulike land og miljøer. Dette underprosjektet ble etter planen avsluttet i BER-32 skal viderebearbeide dette materialet i en "myndighetsgruppe" som dels skal vurdere de foreliggende nivåer ved hjelp av metoder som gruppen finner relevante og dels på basis av dette foreslå optimale tiltaksnivåer for de nordiske myndigheter. Prosjektmålet er i 1991 utviklet videre, og det er i gruppen enighet om følgende formuleringer: Hovedformålet med prosjektet er å finne fram til retningslinjer for tiltaksnivåer som kan motiveres mot bakgrunn av samordnede evaluerings- og optimeringsanalyser. Kriteriene for beslutninger innen de nordiske land om ulike tiltak i forbindelse med ulykker sammenlignes og de bør samordnes lengst mulig. Dessuten: Vurdere de foreliggende Nordiske og internasjonale mottiltak og tiltaksnivåer. Gjennom optimering eller annen analyse som gruppen finner relevant, definere nivåer som vil holde den totale skade for samfunnet lavest mulig. Hvor fellesnordiske nivåer ikke kan oppnås, beskrive nasjonale begrunnelser for avvikelser fra de ideelle tiltaksnivåer som er definert gjennom gruppens arbeid Prosiektdeltagere. "Myndighetsgruppen" består av følgende personer: Anneli Salo og Kari Sinkko, Finland Torolf Bertelsen, Norge Jan Olof Snihs, Sverige Ole Walmod-Larsen, Danmark (prosjektleder). I tilleg er det oppnevnt en "arbeidsgruppe" bestående av Kari Sinkko, Per Hedemann Jensen og Ole Walmod-Larsen. Denne gruppen skal forberede saker og rapporter til "myndighetserruppens" vurdering Utført arbeid. Arbeidet er utført ved møter i "myndighetsgruppen" og ved utarbeidelse av spesielle rapporter på konsultbasis. "Scenario Sievert/Gotland" er evaluert både med henblikk på cost/benefit (Per Hedemann Jensen) og decision analysis (Kari Sinkko). 19

17 Det er utarbeidet oversikter over tiltak, nivåer og deres følsomheter, og dessuten har man tenkt gjennom en strategi til beslutningsgrunnlag for videre arbeid. Gruppen har evaluert en fellesnordisk rapport:"forvaltning av næringsmidler etter kjernefysiske ulykker - en nordisk modell for nasjonal respons utarbeidet av en ekspertgruppe under Nordisk Ministerråd" Generell evaluering. Arbeidet synes stort sett å følge de oppsatte planer, og prosjektet vil kunne gjennomføres innefor de gitte tidsrammer. Resultatene av arbeidet vil kunne bli av stor interesse og nytte for målgruppen som er myndighetene i de nordiske land Utaitte rapporter. Ole Harbitz, Norwegian Food Control Authority and Ole Walmod- Larsen, Risø National Laboratory: "A nordic model for food control after a nuclear accident. Harmonization of countermeasures in Scandinavia". Publikasjon presentert på EFkonferansen "Intervention levels and countermeasures for nuclear accidents", ådarache, 7-11 oktober BER-4: Underlag for informasjon til publikum. Sven Carlsson, SSI Prosiektdeltagere. Ved utgangen av 1991 har BER-4 følgende medarbeidere: Fra Danmark: Vibeke Hein, Civilforsvarsstyrelsen Fra Finland: Tiina Peltola-Lampi, Inrikesministeriet Fra Norge: Helge Iversen, Helsedirektoratet Fra Sverige: Anneli Andersson, SRV Britt Ekman, SSI Roland Nordlund,SPF Gunilla Wunsche, SKI Prosjektleder er Sven Carlsson, SSI. Ved flere tilfeller har viktigheten av kontinuitet blitt framholdt. Det meste taler for at samtlige nåværende medarbeidere kommer til å delta også i Den nye norske representant deltok første gang ved møtet på Gurrehus desember. Det samme gjalt representanten fra det finske inrikesministeriet. Med hensyn til det finske inrikesministeriets nye operative rolle, er deres deltagelse i BER-4 nødvendig. Dette innebærer ikke at STUK's informerende rolle, spesielt i en akuttsituasjon har blitt eliminert. Det er derfor svært ønskelig om Finlands representasjon økes med en representant for STUK Gjennomførte møter. Følgende møter har vært gjennomført: Stockholm 5-6 februar, Helsinki 3-4 april, Danmark 3-4 september og 9-10 desember. Dessuten deltok de fleste prosjektdeltagere i Nordisk Kontaktforums møte i Uppsala mai samt i 20

18 Simpevarpseminaret oktober. (BER-4 var i stor grad medvirkende i planlegging og gjennomføring av Simpevarpseminaret) Prosjektets status. Tidsplanene har ikke helt blitt fulgt i forhold til de opprinnnelige planer, men det antas at prosjektet skal kunne gjennomføres innenfor den disponible tiden. Den strålingsbrosjyren som er angitt i tidligere planer er ikke gjort ferdig. Man har besluttet seg for en noe annen form enn den opprinnelig tenkte brosjyre: Man finner det mer interessant og operativt å lage en database med basisfakta av almenn interesse for de enkelte land. Disse basisdata kan hentes fram og i løpet av kort tid brukes til informasjon i en krisesituasjon. Det er innhentet anbud, og dette arbeidet skal være klart i løpet av første halvdel av Utviklingen av en nordisk "informasjonsstrategi" til en "informasjons-policy" pågår etter planen. Planlegging av funksjonsøvelser pågår fortsatt, men gjennomføringen vil til en viss grad kunne være avhengig av kontaktperson fra STUK. Under møtet i Danmark 3-4 september ble det konstatert at det forskningsarbeide som utføres innen den svenske Styrelsen for psykologisk forsvar,spf, om psykologiske reaksjoner i en katastrofesituasjon bør sammenfattes. Kostnadene ved dette arbeidet synes minimale i det Roland Nordlund fra SPF inngår i gruppen Generell evaluering av prosjektet. Prosjektet er evaluert utfra de kriterier som er utarbeidet i NKS' regi. Den løpende planlegging går stort sett i henhold til planene. Den endelige målgruppen vil være den enkelte medborger, men det er også viktig at beslutningsfattere av ulike kategorier får del av de vurderinger som informatørene må gjøre. Det er i 1991 brukt færre midler enn planlagt, noe som skyldes at arbeidet med informasjonsdatabasen er forsinket. Det er imidlertid inntatt anbud på dette arbeidet, og konsult er valgt. Prosjektet forventes å kunne gjennomføres i løpet av den disponible tiden. Da skal de delprosjekter som gikk inn i de opprinrelige planer være sluttførte. Utover dette skal funskjonsøvelser, utviklingen av informasjonsstrategien samt et kurs for journalister være gjennomført. Journalistkurset fremholdes som særlig viktig for å minimalisere risken for forvrengning av det budskap myndighetene vil formidle til medborgerne. Det skal også fremholdes at det er full enighet innen gruppen om målsetningen for prosjektets arbeid: Å infor en vanskelig og uforutsigbar hendelsesutvikling i tilfelle en atomulykke, 21

19 kunne gi den enkelte medborger så godt som mulig beslutningsgrunnlag for sine handlinger. Samtidig skal det framholdes at informasjonsvirksomheten er en stadig pågående prosess som ikke begynner eller slutter i takt med BER-4. Det er viktig at de forslag og konklusjoner som gjøres i BER-4 forankres og videreutvikles. Dermed fins forutsetninger for å skape det som er forutsetningen for at beredskapsorganisasjonen i sin helhet skal fungere: tillit (fortroende). 3.5 BER-5: Nordiske beredskapsøvelser. Erling Stranden, SAT Prosiektorganisering. Planleggingen av øveisene skjer etter følgende prosjektorganisasjon: - Prosjektleder har knyttet til seg en prosjektgruppe bestående av personer fra ulike sentrale nasjonale organisasjoner. - En nordisk prosjektkoordinator skal i samarbeid med prosjektleder og prosjektgruppe sørge for planlegging, koordinering, og framdrift av arbeidet. Gruppen skal være en støttegruppe for prosjektleder og konsulenter, og sørge for at kontakten med berørte myndigheter i de nordiske land opprettholdes. - For hvert land er det en nasjonal koordinator som skal sørge for planlegging og organisering av øvelsen nasjonalt. Den nasjonale kontaktperson har også ansvar for å holde nasjonale myndigheter løpende orientert. Prosjektgruppen besto opprinnelig av Johs Jensen, Civilforsvarsstyrelsen, Mauritz Wallin, SSI, Ole Walmod- Larsen, Risø, Arne Bull, Universitetet i Oslo, Ahti Toivola, TVO, Erling Stranden, SAT (prosjektleder). Senere er gruppen utvidet med Erik-Anders Westerlund, SIS og Harry Frelander, Innenriksministeriet. Ahti Toivola er blitt erstattet med Eero Schulz fra TVO, og Svein Uhnger, Direktoratet for sivilt beredskap, har kommet inn i stedet for Arne Bull. Prosjektgruppen hadde i samlede møter (13. mars, Risø, 19. og 20. august i Olkiluoto og 9. og 10. desember i Gurrehus). Etter møtet i prosjektgruppen i mars ble Torkel Bennerstedt, TeknoTelje engasjert som konsulent for å drive arbeidet med sluttøvelsen framover som nordisk koordinator Giennomført arbejde. Det første skritt i arbeidet har vært å gå gjennom beredskapsorganisasjonen i de ulike nordiske land. Dette er gjort av Leiv Berteig, Norge, etter kontrakt. Resultatet av arbeidet foreligger i form av en håndbok for de nordiske land. 22

20 Denne håndboken er revidert i Det er i samarbeid med nasjonale organisasjoner arbeidet med målformuleringer og praktiske forhold vedr. øvelsesgjennomføringen. Foreløpige planer ble presentert og diskutert på NKS-møtet i Reykjavik 9. september. Hovedmålet for sluttøvelsen kan sammenfattes slik: På en kostnadseffektiv mate teste og harmonisere den overgripenede beslutningsfatning i de nordiske beredskapsorganisasjonene på stabsnivå og skape et nordisk samsyn på beredskapsspørsmål. Utfra dette er formulert en rekke delmål som har fått aksept hos berørte organisasjoner. Slutt øvelsen er planlagt som to deløvelser: * Akuttfase * Senfase (3-4 dager etter ulykken) Rammene, målsetningen og forslag til typer scenarier er drøftet med referansegruppen og i prosjektgruppen samt ved NKS-møtet i Reykjavik. Øveisene er planlagt avholdt på følgende datoer: Akuttfasen: Alle landene samtidig 14 januar 1993 Senfasen: Finland: 21. september 1993 Sverige: 23. september 1993 Norge : 28. september Danmark: 30. september 1993 Island : 5. oktober 1993 I løpet av året 1991 er berørte organisasjoner i samtlige berørte land besøkt og opplegget diskutert, spesielt med henblikk på å klargjøre synspunkter på hvem som skal øves, hvor omfattende deltagelsen bør være, samt praktiske forhold som har betydning for gjennomføringen. Det er opprettet prosjektgrupper i de ulike land. Disse gruppene er kommet i gang med den praktiske klargjøringen i hvert enkelt land i samarbeid med den nordiske koordinator (Bennerstedt). Per Ole Nielsen, Scandpower er engasjert for på konsulentbasis å utarbeide scenarie for øving i akuttfasen. Arbeidet med dette ble startet opp i juni. Arbeidet med scenariet for senfasen har også kommet i gang. Det vil tidlig i 1992 bli inngått kontrakt med konsulent for å utarbeide dette i detalj. Ved et informasjonssemin*r i Simpevarp 29. og 30. oktober ble det avholdt et "spill" eller funksjonsøvelse som skulle simulere mediapress og håndtering av dette i en 23

21 krisesituasjon. SpilJ.et ble planlagt og gjennomført av Nordisk Beredskapsakademi etter kontrakt med BER-5. BER-5 har videre deltatt i planlegging av en funksjonsøvelse for BER-1 som skal avholdes i januar Generell evaluering av prosiektet. Prosjektet er evaluert utfra de kriterier som ble utarbeidet av NKS. Dette ble tatt opp både på prosjektmøte og referansegruppemøte i Danmark i desember. Generelt går prosjektet etter planene og synes å være i god rute sett i forhold til alle de skisserte punkter i evalueringskriteriene. Det ble imidlertid fremhevet viktigheten av å gi informasjon om prosjektet utad, og at dette kan gjøres bedre. NKS vil sende et brev til de berørte nasjonale organisasjoner i februar Sammen med dette brevet vil det også sendes med en kortfattet "brosjyre". Videre er de nasjonale kontaktpersoner bedt om å gi mer fullstendig informasjon innenfor sine miljøer Utgitte rapporter. BER(91)6: Erling Stranden: "BER-5. Øvelse" Notat til NKS-møtet i Reykjavik 9. september Erling Stranden & Torkel Bennerstedt: "Plans for Inter Nordic Emergency Exercises". Paper presentet at Workshop on off-site nuclear emergency exercises, organised by OECD/NEA, The Hague, 12th-15th nov BER-6 : Aterstallande av radioaktivt kontaminerade omraden. Judith Melin, SSI I tilknytning til de fem BER-prosjekter som er omtalt ovenfor, har det i 1991 vist seg et behov for et kompletterende prosjekt som inntar en posisjon mellom bla. BER-3 og KAN-2 om avfall fra et landområde som er kontaminert ved en ulykke Prosjektmål Målet med prosjektet er å utarbeide en veiledning om vanskeligheter og muligheter til å rehabilitere radioaktivt kontaminerte områder. Veiledningen skal munne ut i anvendbare strategier for å iverksette mottiltak. Veiledningen skal rette seg mot beslutningsfattere. Målet med prosjektet er også å identifisere hull i kunnskapene hvor ytterligere innsatser kreves for å kunne gjøre en optimal bedømmelse av de tiltak som må gjøres for å kunne rehabilitere radioaktivt kontaminerte områder. Arbeidet vil bygge på den kunnskap og de erfaringer som finnes hos de ulike prosjektdeltagere samt de erfaringer som fås gjennom prosjektdeltagernes arbeid i andre grupper, som f.eks NKS-prosjekter, EF's strålevernsprogram, Nordisk-Sovjetisk samarbeid. 24

22 Prosiektplan. Etter oppdrag fra NKS ble det høsten 1991 startet arbeid med å utforme en mer detaljert prosjektplan med hensyn til innhold, tidsplan og medvirkende. Arbeidet med å utforme prosjektplaner har blitt gjort på flere møter: 3. desember ved SSI: Diskusjoner om prosjektets utforming når det gjelder tiltak i bomiljø, landbruk og skog. Møtedeltagere: Judith Melin, Per Strand SIS (N), Åke Eriksson SLU, og Jørn Roed, Risø. 6. desember ved SSI: Diskusjoner om prosjektets utforming når det gjelder strålevernsaspekter. Møtedeltagere: Judith Melin og John Christer Lindhe SSI. 16. desember i Helsinki: Diskusjon om avfallsspørsmålene med Juuka Lehto (prosjektleder for KAN-2). 17. desember ved STUK: Diskusjon av omsettningen av radionuklider og tiltak i ferskvannsmiljøet med Ritva Saxen, STUK. 20. desember 1991 ved SSI: Disku. jon med Sven-Erik Berg, Råddningsverket om samfunnets ressurser for rehabilitering av radioaktivt kontaminerte områder. En diskusjon om prosjektets utforming når det gjelder optimering av tiltakene for rehabilitering vil skje tidlig Prosjektleder har også tatt kontakt med prosjektlederen for RAD Generell evaluering. Prosjektet har startet opp nylig, og er fortsatt inne i en oppstartingsfase. Det er imidlertid stor interesse for prosjektet, og det vil kunne bli en god bredde i prosjektdeltagelsen. Prosjektet vil kunne bli til stor praktisk nytte for målgruppen (beslutningsfatterne). Det er brukt lite av de bevilgede midler i 1991, da prosjektet ikke ble startet opp før sent på høsten. "At

23 KAN: Kerneaffald og nedlægning Sammenfattet af koordinator Johan Andersson 27

24 KAN KAN(91) Johan Andersson ÅRSRAPPORT FOR KAN (Karnavfall och nedlåggning) INLEDNING Inom KAN finns 3 projekt (KAN 1-3) dår dock KAN 1 (Avfallsfrågor i samband med nedlåggning av kårntekniska anlåggningar) delats upp i 3 delprojekt med separata delprojektledare. KAN 1.1 Kriterier for friklassning av radioaktivt material KAN 1.2 Erfarenheter från rivningen av uran-renseanlegget (URA) KAN 1.3 Informationsbevarande KAN 2 Avfallshantering vid markbelåggning med radioaktivitet från intråffad reaktorolyckshåndelse, transport m.m. KAN 3 Geologiska och klimatologiska processer av betydelse for langtidssåkerheten hos ett slutforvar. Inom KAN 1 finns dessutom en huvudprojektledare (Anne-Liv Rudjord, SIS-N) som bland annat ska se till att samordna projekten inom KAN 1. Anne-Liv Rudjord har dock varit tjånstledig, utan er såt tare, under den aktuella tiden. Under 1991 har referensgruppen for KAN haft två sammantråden. Protokoll (KAN(91)1 samt KAN(91)9) och ovriga dokument som producerats under perioden redovisas i dokumentoversikten (avsnitt 3). Arbetet med att ta fram slutrapporter har påborjats. Alia projektledare har redovisat en forstå disposition till slutrapport. Under 1992 kommer arbetet med slutrapportema att intensifieras. Inom KAN-1.3 kommer huvudmomentet att vara att skriva slutrapport och att formedia resultaten av projektarbetet vid olika seminarier. En disposition till en gemensam slutrapport for KAN har utarbetats. En kortfattad rapport med titeln "Erfarenheter från nordisk samarbete på kamavfallsområdet", som enbart tar upp det som avhandlats inom KAN-projekten planeras. Mojligheten att skriva en rapport som åven tar upp frågestallningar av gemensamt nordisk intresse men utanfor KAN-projekten har diskuterats i referensgruppen men avstyrkts. Syftet med upplåggning har varit att i stort sett enbart beskriva KANprojekten, men att i inledning och slutsatsdragning dels såtta in KAN-projekten i ett storre sammanhang och dels diskutera viktiga kriterier for vilka projekt som låmpar sig for nordisk samfinansiering. Exempel på sådana motiv skulle kunna vara behov av gemensam nordisk referensram (t.ex. geologi), gemensamma hanteringsrutiner (t.ex. friklassning), kunskapsoverforing och beredskap. I skissen 28

25 ingår också utkast till vad som skulle kunna bli slutsatser från de olika projekten (kapitel 5). 2. LÅGET INOM DE ENSKILDA PROJEKTEN KAN-1.1 Kriterier for friklassning av radioaktivt material Projektledare for KAN 1.1 år Esko Ruokola, STUK. Syftet med KAN 1.1. ar att - ge myndigheterna i de nordiska landerna ett beslutsunderlag for faststållande av friklassningsgranser. Projektstatus I arbetsplanen for 1991 ingår tre delmoment. De har foljande status: 1: Komplettering av arbetsrapport om potemiella ayfallsmångder B. Lovendahl (OKG), R. Oyan (Halden) och T. Kupfer (SSI) har bidragit med ytterligare data om potentiellt friklassningsbara avfallsmångder. Arbetsrapporten KAN-1.1(90)3 har dårefter reviderats. 2: Procedurer for friklassnig av radioaktivt material Arbetsuppgiften innebår att producera en "handbok om friklassning". Arbetet utfors ti ilsamman s med Curt Bergman på SSI. Denna handbok utgor den viktigaste redovisningen av hela KAN-1.1 projektet. Under 1991 har huvudsakligt innehåll for handboken utformats. Den preliminåra innehållsforteckningen framgår av dokumentet KAN-1.1(91)2 som distribuerats tidigare. Ett ytterligare vårdefullt bidrag till arbetet år ett uppdrag som SSI har låtit konsultforetaget KEMAKTA utfora och som hittills avrapporterats i arbetsrapporten Kemakta AR "Basis for criteria for exemption of decomissioning waste". 3: Uppskattning av aktivitet hos avfall Arbetsuppgiften har utforts av ABB Atom AB. En slutrapport våntas i februari Slutrapport En preliminår disposition av en slutrapport har utarbetats (KAN-1.1(91)4). 29

26 KAN 1.2 Erfarenheter från rivningen av uran-renseaniegget (URA) Projektledare for KAN-1.2 år John-Erling Lundby, IFE. Projektets syfte år att: - formedia praktiska och tekniska erfarenheter från rivningen av URA. Sjålva rivningsarbetet finansieras av IFE medan det nordiska projektet skall utnyttjas for att formedia de praktiska erfarenhetema som uppnås under rivningsarbetet. Rivningen påborjades 1983 avbrots 1984, återupptogs i november 1988 och har sedan dess med diverse avbrott pågått fram till juni Rivningsarbetena planeras återupptas under våren Projektstatus Under 1991 har tre arbetsuppgifter genomforts. 1: Fonsalt rivningsarbete Rivning och ren goring av avkapslingsbassånger har gått som fdrvåntat. Inga ovåntade problem har uppstått. Nyttiga praktiska erfarenheter har erhållits. Arbetet har dokumenterats med ett omfattande bildmaterial. 2: Kemisk dekontaminering/fou Dekontamineringsforsok med invåndigt kontaminerede ror har gett positiva resultat med upp till 100% dekontaminering. Kommmande forsok med dekontaminering, småltning och återbruk av metaller sker i sammarbete med Studsvik. 3. Måtteknik/FoU Arbetet utfdrs i samarbete med strålskyddssektionen på IFE (G. Solberg). Arbetet har forsenats något på grund av tekniska problem med instrumenteringen. Det verkar dock som dessa problem idag år losta varfor forutsåttningama for ett resultatorienteret arbete under 1992 synes goda. Slutrapport Ett utkast till disposition for slutrapporten har utarbetats. KAN 1.3 Informationsbevarande Projektledare for KAN 1.3 år Mikael Jensen, SSI. Projektets syfte år att: 30

27 - etablera en bas for en gemensaia nordisk syn på de krav och beståmmelser som bor galla for information om forvarsanlåggningar for radioaktivt avfall. Projektet har stark anknytning till aktorema inom kamavfallsområdet och kan med få undantag inte utredas av fristående organ. Arbetet bedrivs dårfor i hog grad genom arbetande utredningsmoten och konferenser. Arbetsgruppen har under 1991 heft en mycket aktiv roll. Saida Laarouchi har ersatt Torbjom Carlsson som SKIs representant i arbetsgruppen. Arbetsgruppen har tråffats tre ganger under våren 1991 (5:e mars, 12:e april och 7-8 maj). Fyra seminarier har genomforts under 1991: - Våren 1991; om arkivsakerhet under extremt långa tider (1 dag) - September 1991; Arkivsakerhet (2 dagar) - November 1991; Vetenskapsteoretiska aspekter på informationsbevarande (1 dag) - December 1991; Seminarium/workshop for KAN-1.3 Under 1991 har stort sett alia påborjade delprojekt avslutats. Det återstående arbetet omfattar framfor allt att redovisa projektet dels i form av en slutrapport dels vid olika seminarier. Projektstatus Under 1991 har foljande arbetsuppgifter genomforts (se också dokumentoversikten). 1: Regler och praxis Redovisningen av tillståndsmyndighet ", " r ^ler. Dokumentation av vad som idag finns i myndigheternas arkiv. Redovisning av regler inom EG och London Dumping Convention har genomforts av Gunnar Johansson (SSI). Redovisning av informationen inom Safeguardssystemet. Rapport från IFE Kjeller om dokumentationen av de på Kjeller nedgråvda avfallstunnorna. 2: Rivning och nedlåggning Ett projekt far att beskriva problem med bristrallig information vid rivningen av uransrer.sear.lågget i Kjeller har genomforts av IFE. 3: Urval och presentaion Under våren har arbetet inriktats p^ att beskriva informationen om SFR och CLAB. Projektet foljer plan. Diskussion om gallringstider har genomforts under hosten Ett koncensusbesok i Finland planeras under våren

28 4: Beständighet Svenska riksarkivet har redovisat ett arbete med föreskrifter om beständighet. 5: Safeguards Se punkt 1 ovan 6: Arkivsäkerhet I momentet ingår tre fallstudier (Tysklands arkiv under 1900-talet, Vatikanens arkiv, erfarenheterna från rivningen av URA) samt en studie om arkiveringskostnader. En studie om fysisk arkivsäkerhet (bombskydd) har påbörjats men ej avslutats. 7: Arkivsäkerhetsstrategi Ett seminarium om arkivsäkerhetsstrategi genomfördes under september : Extremt långa tider I detta moment ingår litteraturgenomgång av befintliga arbeten, internationalla erfarenheter samt tekniker för regenerering av information lagrade på medier i upplösning. Slutrapport Utkast till disposition av slutrapport har utarbetats. 2.4 KAN 2: Avfallshantering vid markbeläggning med radioaktivitet från inträffad reaktorolyckshändelse, transport Projektledare för KAN 2 är Jukka Lehto, Helsingfors Universitet. Målet för KAN-2 är att - inventera dokumention om omhändertagandet av stora mängder avfall utvärdera strategier för scenarier där omfattande volymer kontaminerats. utveckla och värdera cementsolidifieringsmetoder. Tarja Ikäheimonen (STUK) har att ersatt Raimo Mustonen (STUK) i projektgruppen, men R. Mustonen kommer även i fortsättningen att delta i viss utsträckning. Ett projektmöte genomfördes i oktober

29 Projektstatus 1: Scenarier får ayfalhhantering och forvaring En modellolyka har utarbetats av STUK. Olyckan motsvarar ett fullståndigt hypotetiskt fall dår 10% av fissionsprodukterna och 1 % av transuranema från em 700 MW BWR reaktor sprids i omgivningen. Kontamineringsnivåer har beråknats for Cs, Sr och Pu. De beråknade kontamineringsnivåerna utnyttjas sedan i alia tre scenarier. Stadsmiljo: Arbetet med stadsmiljo utfors på Riso (J. Roed). Dekontamineringsfaktorer for 13 olika saneringsmetoder har beståmts. Effektiviteten hos saneringsmetoderna beståms framfor allt av: - tid mellan kontaminering och sanering - typ av deponering (våt eller torr) - typ och orientering av yta som skall saneras Åven avfallsmångderna som resulterar från de olika saneringsmetoderna har uppskattats. Nåsta steg blir att berakna aktivitetskoncentrationen i de olika avfallstypema. Jordbruksmiljo: Arbetet med jordbruksmiljo utfors på Norges Lantbrukshogskola (B. Salby). Foljande saneringsmetoder har studerats: - bortagande av vegetation - borttagande av ytligt jordlager eller sno - djup nedpløjning - godsling eller spridning av åmnen som binder Cs - administration av Cs-bindare till betesdjur - dekontaminering av mat och dricksvatten Alia dessa metoder, utom 3 och 4, resulterar i radioaktivt avfall. Insatserna under 1991 har koncentrerats kring borttagande av jord eftersom detta resulterar i de storsta avfallsmångdemp. Fåltforsok med vågskrapa har genomforts. Beråkning av avfallsmångder har gjorts. Olika strategier for deponering av jordmassorna har studerats. Skogsmiljo: Arbetet genomfors på STUK (T. Ikåheimonen). Fyra skogstyper studeras; gran, tall, lovskog och mosse. En preliminår uppskattning av avfallsvolymer och aktivitetsinnehåll har genomforst i samarbete med en skogsexpert. 2: Utveckling av cementsolifidieringsmetoderfårjord Arbetet utfors av Knut Brodersen, Risø och bygger vidare på undersokningarna från GEODUR-metoden har demonstrerats for fem nya jordtyper (sandig jord och jord med forhojt organiskt innehåll i jåmforelse med de tidigare undersokta lerrika jordarna). Utlakningen av Cs och Sr tycks dock i regel bli storre for de behandlade jordarna an for de obehandlade. Metoden år dårfor 33

30 knappast låmplig for att konditionera jordavfall. Åven sammansatta system har studerats dår barriårer av inaktiv jord, cementstabiliserad jord eller vanligt cement-murbruk (mørteller) anbragts ovanfor ett jordlager kontaminerat med Cs och Sr. For Cs verkar inaktiv jord vara den basta barriåren men for Sr tycks betongen vara det båttre alternativet. Dessa resultat har betydelse for hur barriårer skall utformas i avfallsdeponier varfor studierna behover fortsåtta. En rapport for 1990 har skrivits (KAN2(91)1). 3: Literaturstudie om axfallsharuering och deponering vid stora olyckor Litteraturstudien har genomforts av Airo Paajanen (Helsingfors universitet). I studien avhandlas olika metoder som anvånts for att sanera stora omraden, som har blivit kontaminerede med radioaktivitet vid kårnolyckor. Ett antal (10) exempel (Chernobyl, Kysthym, Goiania, Ciudad de Juarez, Palomares, Thule) dår stora mångder avfall behandlats och deponerats. En preliminår version av rapporten (KAN2(91)2) har distribuerats for kommentarer. Slutversionen trycks i borjan av Slutrapport Ett utkast till disposition av slutrapport har utarbetats. KAN 3: Geologiska och klimatologiska processer av betydelse for långtidssåkerheten hos ett slutforvar. Projektledare for KAN-3 år Fritz Kautsky, SKI. KAN 3 består av två integrerade delprojekt " Klimatologiska processer" (3.1) samt" Istidspåverkan på ett slutforvar" (3.2). Det overgripande målet for KAN 3 år att identifiera processer alternativt håndeiser som kan påverka ett slutforvars funktion och integritet i en framtid med avseende på klimatforåndringar. Foljande huvudmål for KAN 3 har uppråttats: 1 Kunskapsinventering och uppfoljning av den forskning som pågår i norden och intemationellt 2 Vålja ut några konkreta val avgrånsade problem som kan tjåna som nyckelområden for att i ett senare skede (såkerhetsanalys) overtygande kunna visa att valt slutforvarskoncept dimensionerats for att ta hand om eventuella klimatforåndringar 3 Stodfinansiera vissa av de ovan utvalda insatsatserna med syftet att underlåtta kontakter mellan nordiska forskare samt utnyttja 34

31 och bredda den kompetens som finns i norden och dårigenom åven uppnå en bred samnordisk forståelse for problemkomplexet Syftet med KAN 3 år således att skaffa en overblick over de olika klimatologiska processer (3.1) som i framtiden kan inverka på ett slutforvars sakerhet och att illustrera betydelsen av några val avgrånsade problem (3.2) i detta sammanhang. Arbetsgrupp for KAN 3 Medlemmar i arbetsgruppen år, Prof Karl Anundsen (Norge), Dr Matti Eronen (Finland) och Prof Jan Lundquist (Sverige). Ytterligare kontakter med att finna en representant ifrån Danmark och Island pågår. Projektstatus Informationsoverfbring från andra imernationella och naiionellaprogram Uppfoljning och tillvaratagande av information som successivt tas frem och rapporteras inom imernationella program, bla IGBP, WCRP och andra natione'ia program som studerar kl i matprocesser pågår fortlopande. Projektet har via dire^ca bidrag till andra projekt effektiviseret kunskapsoverforingen till KAN-3. Nordiska medel har anslagits for anordnandet av internordisk workshop med titeln "Forskningsamarbete i Norden rorende klimat- och miljoforåndringar". (Huvudmål 1,2) Forstudie om geogastransport i berg. (Huvudmål 1,2) Det samlade kunskapslåget betråffande en eventuelt transport av radionuklider ifrån ett slutforvar med hjalp av en geogasstrom år ofullståndigt och tillåter ej en kvantifiering. Studien syftar till en diskussion av ovan nåmnda fenomen. Projektet påborjades under 1990 och har genomfdrts av Studsvik Nuclear och SGAB. Slutrapport år fårdig. Studien har bekostats helt av nationella medel (SKN). Studien presenterades vid ett internationellt symposium i Uppsala, Sverige (Sep.91) Tredimensionelt termomekanisk distinkt elementmodellering avglaciationens inverkan på slutforvaring av kdrnavfall. (Huvudmål 2) Studien har utforts under 1990 med hjalp av nationella medel (SKI) samt med ett tillskott av nordiska medel. Studien år uppdelad i två faser: Glaciationens inverkan på omgivningen - fas 1 Glaciationens inverkan på nårområdet - fas 2 Det overgripande målet for projektet år att identifiera kunskapsluckor som år av betydelse for bla såkerhetsanalysen. Projektet har avrapporteras till arbetsgruppen hosten Projektets fas 1 har presenterats vid GEOVAL 90, fas 2 har presenteras vid två intemationella moten våren 91. Slutrapportering fårdig i form av två SKI tekniska rapporter Metanis, en litteraturstudie (Huvudmål 1,2). Studien som år en inledande litteraturstudie syftar till att klargora om fenomenet metanis/klatrater år av betydelse for ett slutforvars såkra funktion och om processen kan påverka radionukliders transport ogynnsamt upp till biosfåren. 35

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd Nordisk Ministerråd Mødegruppe Embedsmandskomiteen for regionalpolitik, EK-R Mødetid 8. december 2011-9. december 2011 Mødested Stockholm Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396

Läs mer

Søknadsfrist for å delta i benchlearningsamarbeidet er fredag 2. juni. Påmeldingsskjema

Søknadsfrist for å delta i benchlearningsamarbeidet er fredag 2. juni. Påmeldingsskjema Del dine erfaringer med rektorer i Norge og Sverige Utdanningsdirektoratet og Skolverket i Sverige har invitert seksti skoleledere som har gjennomført rektorutdanning til et Benchlearningsamarbeid. Målet

Läs mer

Evaluering av Naturvårdverkets arbeid med ÅGP for trua arter. Terje Klokk, DN Trondheim, 11. mars 2011

Evaluering av Naturvårdverkets arbeid med ÅGP for trua arter. Terje Klokk, DN Trondheim, 11. mars 2011 Evaluering av Naturvårdverkets arbeid med ÅGP for trua arter Terje Klokk, DN Trondheim, 11. mars 2011 Bakgrunn for ÅGP-arbeidet Regjeringens prop. Svenska miljömål - delmål och åtgärdsstrategier fra 2000/2001

Läs mer

Unga ledare i Världens bästa idrottsregion

Unga ledare i Världens bästa idrottsregion Unga ledare i Världens bästa idrottsregion Vad är Världens bästa idrottsregion? Det är en region där alla invånare önskar och vill delta lite mer i idrottsaktiviteter. Idrottens behov av ledare är tillgodosett,

Läs mer

SÖ 2003: 36. Avtale mellom Kongeriket Sverige og Kongeriket Norge om forenklet behandling

SÖ 2003: 36. Avtale mellom Kongeriket Sverige og Kongeriket Norge om forenklet behandling Nr 36 Avtal med Norge om enklare förfarande och kortare frister vid tillämpningen av rådets förordning (EG) nr 343/2003 av den 18 februari 2003 om kriterier och mekanismer för att avgöra vilken medlemsstat

Läs mer

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd. Mødegruppe Nordisk embedsmandskomite for næring, EK-N Mødetid 11. oktober 2012 Mødested Trondheim.

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd. Mødegruppe Nordisk embedsmandskomite for næring, EK-N Mødetid 11. oktober 2012 Mødested Trondheim. Nordisk Ministerråd Mødegruppe Nordisk embedsmandskomite for næring, EK-N Mødetid 11. oktober 2012 Mødested Trondheim Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 www.norden.org

Läs mer

IT PEDAGOGISK UTVECKLING SLUTTRAPPORT

IT PEDAGOGISK UTVECKLING SLUTTRAPPORT IT PEDAGOGISK UTVECKLING SLUTTRAPPORT INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Projektbeskrivning, målgrupp, resultat, och resultatindikatorer samt effekter... 5 4. Indikatorer... 8 5.

Läs mer

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd Nordisk Ministerråd Mødegruppe Ministerrådet for Uddannelse og Forskning, MR-U Mødetid 28. oktober 2008 Mødested Riksdagen, F-Huset, Auditorium, Arkadiegatan 3, Helsinki Store Strandstræde 18 DK-1255 København

Läs mer

Projekthandbok Version 2015-01-26

Projekthandbok Version 2015-01-26 1 Planera Inledning Interreg Sverige-Norge har utviklet foreliggende prosjekthåndbok for å veilede deg i prosessen med å utvikle, søke, gjennomføre og avslutte et interregprosjekt. Interreg er et grenseoverskridende

Läs mer

FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE

FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE ÖVERENSKOMMELSER MED FRÄMMANDE MAKTER 2006 Utgiven i Helsingfors den 19 juli 2006 Nr 54 55 INNEHÅLL Nr Sidan 54 Lag om sättande i kraft av de bestämmelser som

Läs mer

SÖ 2005: 23. Regeringen beslutade den 2 juni 2005 att underteckna avtalet. Avtalet trädde i kraft vid undertecknandet den 1 juli 2005.

SÖ 2005: 23. Regeringen beslutade den 2 juni 2005 att underteckna avtalet. Avtalet trädde i kraft vid undertecknandet den 1 juli 2005. 41464_sö_23 05-12-28 10.11 Sida 1 Nr 23 Avtal med Norge om ändring av och tillägg till avtalet den 7 augusti 2002 (SÖ 2005:22) om den nya Svinesundsförbindelsen Stockholm den 1 juli 2005 Regeringen beslutade

Läs mer

FIRST LEGO League. Borlänge 2012

FIRST LEGO League. Borlänge 2012 FIRST LEGO League Borlänge 2012 Presentasjon av laget Blåsta blåbär Vi kommer fra Säter Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 10 jenter og 4 gutter. Vi representerer Klockarskolan Type

Läs mer

Utskottens verksamhetsplaner och resultatuppföljning för perioden 7/2008-6/2012 Final

Utskottens verksamhetsplaner och resultatuppföljning för perioden 7/2008-6/2012 Final 1 Utskottens verksamhetsplaner och resultatuppföljning för perioden 7/2008-6/2012 Final- 15.11.2008 0. Anvisningar 0.1 Allmänt Utgångspunkterna för utskottens verksamhetsplanering för perioden 7/2008-6/2012

Läs mer

Nya modeller i Världens Bästa Idrottsregion

Nya modeller i Världens Bästa Idrottsregion Nya modeller i Världens Bästa Idrottsregion Vad är Världens bästa idrottsregion? Det är en region där alla invånare önskar och kan delta lite mer i idrottsaktiviteter. Där idrottens behov av ledare är

Läs mer

Sveriges överenskommelser med främmande makter

Sveriges överenskommelser med främmande makter Sveriges överenskommelser med främmande makter Utgiven av utrikesdepartementet g Q J 9 g 7 * J 2 Nr 12 Avtal med Danmark om informationsutbyte och varsel rörande svenska och danska kärntekniska anläggningar

Läs mer

Delrapport 1: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Delrapport 1: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Delrapport 1: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Innehåll 1. Sammanfattning... 2 2. Målsättningar och frågeställningar... 3 3. Genomförda aktiviteter... 4 3.1 Förankring, styrgrupp och

Läs mer

Avtale mellom Norsk Kennel Klubb og Svensk Kennel klubb som regulerer medlemsklubbenes jakttrening i Sverige

Avtale mellom Norsk Kennel Klubb og Svensk Kennel klubb som regulerer medlemsklubbenes jakttrening i Sverige Avtale mellom Norsk Kennel Klubb og Svensk Kennel klubb som regulerer medlemsklubbenes jakttrening i Sverige Bakgrunn Mange norske fuglehundklubber tilsluttet Norsk Kennel Klubb (NKK) benytter seg av det

Läs mer

FIRST LEGO League. Härnösand 2011

FIRST LEGO League. Härnösand 2011 FIRST LEGO League Härnösand 2011 Presentasjon av laget Team Panta Mera Vi kommer fra Strömsund Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 3 jenter og 9 gutter. Vi representerer Bredgårdsskolan

Läs mer

Sveriges internationella överenskommelser

Sveriges internationella överenskommelser Sveriges internationella överenskommelser ISSN 1102-3716 Utgiven av Utrikesdepartementet SÖ 2007: 17 Nr 17 Avtal om ändring av avtalet med Norge den 1 juli 2005 (SÖ 2005:24) om avgiftssystem för färd med

Läs mer

FIRST LEGO League. Göteborg 2012

FIRST LEGO League. Göteborg 2012 FIRST LEGO League Göteborg 2012 Presentasjon av laget Another brick in the wall Vi kommer fra Växjö Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 4 jenter og 7 gutter. Vi representerer Karl-Oskarskolan

Läs mer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010

FIRST LEGO League. Härnösand 2010 FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Team Söråker Vi kommer fra Söråkers skola Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 1 jente og 6 gutter. Vi representerer Söråkers skola

Läs mer

Business Meetpoint 3-5 november 2009

Business Meetpoint 3-5 november 2009 GEMENSAM EVALUERING BUSINESS MEETPOINT 2009 Årets konferanse hadde totalt 125 deltakere. Dette var en god del færre deltakere enn vi hadde håpet på, og vi tror at dette i hovedsak skyldes lavkonjunktur

Läs mer

Sveriges överenskommelser med främmande makter

Sveriges överenskommelser med främmande makter Sveriges överenskommelser med främmande makter Utgiven av utrikesdepartementet g Q J 9 $ ] / J 3 Nr 13 Avtal med Norge angående handeln med jordbruksvaror jämte Memorandum I och II. Stockholm den 4 december

Läs mer

https://gul.gu.se/courseid/61252/coursepolloverview.do?pollid...

https://gul.gu.se/courseid/61252/coursepolloverview.do?pollid... Enkätresultat Enkät Aktivitet Status Datum Grupp Besvarad av Kursutvärdering PDA111 V14 Att forska i professionell praktik - kunskapsteori och metodologi öppen 2017-01-11 15:02 Deltagare 9(18) (50%) Jag

Läs mer

FIRST LEGO League. Västerås 2012

FIRST LEGO League. Västerås 2012 FIRST LEGO League Västerås 2012 Presentasjon av laget Problemlösarna Vi kommer fra Hallstahammar Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 10 jenter og 12 gutter. Vi representerer Lindboskolan

Läs mer

Tema 1: Geografiska data för turism och friluftsliv

Tema 1: Geografiska data för turism och friluftsliv Tema 1: Geografiska data för turism och friluftsliv Gemensamt arbete med tur- och friluftsleder Hvordan kan vi på tvers av landegrenser samarbeide om å forvalte tur- og friluftsruter? Foto: Maria O. Lund

Läs mer

DIARIENUMMER G30441-38-08

DIARIENUMMER G30441-38-08 BESLUT 2008-06-03 DIARIENUMMER G30441-38-08 DELOMRÅDE Gränslöst Samarbete Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden Innovatum AB Att: Siv Andersson Box 902 461 29 TROLLHÄTTAN Projekt: DESME

Läs mer

Spelförebyggande insatser för arbetslivet

Spelförebyggande insatser för arbetslivet Spelförebyggande insatser för arbetslivet Et prosjekt av og med Alna Sverige Förening Kenneth Dahlgren Akan kompetansesenter, lanseringsseminar Oslo Kongressenter 31. mai Periode: 2012-2015 Tilnærming:

Läs mer

Hvorfor delta i Interreg-prosjektene GREEN 2020 og SITE

Hvorfor delta i Interreg-prosjektene GREEN 2020 og SITE Hvorfor delta i Interreg-prosjektene GREEN 2020 og SITE - Ambisiøse planer - Felles utfordringer på tvers av grensa - Lettere i fellesskap å drive spørsmål på regionalt og nasjonalt nivå - Trysil en interessant

Läs mer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010

FIRST LEGO League. Härnösand 2010 FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Bredgårdsskolan Vi kommer fra Strömsund Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 6 jenter og 6 gutter. Vi representerer Strömsunds

Läs mer

Bilaga 2 Vedlegg 2. Stadga för Svensk-norska renbetesnämnden och. Vedtekter. for Norsk-svenske reinbeitenemnden. Norsk-svenske overprøvingsnemnden

Bilaga 2 Vedlegg 2. Stadga för Svensk-norska renbetesnämnden och. Vedtekter. for Norsk-svenske reinbeitenemnden. Norsk-svenske overprøvingsnemnden 1 Bilaga 2 Vedlegg 2 Stadga för Svensk-norska renbetesnämnden och Svensk-norska överprövningsnämnden Inledande bestämmelser 1 Denna stadga innehåller närmare bestämmelser för Svensk-norska renbetesnämnden

Läs mer

Forbrugsvariationsprojektet

Forbrugsvariationsprojektet Kontaktudvalget 29. april 2016 Forbrugsvariationsprojektet Finn Breinholt Larsen Disposition Baggrunden for projektet Geografiske forskelle i borgernes sygehusforbrug i Region Midtjylland (1) Variation

Läs mer

Innlandet som motor for. Bengt G Hillring Campus Evenstad Høgskolen i Hedmark

Innlandet som motor for. Bengt G Hillring Campus Evenstad Høgskolen i Hedmark Innlandet som motor for bioenergibransjen? Bengt G Hillring Campus Evenstad Høgskolen i Hedmark Var ligger de framtida utfordringene? Klima Sikker energiførsyning Resurs hushållning Lokal utveckling Skapandeav

Läs mer

Bakgrunnen for styrets ønske var at det i muntlig orienteringssak ble informert om en økende

Bakgrunnen for styrets ønske var at det i muntlig orienteringssak ble informert om en økende Det kunstfaglige fakultet Arkivref: Dato: 27.11.14 Saksnr: O-SAK KF 17-14 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 05.12.2014 NOTAT OM REKRUTTERING Fakultetsstyret ba i møtet 10.10.2014 om å få framlagt en sak som

Läs mer

SPØRRESKJEMA OM UTDANNELSE AV ASFALTARBEIDER

SPØRRESKJEMA OM UTDANNELSE AV ASFALTARBEIDER SPØRRESKJEMA OM UTDANNELSE AV ASFALTARBEIDER Hvilke muligheter for utdannelse av asfaltarbeidere finnes i landet? För asfaltbranschens arbetare (asfaltarbetare) har man ordnat skolning, som en del av markanläggningsbranschens

Läs mer

Nätverksseminarium. Torshamn, 29 september, 2015 Antra Carlsen, NVL Huvudkoordinator www.nvl.org

Nätverksseminarium. Torshamn, 29 september, 2015 Antra Carlsen, NVL Huvudkoordinator www.nvl.org Nätverksseminarium Torshamn, 29 september, 2015 Antra Carlsen, NVL Huvudkoordinator www.nvl.org Agenda NMR:s vision för samarbete Samarbetsprogram för MR-U NVL i Norden och på Färöarna Nytta av nätverkande

Läs mer

Det nordiska samarbetet

Det nordiska samarbetet Arni Bragason Det nordiska samarbetet Norden består av 5 självständiga länder (Norge, Sverige, Danmark, Finland och Island) och 3 självständiga regioner (Färöarna, Åland och Grönland). Sammanlagt 25 miljoner

Läs mer

Sjøkabelalternativet i Hardanger Utvalg 2: Virkninger for kraftsystemet ved kabling

Sjøkabelalternativet i Hardanger Utvalg 2: Virkninger for kraftsystemet ved kabling Sjøkabelalternativet i Hardanger Utvalg 2: Virkninger for kraftsystemet ved kabling Medlemmer i utvalget: Professor Göran Andersson (leder) Swiss Federal Institute of Technology, Zurich Professor Liisa

Läs mer

NORDISK SAMARBETSAVTAL För sjuksköterskor som arbetar med barn och ungdom och deras familjer.

NORDISK SAMARBETSAVTAL För sjuksköterskor som arbetar med barn och ungdom och deras familjer. 1 NORDISK SAMARBETSAVTAL För sjuksköterskor som arbetar med barn och ungdom och deras familjer. Samarbetsavtalet är godkänt av representanter från de nordiska länderna som deltog på samarbetsmötet 25-26.

Läs mer

KÄRNAVFALLSRÅDET Swedish National Council for Nuclear Waste

KÄRNAVFALLSRÅDET Swedish National Council for Nuclear Waste KÄRNAVFALLSRÅDET Swedish National Council for Nuclear Waste VERKSAMHETSPLAN 2011 1 (5) 2010-10-27 Dnr 15/2010 Kärnavfallsrådets Verksamhetsplan 2011 I mars 2011 planerar Svensk Kärnbränslehantering AB:s

Läs mer

SMART OCH HÅLLBAR UPPHANDLING inom offentliga kök i NORDEN

SMART OCH HÅLLBAR UPPHANDLING inom offentliga kök i NORDEN Uppdaterat program Torsdag 23/1 Varför och hur arbetar vi med upphandling? 11.00 Check-in 12.00 Lunch 13.00 Välkommen och intro Vem är vi och vad önskar vi med oss hem från workshoppen? 13.30 Allmänn session:

Läs mer

Deltagerliste til andra Malmö-mötet om KVALITET I STRÅLSKYDDSARBETET

Deltagerliste til andra Malmö-mötet om KVALITET I STRÅLSKYDDSARBETET Addo, Nils, Studsvik Nuclear AB, Radiological Services, SE - 611 82 Nyköping Andersen, Heidi, IFE OEDC Halden Reactor Project, Postbox 173, NO - 1751 Halden Andersson, Mikael, Westinghouse Atom AB, SE

Läs mer

New Nordic Diet / Ny nordisk vardagsmat

New Nordic Diet / Ny nordisk vardagsmat 2010-11-19 Förslag till styrgruppen för NNM II New Nordic Diet / Ny nordisk vardagsmat Kontaktperson: Telefonnr: E-post: Belopp NNM II: Se nedan. Andra medel:? DKK Tema: Norden i Världen, Matglädje, Sundhet,

Läs mer

Verksamhetsplan 2014 Göteborg-Oslosamarbetet

Verksamhetsplan 2014 Göteborg-Oslosamarbetet Göteborg-Oslosamarbetet 1 Inledning Den 18 oktober 2013 antogs ett nytt samarbetsavtal för GO-samarbetet. Förändringarna från tidigare samarbetsavtal innebär bland annat: De fem parterna utgör GO-rådet

Läs mer

Hav møter Land klima vann planlegging sammen

Hav møter Land klima vann planlegging sammen Hav møter Land klima vann planlegging sammen Modellering vattenförvaltning Olika metoder för lokal användning Jonas Svensson, Länsstyrelsen Halland Gert Erlandsson, Region Halland Problemet som behöver

Läs mer

TNS Gallup - Public Tema: Præsidentvalg USA 30. oktober Public 56020

TNS Gallup - Public Tema: Præsidentvalg USA 30. oktober Public 56020 TNS Gallup - Public Tema: Præsidentvalg USA 30. oktober 2008 Public 56020 Metode Feltperiode: 28. til 30. oktober 2008 Målgruppe: borgere landet over på 18 år og derover Metode: G@llupForum (webinterviews)

Läs mer

Gods på baneseminar 15 april 2013

Gods på baneseminar 15 april 2013 Tom Granquist, Senior Rådgiver, Akershus fylkeskommune/ Gøteborg Oslo Samarbeidet (GO), 05.04.2013 Gods på baneseminar 15 april 2013 Er det håp for syd-korridoren på bane? På kortsikt? På lengre sikt?

Läs mer

FIRST LEGO League. Härnösand 2011

FIRST LEGO League. Härnösand 2011 FIRST LEGO League Härnösand 2011 Presentasjon av laget A-Team Vi kommer fra Härnösand Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 7 jenter og 6 gutter. Vi representerer Häggdångers byskola

Läs mer

Vårkonferansen 2015: Folkehøgskolen i samtiden for framtiden

Vårkonferansen 2015: Folkehøgskolen i samtiden for framtiden Til skolen Rundskriv S 09-2015 Oslo, 23. mars 2015 Vårkonferansen 2015: Folkehøgskolen i samtiden for framtiden 15. og 16. april, Nordiska Folkhögskolan, Kungälv, Sverige Nordisk folkehøgskoleråd inviterer

Läs mer

Interreg Sverige- Norge programmet 2014-2020

Interreg Sverige- Norge programmet 2014-2020 Interreg Sverige- Norge programmet 2014-2020 Västsvensk EU-konferens, Vänersborg 21 augusti 2015 Janne Eidissen Jørn Haabeth Annika Nordenstam 1 Interreg V Sverige-Norge-programmet 2014-2020 Om programmet

Läs mer

Vad lär ni eleverna? 2

Vad lär ni eleverna? 2 Vad lär ni eleverna? 2 I Nämnaren nr 14/2 redovisar Ankar Jylltorp ett exempel på hur elever i åk 7 behandlar ett matrecept, dels under en lektion i hemkunskap, dels på lektioner i matematik. Eleverna

Läs mer

Sveriges internationella överenskommelser

Sveriges internationella överenskommelser Sveriges internationella överenskommelser ISSN 1102-3716 Utgiven av utrikesdepartementet Nr 2 Avtal mellan konungariket Sveriges regering och konungariket Norges regering om ändring av avtal om en gemensam

Läs mer

Wireless Reading Systems Holding ASA ORDINÆR GENERALFORSAMLING 30. JUNI 2004

Wireless Reading Systems Holding ASA ORDINÆR GENERALFORSAMLING 30. JUNI 2004 Wireless Reading Systems Holding ASA ORDINÆR GENERALFORSAMLING 30. JUNI 2004 Agenda 1. FINANSIELL STATUS 2. MARKED 3. DAGENS GENERALFORSAMLING Wireless Reading Systems Holding ASA FINANSIELL STATUS Finansiell

Läs mer

Barnets beste utenfor familieretten hvor langt kan det være avgjørende?

Barnets beste utenfor familieretten hvor langt kan det være avgjørende? Barnets beste utenfor familieretten hvor langt kan det være avgjørende? Barnets beste utenfor familieretten hvor langt kan det være avgjørende? Barnets beste utenfor familieretten hvor langt kan det være

Läs mer

DIARIENUMMER 304-8430-13 DELOMRÅDE GS

DIARIENUMMER 304-8430-13 DELOMRÅDE GS BESLUT PROJEKT 2013-12-31 DIARIENUMMER 304-8430-13 DELOMRÅDE GS Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden Länsstyrelsen i Västra Götalands län Att: Andreas Bäckstrand 462 82 VÄNERSBORG

Läs mer

Referat fra styrelsemötet i Otnäs 11 maj 2006

Referat fra styrelsemötet i Otnäs 11 maj 2006 NKS(06)5 2006-05-11 Nordisk kernesikkerhedsforskning Norrænar kjarnöryggisrannsóknir Pohjoismainen ydinturvallisuustutkimus Nordisk kjernesikkerhetsforskning Nordisk kärnsäkerhetsforskning Nordic nuclear

Läs mer

Samiska traditioners roll i svensk rätt

Samiska traditioners roll i svensk rätt Samiska traditioners roll i svensk rätt Universitetslektor dr. juris Eivind Torp Nord-Nordiskt Juristmöte, Kautokeino 2009-06-15 Jag skall: 1. Kort redovisa Höyesteretts inställning vad gäller betydelsen

Läs mer

*a>f QSoooSo. Evaluering af NKS's programmet 1990-1993 NKS-94-17. miks

*a>f QSoooSo. Evaluering af NKS's programmet 1990-1993 NKS-94-17. miks *a>f QSoooSo Evaluering af NKS's programmet 1990-1993 NKS-94-17 miks November 1994 m Nordi

Läs mer

Utlysning av midler fra Nordisk ministerråd til etableringen av samarbeidsnettverk mellom kinesiske og nordiske høyere utdanningsinstitusjoner

Utlysning av midler fra Nordisk ministerråd til etableringen av samarbeidsnettverk mellom kinesiske og nordiske høyere utdanningsinstitusjoner U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Studieadministrativ avdeling Det humanistiske fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige

Läs mer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget Team Spam Vi kommer fra Härnösand Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 7 jenter og 4 gutter. Vi representerer Kastellskolan Type

Läs mer

FIRST LEGO League. Borlänge 2012

FIRST LEGO League. Borlänge 2012 FIRST LEGO League Borlänge 2012 Presentasjon av laget PeO:s pensionärer Vi kommer fra Säter Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 4 jenter og 8 gutter. Vi representerer Klockarskolan

Läs mer

Utskottens verksamhetsplaner och resultatuppföljning för perioden 7/2008-6/2012

Utskottens verksamhetsplaner och resultatuppföljning för perioden 7/2008-6/2012 1 Utskottens verksamhetsplaner och resultatuppföljning för perioden 7/2008-6/2012 0. Anvisningar 0.1 Allmänt Utgångspunkterna för utskottens verksamhetsplanering för perioden 7/2008-6/2012 är: verksamheten

Läs mer

a) angi (minst) tre ulike teknikker og verktøy for beskrivelse (i tillegg til rike bilder) som kan brukes i foranalyser av virksomheten.

a) angi (minst) tre ulike teknikker og verktøy for beskrivelse (i tillegg til rike bilder) som kan brukes i foranalyser av virksomheten. Förslag på lösningar eksamen INF3221/4221 hösten 2005, 18 augusti 1. Redegjør for begreper, metoder og teknikker (30 %) a) angi (minst) tre ulike teknikker og verktøy for beskrivelse (i tillegg til rike

Läs mer

Förslag till handlingsprogram

Förslag till handlingsprogram Bilaga 7 Förslag till handlingsprogram 2008-2010 A. Verksamheten 1. Styrgruppen Det XXXIII nordiska universitetsseminariet för administratörer planeras till Svalbard under 2009. Kontakter har tagits med

Läs mer

Näringsstrukturer i KUSK-området

Näringsstrukturer i KUSK-området Projekt KUSK Temagrupp Näringsliv Näringsstrukturer i KUSK-området Handledare: Henning, Martin (martin.henning@keg.lu.se) Temagrupp: Daisley, Annika (annika.daisley@fyrbodal.se) Kömmits, Urmas (urmas.kommits@vgregion.se)

Läs mer

Integrerad landskapskaraktärisering - ett bidrag till hållbar utveckling?

Integrerad landskapskaraktärisering - ett bidrag till hållbar utveckling? Integrerad landskapskaraktärisering - ett bidrag till hållbar utveckling? Morten Clemetsen Aurland Naturverkstad AS/ NMBU Bengt Schibbye, Schibbye landskap AB Uppsala 20.oktober 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige

Läs mer

DELOMRÅDE DIARIENUMMER N30441-19-08

DELOMRÅDE DIARIENUMMER N30441-19-08 BESLUT 2008-06-03 DIARIENUMMER N30441-19-08 DELOMRÅDE Norden Gröna Bälte Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden Härjedalens kommun Att: Staffan Eriksson Medborgarhuset 842 80 Sveg Projekt:

Läs mer

DIARIENUMMER N30441-72-11

DIARIENUMMER N30441-72-11 BESLUT SMÅPROJEKT 2011-11-09 DIARIENUMMER N30441-72-11 DELOMRÅDE NGB Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden Mittuniversitetet Att: Conny Björkman 871 88 Härnösand Projekt: Styring, integrasjon

Läs mer

Integrasjon av helseteknologi i ingeniørstudiet: TELDRE

Integrasjon av helseteknologi i ingeniørstudiet: TELDRE Integrasjon av helseteknologi i ingeniørstudiet: TELDRE ET PROSJEKT I GRENSEBROEN-FAMILIEN Per Thomas Huth Regionalt Innovationssystem TELDRE Trådløs Pasient FoU-ROM Utstillinger som for eksempel: Fremtidig

Läs mer

BETENKNING OVER MEDDELELSE OM REKOMMANDASJON. Sosial investering i Norden. Nordisk Råd. 1. Rekommandasjon. Rekommandasjonen har følgende ordlyd:

BETENKNING OVER MEDDELELSE OM REKOMMANDASJON. Sosial investering i Norden. Nordisk Råd. 1. Rekommandasjon. Rekommandasjonen har følgende ordlyd: BETENKNING OVER MEDDELELSE OM REKOMMANDASJON Sosial investering i Norden 1. Rekommandasjon Rekommandasjonen har følgende ordlyd: Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd å arrangere et toppmøte mellom

Läs mer

Norsk modell på interkommunalt samarbete gällande havsplanering. SeaGIS slutseminarium Vasa 26.8.2014 Malin Ek ek.malin@gmail.com

Norsk modell på interkommunalt samarbete gällande havsplanering. SeaGIS slutseminarium Vasa 26.8.2014 Malin Ek ek.malin@gmail.com Norsk modell på interkommunalt samarbete gällande havsplanering SeaGIS slutseminarium Vasa 26.8.2014 Malin Ek ek.malin@gmail.com Innehåll Generellt om havsplanering i Norge Projektet Kystplan Midt- og

Läs mer

Ansökan om utbetalning av EU-medel ska göras enligt följande plan (se även 5 i ovan nämnda samt bilagda föreskrifter):

Ansökan om utbetalning av EU-medel ska göras enligt följande plan (se även 5 i ovan nämnda samt bilagda föreskrifter): BESLUT 2008-06-03 DIARIENUMMER S30441-58-08 DELOMRÅDE Inre Skandinavien Europeiska Unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden Karlstads Universitet Att: P-O Norell Universitetsgatan 2 651 88 Karlstad

Läs mer

Granskning av kvalitetsarbetet vid nio lärosäten 2008

Granskning av kvalitetsarbetet vid nio lärosäten 2008 Rapport 2009:8 R Granskning av kvalitetsarbetet vid nio lärosäten 2008 Högskolan i Jönköping, Högskolan i Kalmar, Karlstads universitet, Malmö högskola, Mittuniversitetet, Mälardalens högskola, Södertörns

Läs mer

DIARIENUMMER N DELOMRÅDE NGB

DIARIENUMMER N DELOMRÅDE NGB BESLUT DATUM 2011-04-07 DIARIENUMMER N30441-23-11 DELOMRÅDE NGB Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden Handelskammaren Mittsverige Att: Carina Hådén Kyrkogatan 26 852 32 Sundsvall Projekt:

Läs mer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010

FIRST LEGO League. Härnösand 2010 FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget The Arrows Vi kommer fra Liden Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 3 jenter og 7 gutter. Vi representerer Anundgårds skola Type

Läs mer

Slutrapport från NKS statusseminarium Otnäs maj 2006

Slutrapport från NKS statusseminarium Otnäs maj 2006 NKS(06)8 2006-11-02 Nordisk kernesikkerhedsforskning Norrænar kjarnöryggisrannsóknir Pohjoismainen ydinturvallisuustutkimus Nordisk kjernesikkerhetsforskning Nordisk kärnsäkerhetsforskning Nordic nuclear

Läs mer

Rapport angående de problem som kan uppstå i samband med att hästar av olika anledningar temporärt importeras/exporteras

Rapport angående de problem som kan uppstå i samband med att hästar av olika anledningar temporärt importeras/exporteras Rapport angående de problem som kan uppstå i samband med att hästar av olika anledningar temporärt importeras/exporteras Producerat av: Mattias Hermansson & Knut Espen Johansen, KGH Consulting Uppdragsgivare:

Läs mer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. The Family of Nyheden. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. The Family of Nyheden. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget The Family of Nyheden Vi kommer fra Krokom Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Nyhedens

Läs mer

3.3 OPERATIVT SAMARBETE

3.3 OPERATIVT SAMARBETE KAPITTEL 3 OPERATIVT SAMARBEIDE Antall sider: 62 Denne side er nr. 19 3.3 OPERATIVT SAMARBETE 3.3.1 Ledningssystem (S) 1. Lead Country Det land som vid den gemensamma operationens början har den gemensamma

Läs mer

Innehåll. 10 Eva Olovsson, Hannele Ennab och Birgitta Lindgren: Förord

Innehåll. 10 Eva Olovsson, Hannele Ennab och Birgitta Lindgren: Förord 10 Eva Olovsson, Hannele Ennab och Birgitta Lindgren: Förord 13 Catharina Nyström Höög: Nya medier, nya utmaningar Myndighetsspråkvården står inför många nya utmaningar och uppgifter. Nya kommunikationsmönster,

Läs mer

SÖ 2005: 24 Nr 24 Avtal med Norge om avgiftssystem för färd med motorfordon på den nya Svinesundsförbindelsen Stockholm den 1 juli 2005

SÖ 2005: 24 Nr 24 Avtal med Norge om avgiftssystem för färd med motorfordon på den nya Svinesundsförbindelsen Stockholm den 1 juli 2005 Nr 24 Avtal med Norge om avgiftssystem för färd med motorfordon på den nya Svinesundsförbindelsen Stockholm den 1 juli 2005 Regeringen beslutade den 2 juni 2005 att underteckna avtalet. Avtalet trädde

Läs mer

2014/1 BRB 60 (Gældende) Udskriftsdato: 28. juni 2016. Beretning afgivet af Miljøudvalget den 14. april 2015. Beretning. over

2014/1 BRB 60 (Gældende) Udskriftsdato: 28. juni 2016. Beretning afgivet af Miljøudvalget den 14. april 2015. Beretning. over 2014/1 BRB 60 (Gældende) Udskriftsdato: 28. juni 2016 Ministerium: Folketinget Journalnummer: Beretning afgivet af Miljøudvalget den 14. april 2015 Beretning over Forslag til folketingsbeslutning om forbud

Läs mer

MiA. Mångfaldskompetens i företagen ger ökad konkurrensförmåga. Mangfoldskompetanse i bedriftene gir økt konkurranseevne

MiA. Mångfaldskompetens i företagen ger ökad konkurrensförmåga. Mangfoldskompetanse i bedriftene gir økt konkurranseevne MiA Mångfaldskompetens i företagen ger ökad konkurrensförmåga. Mangfoldskompetanse i bedriftene gir økt konkurranseevne Dette er Interreg EU-programmet Interreg Sverige-Norge inngår i målet Territorielt

Läs mer

SAMMANTRÄDESPROTOKOLL Arbetsutskottet Sida 1(5) Datum 15 mars, 2007

SAMMANTRÄDESPROTOKOLL Arbetsutskottet Sida 1(5) Datum 15 mars, 2007 Plats och tid Börshuset i Malmö 15 mars 2007 08.30 11.30 Arbetsutskottet Sida 1(5) Datum 15 mars, 2007 ande Ole Haabeth, Fredrikstad kommune Clas-Åke Sörkvist, Tanums kommun Per Kristian Dahl, Halden kommune

Läs mer

Anders Heimdahl, närvårdschef Stig Willman, sekreterare. Kommunkontoret, Strömsund, inom 14 dagar

Anders Heimdahl, närvårdschef Stig Willman, sekreterare. Kommunkontoret, Strömsund, inom 14 dagar Gemensam nämnd för närvård i Frostviken 2009-01-22 Blad 1 (8) Plats och tid Uddebo, Gäddede, kl. 10.00 14.30 Beslutande Bengt Bergqvist (s), ordförande Jan-Olof Andersson (m) Ardis Lindman (s) Tore Hansson

Läs mer

Invitasjon til den nordiske vårkonferansen 2015: Folkehøgskolen i samtiden for framtiden

Invitasjon til den nordiske vårkonferansen 2015: Folkehøgskolen i samtiden for framtiden Til folkehøgskolene (vær snill å send videre til:) -rektor, assisterende rektor/inspektør -lokallagsleder Kopi til: Vår ref.: 13/15/A 1.08, Oslo, 30.01.2015 FHF-rundskriv 4/2015 Nordisk folkehøgskoleråd

Läs mer

Hvem bestemmer hvilken algoritme elevene skal bruke?

Hvem bestemmer hvilken algoritme elevene skal bruke? Här fortsätter diskussionen om hur eleverna kan/ska räkna. Det första inlägget kommer från den internationellt kände forskaren och matematikdidaktikern Stieg Mellin-Olsen från Bergen vars specialintresse

Läs mer

Hagadeklarationen. 27 april 2009 i Stockholm. Ministermöte på Haga slott

Hagadeklarationen. 27 april 2009 i Stockholm. Ministermöte på Haga slott Hagadeklarationen 27 april 2009 i Stockholm Ministermöte på Haga slott Ett fortsatt och fördjupat samarbete inom området samhällsskydd och beredskap i Norden Hagadeklarationen Hagadeklarationen syftar

Läs mer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget Söråker Vi kommer fra Härnösand Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 0 jenter og 9 gutter. Vi representerer Söråkers skola Type

Läs mer

Indholdsfortegnelse. 1. Indledning 3. 2. Rapport fra de enkelte programområder: BER-programmet 5. KAN-programmet 17.

Indholdsfortegnelse. 1. Indledning 3. 2. Rapport fra de enkelte programområder: BER-programmet 5. KAN-programmet 17. Indholdsfortegnelse Side 1. Indledning 3 2. Rapport fra de enkelte programområder: BER-programmet 5 KAN-programmet 17 RAD-programmet 27 SIK-programmet 35 SAM 43 3. Økonomisk oversigt 45 1. Indledning Statusrapporten

Läs mer

Rapport från konferensen. Barn och unga + museer = delaktighet?

Rapport från konferensen. Barn och unga + museer = delaktighet? Rapport från konferensen Barn och unga + museer = delaktighet? 17-18 Oktober 2011 Barn och unga+museer = delaktighet! Förord Konferensen Barn och unga + museer = delaktighet? samlade cirka 90 deltagare

Läs mer

INTERREG IIIA NORD CCI 2000 CB 16 0 PC 021

INTERREG IIIA NORD CCI 2000 CB 16 0 PC 021 INTERREG IIIA NORD CCI 2000 CB 16 0 PC 021 ANSÖKAN OM FINANSIERING FRÅN EUROPEISKA REGIONALA UTVECKLINGSFONDEN OCH OM MEDFINANSIERING FRÅN NATIONELLA OFFENTLIGA MYNDIGHETER Datum Ansökning Projektets namn

Läs mer

Ash filter Föravskiljare Askeutskiller

Ash filter Föravskiljare Askeutskiller 170208 manual 05-04-06 14:35 Side 1 Ash filter Föravskiljare Askeutskiller Instruction manual Bruksanvisning Bruksanvisning AF18A Varenr. 170208 170208 manual 05-04-06 14:35 Side 2 Askeutskiller AF18A

Läs mer

Spectrum möte 11-12.2.2013, Sturegatan 2a, Helsingfors. Varför har ert land valt att översätta en viss del av Spectrum?

Spectrum möte 11-12.2.2013, Sturegatan 2a, Helsingfors. Varför har ert land valt att översätta en viss del av Spectrum? Spectrum möte 11-12.2.2013, Sturegatan 2a, Helsingfors Allmänna tankar och diskussioner Varför har ert land valt att översätta en viss del av Spectrum? Finland Översätter Appendix 1 - Detta vad Finlands

Läs mer

DELOMRÅDE DIARIENUMMER N30441-26-08

DELOMRÅDE DIARIENUMMER N30441-26-08 BESLUT 2008-06-03 DIARIENUMMER N30441-26-08 DELOMRÅDE Norden Gröna Bälte Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden JiLU, Jämtlands läns landsting Att: Erik Andersson Rösta 830 43 Ås Projekt:

Läs mer

FIRST LEGO League. Stockholm 7-9 2012

FIRST LEGO League. Stockholm 7-9 2012 FIRST LEGO League Stockholm 7-9 2012 Presentasjon av laget Szhwampzch Vi kommer fra Enköping Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 1 jente og 14 gutter. Vi representerer Korsängsskolan

Läs mer

SSM:s synpunkter på Fud-program 2007

SSM:s synpunkter på Fud-program 2007 SSM:s synpunkter på Fud-program 2007 Redovisning i Östhammar 17 december 2008 Innehåll Allmänna synpunkter Förslag till komplettering Förslag till samrådsfrågor Övriga bedömningar och synpunkter Regeringsbeslut

Läs mer

Verksamhetsplan arbetsgruppen utbildning 2003-2004

Verksamhetsplan arbetsgruppen utbildning 2003-2004 Verksamhetsplan arbetsgruppen utbildning 2003-2004 1. Arbetsgruppens namn och dess medlemmar STYRGRUPPEN Elin Reite, Avdelningsdirektör, Skoleetaten Oslo Ordförande 2003 Lisbeth Fossum, Pedagogisk vägledare,

Läs mer

Referat fra styrelsemötet på SIS 5 maj 2004

Referat fra styrelsemötet på SIS 5 maj 2004 NKS(04)5 2004-05-10 Nordisk kernesikkerhedsforskning Norrænar kjarnöryggisrannsóknir Pohjoismainen ydinturvallisuustutkimus Nordisk kjernesikkerhetsforskning Nordisk kärnsäkerhetsforskning Nordic nuclear

Läs mer