Utanförskapet välfärdssamhällets baksida
|
|
- Ulf Magnusson
- för 8 år sedan
- Visningar:
Transkript
1 Utanförskapet välfärdssamhällets baksida Socialtjänstforum ett möte mellan forskning och socialtjänst En konferens i Göteborg april 2007
2
3 Utanförskapet välfärdssamhällets baksida Socialtjänstforum ett möte mellan forskning och socialtjänst En konferens i Göteborg april 2007
4 Konferensen arrangerades av: Centralförbundet för socialt arbete, CSA Forskningrådet för arbetsliv och socialvetenskap, FAS Sveriges Kommuner och Landsting Socialstyrelsen Utanförskapet välfärdssamhällets baksida Forskningsrådet för arbetsliv och socialvetenskap (FAS), 2007 Författarna svarar för innehållet i rapporten Produktion: Prospect Communication AB Grafisk form: Lena Eliasson Omslagsfoto: Robert Ekegren, Ekegren Bildbyrå Forskningsrådet för arbetsliv och socialvetenskap (FAS) Box Stockholm Telefon: E-post: fas@fas.se Internet:
5 Innehåll Förord. 7 God forskning med hög samhällsrelevans en förutsättning. 8 Äldre- och folkhälsominister Maria Larsson Medborgarskap och utsatthet. 11 Professor Bjørn Hvinden Fattigdom, ett problem bland andra problem?. 17 Professor Björn Halleröd Man vill ju kunna försörja sig själv. 25 Doktorand Anna Angelin Boendesegregation än sen då?. 34 Professor Roger Andersson Utan bostad utanför samhället?. 43 Fil.dr Catharina Thörn På undantag i folkhemmet. 49 Fil.dr Shahram Kohosravi Samhall Att bli normal i en onormal organisation. 53 Docent Mikael Holmqvist Presentation av föreläsarna. 60 Program. 62
6 I den arbetsgrupp som planerat konferensen ingick följande personer: Kenneth Abrahamsson, FAS Peter Brusén, Socialstyrelsen Gigi Isacsson, Sveriges Kommuner och Landsting Lotta Persson, Botkyrka kommun Tapio Salonen, Växjö universitet Lena Strömqvist, FAS, sekreterare Marta Szebehely, Stockholms universitet Rune Åberg, FAS, ordförande
7 Förord En av uppgifterna för Forskningsrådet för arbetsliv och socialvetenskap (FAS) är att sprida information om forskning. För FAS är det därför angeläget att skapa ökade kontakter mellan forskare och företrädare för olika samhälleliga verksamheter inom olika delar av det socialpolitiska området. Socialtjänstforum, som har genomförts varje år sedan 1996, är ett viktigt inslag i detta arbete. Årets konferens Utanförskapet välfärdssamhällets baksida planerades i samverkan mellan Centralförbundet för socialt arbete, Socialstyrelsen, Sveriges Kommuner och Landsting samt FAS. Ansvarig för konferensens genomförande var forskningssekreterare Lena Strömqvist i samarbete med forskningsadministratör Nina Ginzburg, båda vid FAS. Ett varmt tack riktas till alla föreläsare som bidrog till att göra årets Socialtjänstforum intressant och lärorikt, och till samtliga konferensdeltagare för engagemang och intresse för de viktiga frågor om utanförskap som diskuterades vid konferensen. Ett speciellt tack riktas till Tom Alandh som gjorde en mycket uppskattad avslutning. Med denna rapport vill vi göra konferensens föredrag tillgängliga för en vidare krets i förhoppning att detta ytterligare skall stärka kunskapsutbytet mellan forskningen och socialtjänsten. Rapporten publiceras i form av en pdf-fil på FAS webbplats. För att underlätta utskrift av rapporten har vi valt att producera filen i A4-format. Stockholm i juni 2007 Rune Åberg Huvudsekreterare Forskningsrådet för arbetsliv och socialvetenskap
8 God forskning med hög samhällsrelevans en förutsättning Äldre- och folkhälsominister Maria Larsson Socialdepartementet Tack, först och främst, för möjligheten att komma hit. Jag behöver knappast säga att jag anser att FAS och Socialstyrelsen utför ett mycket värdefullt arbete. Ett gott samarbete med Sveriges Kommuner och Landsting liksom med Centralförbundet för socialt arbete är en förutsättning för att fortsätta utveckla socialt arbete. Det kan bidra till en fungerande dialog mellan teori och praktik inom socialtjänsten. Därför är Socialtjänstforum fortsatt viktigt. I en tydligare koppling mellan forskning och praktisk verksamhet ligger en stor, delvis outnyttjad, potential. God forskning med hög samhällsrelevans är en förutsättning för det vi måste bli bättre på: en mer noggrann metodutveckling, öppna kvalitetsjämförelser med relevanta kriterier, som kan innebära att goda exempel sprids, och en skarpare utvärdering av socialtjänst- och välfärdspolitiken. Vi behöver, kort och gott, kunskap om vad som fungerar och vad som inte fungerar i praktiken. Ökad ohälsa bland barn och ungdomar Frågan om utanförskap och dess konsekvenser är förstås något som bekymrar. De fattiga barnen har blivit fler. Enligt tillgänglig statistik är det i dagsläget 1,1 miljon människor som står utanför arbetsmarknaden. Sett till hur mycket resurser som totalt spenderas på till exempel välfärdsverksamheter, så åtgår en mycket liten andel av forskningsresurserna till just dessa områden. Stora förbättringar i kvalitet, resultat och kostnader kan uppnås med forskningens hjälp. Vi ser ökad ohälsa bland barn och ungdomar. Barnombudsmannen rapporterade att försäljningen av antidepressiva läkemedel till åringar har fördubblats mellan 1999 och Antalet tjejer som skär sig eller är självdestruktiva har ökat med 40 procent anger Bris. Köerna till barnpsyk växer. Det är nödvändigt att bryta denna trend. Det finns starkt vetenskapligt belägg för att föräldrastöd förebygger psykisk och fysisk ohälsa bland barn. Relationerna till föräldrarna är det som betyder mest för ett barns hälsa. Ändå finns det ju inga perfekta familjer. De flesta familjer bråkar, smäller i dörrar och äter ibland fiskpinnar tre dagar i rad. Vi skriver i regeringsförklaringen att det är särskilt angeläget att ge förutsättningar för en god fysisk och psykisk hälsa för barn och unga. Vidare sägs att föräldrastöd skall erbjudas kontinuerligt under barnets hela uppväxt. Men samhällets stöd till föräldrar är enligt min mening bristfälligt. Det fungerar bra under graviditet och under barnets första år. Men sedan överges många föräldrar och förväntas klara livets svåraste uppgift på egen hand. Många nyflyttade, till ny ort eller till och med till nytt hemland. Många saknar nätverk till stöd och hjälp. Föräldrarna är de viktigaste personerna i sina barns liv. Det gäller även tonåringar. Föräldrar som älskar sina barn och vill dem väl utgör en enorm skyddsfaktor. Det finns ett flertal studier som presenterats sedan början av 1990-talet som pekar på att det är möjligt att reducera den psykiska ohälsan hos barn genom insatser för föräldrarna. I Finland startade en studie i mitten av 1970-ta-
9 maria larsson let där föräldrar slumpvis fördelades i två grupper. Det handlar om ett stort undersökningsmaterial under lång tid. Den ena gruppen fick individuell rådgivning i hemmet en gång i månaden under barnets fem första år av en person med särskild utbildning i barn- och föräldrakunskap. Den andra gruppen hade enbart tillgång till reguljär verksamhet. Resultatet av studien visar att där föräldrar fick rådgivning halverades förekomsten av psykiska besvär. Effekter påvisades både för inåtvända problem, depression och ångest samt för utagerande problem. Vi har mer än 100 högkvalitativa studier som visar att stöd till föräldrarna kan förebygga psykiska problem både under uppväxten och senare i vuxen ålder. Vi har i detta avseende ett helt annorlunda kunskapsläge jämfört med ett decennium tillbaka. Föräldrastöd under barnets uppväxt Jag kommer att verka för att det ska finnas föräldrautbildning och föräldrastöd i varje kommun. Jag kommer att verka för att föräldrastöd ska ges kontinuerligt under barnets hela uppväxt. Även i skolåldern och inte minst i tonåren. I Leksand finns tonårsföräldrautbildning som varit mycket efterfrågad. Det nät av familjecentraler som finns är bra men alltför många föräldrar finns i kommuner utan den typ av förebyggande arbete som ni bedriver. Självklart sker också händelser och situationer som kräver ingripande med tvång. Den sociala barn- och ungdomsvården ses över just nu. Syftet är att stärka barns möjligheter i utsatta situationer. Regeringen anslår också 500 Mkr/år 2007 och 2008, och 250 Mkr 2009 till psykiatrin, med barnoch ungdomspsykiatrin som ett viktigt fokus för de pengarna. Regeringen har för avsikt att genomföra flera insatser för att öka kvaliteten i skolan. Vi vill säkra en trygg och lugn studiemiljö. Vi vill ha en bra utbildning som ser och tar tillvara individen. Det innebär också att den som har en praktisk begåvning ska kunna utveckla den genom att gå en lärlingsutbildning. Social trygghet Den generella välfärden är grunden för social trygghet och social delaktighet. Den är därför också grunden för att förebygga fattigdom och social utestängning. Men för att kunna nå social delaktighet även för de allra mest utsatta grupperna krävs även riktat stöd. Två målsättningar är därför särskilt viktiga i arbetet för att motverka fattigdom och social utslagning: Främja arbete och utbildning för alla, Motverka hemlöshet och utestängning från bostadsmarknaden. Hemlöshet är ett yttersta uttryck för social utsatthet. Den senaste kartläggningen 2005 visade att antalet hemlösa i Sverige uppgick till personer. Problemet är störst i storstäderna. Två tredjedelar är män och en tredjedel kvinnor. En tredjedel är föräldrar till barn under 18 år. Det har blivit relativt sett fler kvinnor och personer med utländsk bakgrund. Cirka 60 procent av dem som är hemlösa har missbruksproblem och 40 procent har psykiska problem, många har samsjuklighet. Insatser som görs inom såväl missbruks- och beroendevården som psykiatrin har därför stor betydelse för att minska hemlösheten. Socialtjänsten har ett viktigt ansvar för arbetet med hemlösa, men för att arbetet ska bli långsiktigt framgångsrikt måste fler aktörer engageras. Därför har regeringen beslutat om en treårig strategi som skapar ett ramverk för det fortsatta arbetet med att motverka hemlöshet och utestängning på bostadsmarknaden. Strategin omfattar fyra mål: 1) I en akut situation ska alla vara garanterade tak över huvudet. Alla ska erbjudas fortsatta samordnade insatser utifrån individuella behov. 2) Det finns kvinnor och män som är intagna eller inskrivna för missbruksvård eller på kriminalvårdsanstalt men som inte har ordnad bostad inför utskrivning. Antalet som har det så ska minska. 3) Inträdet på den ordinarie bostadsmarknaden ska underlättas för kvinnor resp. män som bor i olika former av boenden som tillhandahålls av socialtjänsten. 4) Antalet vräkningar ska minska och inga barn ska vräkas. Arbete eller utbildning framför bidrag Arbete eller utbildning är alltid att föredra framför bidrag. Tyvärr har många i vårt samhälle hamnat utanför. En lång period av arbetslöshet leder till utanförskap och bristande delaktighet i samhället. Regeringens jobbpolitik är inriktad på åtgärder som gör det mer lönsamt att arbeta och att anställa.
10 10 god forskning Nystartsjobben, liksom jobb- och utvecklingsgarantin, syftar till att underlätta inträde på arbetsmarknaden för unga, för personer med funktionshinder och för personer med utländsk bakgrund fler var i arbete i mars i år jämfört med samma period förra året. Den som får arbete får försörjning, makt, självförtroende, gemenskap och känner arbetets värde. Sverige har en stor andel invånare med utländsk bakgrund. Denna tillgång tas inte tillräckligt tillvara. Trots minskade skillnader under senare år är sysselsättningen bland utrikes födda betydligt lägre än för inrikes födda. Störst är skillnaden för kvinnor. Integration handlar till stora delar om möjlighet att få användning för sin kompetens och sina erfarenheter i arbetet. Därför omfattas också utrikes födda av de generella insatserna för att öka sysselsättningen, bekämpa långtidsarbetslösheten och förbättra möjligheten till utbildning. Säråtgärder riktade mot invandrare skall endast förekomma för nyanlända invandrare som har behov. Regeringen kommer under kommande år att särskilt uppmärksamma funktionshindrade personers möjligheter till arbete och utbildning. Vi avser att tillsätta en utredning som skall kartlägga och analysera de insatser samhället erbjuder för att människor med funktionshinder skall ha samma rätt till utbildning och arbete som andra. Vidare har regeringen gett några centrala myndigheter i uppdrag att tillsammans formulera en gemensam strategi för hur fler personer med funktionshinder skall kunna försörja sig genom eget arbete. Vi har också börjat fundera över hur vi ska stödja kunskapsutvecklingen inom socialtjänsten på ett övergripande och strukturerat sätt. Vi tror oss veta att det finns en mycket stor förbättringspotential på området. Erfarenheterna från KUBAS-projektet och den verksamhet som IMS bedriver utgör en grund för detta arbete. Tack för ordet.
11 11 Medborgerskap og utsatthet Professor Bjørn Hvinden Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) I denne artikkelen vil jeg utfordre forestillingen om at utsatte eller marginaliserte innbyggere i de nordiske landene entydig er uten medborgerskap. Dels hevder jeg at en del endringer i disse samfunnene åpner nye muligheter for utøvelse av medborgerskap selv for grupper som vi lett ser som stående utenfor samfunnet. Dels vil jeg argumentere for at vi trenger å utvide, nyansere og differensiere vår forståelse av hva medborgerskap er. Ut fra dette blir forholdet mellom medborgerskap og utsatthet også mindre opplagt; sosiale utsatte mennesker er ikke klart og absolutt fastholdt i et mangelfullt medborgerskap. Jeg starter med en drøfting av begrepet medborgerskap og reiser spørsmål om vi finner en distinkt nordisk form for medborgerskap. Dernest vil jeg gå nærmere inn på de opplagte sammenhengene mellom sosialt utsatthet og begrensninger i medborgerskap. Jeg vil trekke opp noen motbilder eller mottendenser som tilsier at sammenhengene ikke nødvendigvis er enkle og gitt en gang for alle. Artikkelen bygger på resultatene av et prosjekt utført av en tverrfaglig forskergruppe i årene med midler fra Velferdsforskningsprogrammet til Nordisk Ministerråd. Vi har lagt fram og drøftet resultatene mer inngående i boken Citizenship in Nordic Welfare States: Dynamics of choice, duties and participation in a changing Europe (red. B. Hvinden & H. Johansson, Routledge, 2007). Hva er medborgerskap? Medborgerskap handler i bred forstand om den enkeltes forhold til samfunnet som et sosialt fellesskap, det som på engelsk gjerne kalles community. Dette forholdet mellom den enkelte og fellesskapet kan være svakere eller sterkere; være mer begrenset eller mer mangesidig. I moderne samfunn av nordisk type er det sosiale fellesskapet langt på vei men ikke utelukkende representert ved velferdsstaten. Men dette er i en viss forstand et spesialtilfelle; historisk sett har former for medborgerskap også eksistert før utviklingen av velferdsstaten. Det kan også være verdt å understreke at det her handler om samfunnsborgerskap og ikke den rent rettslige tilknytning til nasjonalstaten statsborgerskap. Det er en sammenheng mellom medborgerskap (samfunnsborgerskap) og statsborgerskap men ikke et enkelt en-til-en forhold. Internasjonal migrasjon og europeisk integrasjon illustrerer hvordan en voksende gruppe personer oppholder seg i et annet nasjonalt territorium enn sitt hjemland, og de oppfattes av mange sider ved medborgerskapet i vertslandet uten ha statsborgerskap i det aktuelle nasjonalstaten. Hvordan forholdet mellom det sosiale fellesskapet og den enkelte er hvilken karakter eller kvalitet forholdet har råder det ulike meninger om. Noen vil si at forholdet er rent nytteorientert, instrumentelt eller interessebestemt, dvs. at det bare dreier seg om hvordan mennesker organiserer sitt mellomværende på den meste praktiske måten, slik at den enkeltes utøvelse av egen frihet ikke reduserer andres frihet. Dette er en oppfatning som vanligvis minimaliserer betydningen av sosialt fellesskap. Vi husker alle Margaret Thatchers utsagn: Det finnes ikke noe
12 12 medborgerskap og utsatthet slikt som samfunnet; bare individer og familier 1. Et sosialliberalt perspektiv på medborgerskap Mange av oss vil mene at en snever og instrumentell oppfatning av forholdet mellom den enkelte og samfunnet er utilstrekkelig og misvisende. I stedet ser vi for oss at forholdet mellom den enkelte og samfunnet som fellesskap også har en normativ eller om man vil en kulturell og moralsk karakter. Vi tenker oss at det finnes normer og regler skrevne og uskrevne som regulerer forholdet mellom den enkelte og samfunnet og mellom de enkelte medlemmene av samfunnet. Slike normbærende fellesskap er med på å fremme sosiale integrasjon; samhold eller solidaritet, identitet og etablerer gjensidige plikter og rettigheter. Plikter er hva omgivelsene med rette legitimt kan forvente av atferd eller innsats av den enkelte, men rettigheter er det den enkelte med rette kan forvente å få eller nyte godt av fra sine sosiale omgivelser. I forlengelsen av et slikt perspektiv er det også nærliggende å framholde at det er eller bør være en balanse mellom det den enkelte person har av rettigheter og plikter, og en rimelig balanse mellom de forpliktelser som den enkelte og samfunnet har overfor hverandre. Det er framfor noen den britiske samfunnsviteren T. H. Marshall som har beskrevet og drøftet medborgerskap som en status forbundet med gjensidige plikter og rettigheter vis-à-vis det sosiale fellesskapet. Nøyaktig hva disse pliktene og rettighetene består i, kan diskuteres, og mange har kritisert Marshall for å ha gitt en for snever og mannsdominert konkretisering av de pliktene og rettighetene som fullverdig status som medborger innebærer. Uansett hvor enig eller uenig vi er med Marshall hans drøfting av medborgerskap har vært skjellsettende og meget innflytelsesrik. Hans drøfting ses gjerne som et av de klareste eksemplene på det vi kan kalle den sosialliberale (eller kanskje sosialdemokratiske oppfatningen) av medborgerskap. Det er langt på vei denne oppfatningen av medborgerskap som har preget utviklingen av de nordiske velferdsstatene, og som oftest forbindes med den nordiske velferdsmodellen (fig. 1). De som 1... you know, there s no such thing as society. There are individual men and women and there are families. (Intervju trykt i Woman s Own (31 October, 1987). utformet de nordiske velferdsstatene la mer eller mindre eksplisitt til grunn en slik forestilling om forholdet mellom den enkelte og samfunnet. Samtidig er det høyst diskutabelt i hvilken utstrekning denne forståelsen av medborgerskap er kvalitativt enestående eller særegen for de nordiske landene. Snarere er det omfanget av de sosiale rettighetene og gjennom det graden av sosial omfordeling og utjevning som særkjennetegner de nordiske velferdsstatene. Figur 1 Den nordiske velferdsmodell sentrale kjennetegn Aktive velferdsstater Maksimering av yrkesdeltakelse Allmenn tilgang til sosiale tjenester på et høyt nivå Tjenestetung Universalisme ordninger for alle Arbeidslinje i inntektssikringssystemet Basistrygghet og standardtrygghet Omfordeling og utjevning Likestilling Inkludering Utfordringer til det velferdsstats baserte og sosialliberale medborgerskapet Oppfatningen av medborgerskap som en gjensidig forhold mellom den enkelte og en omfattende og omfordelende velferdsstat er ikke den eneste mulige. For det første kan det argumenteres for at går vi tilstrekkelig tilbake i tid i de nordiske samfunnenes historie, dominerte det sosiale fellesskapets krav og rettigheter på bekostning av det den enkelte kunne kreve eller forvente. Ut fra dette perspektivet var det først med framveksten av det moderne samfunn at individet som individ ble til. Det er ikke uten grunn at sentrale individualiseringsteoretikere som Ulrich Beck hevder at den moderne velferdsstaten har vært avgjørende for individets frigjøring eller avkobling fra de sosiale fellesskapene. Rett nok kan det innvendes at Beck overdriver i hvilken utstrekning en slik individualiserende tendens og dermed frigjøring eller avkobling fra fellesskapene faktisk har blitt en gjennomgripende fenomen i senmoderne rike land. Men i den grad velferdsstaten har utstyrt den enkelte med rett til økonomisk forsørgelse ved de fleste typer av mangel eller bortfall av inntekt, rett til utdanning, rett til behandling og omsorg ved sykdom eller hjelpeløshet mer eller
13 bjørn hvinden 13 mindre uavhengig av vedkommendes familiesituasjon eller tilgang til familie- og slektskapsbasert støtte og bistand vil en kunne si velferdsstaten for første gang i menneskehetens historie har skapt noe som likner fullt ut selvstendige og frie individer og det i stor målestokk. Noen vil protestere og hevde at forestillingen om det uavhengige individ uansett er en illusjon. Jo, men hvis tilstrekkelig mange nok er offer for denne illusjonen og tror at de er uavhengige av det sosiale fellesskapet, kan det paradoksalt undergrave oppslutningen om de kollektive ordningene som har gjort mulig den enkeltes oppfatning av å være selvstendig. Individualiseringen ville kunne svekke de fellesskapsbaserte og omfordelende ordningene som i vesentlig grad ha bidratt til denne Jeg mener ikke at det er en overhengende fare for slik undergraving, men pågående diskusjoner om den nordiske velferdsstatens bærekraft i en mer globalisert verden, reises spørsmål om vi nærmer oss noen grenser for hvor omfattende og vidtgående materielle sosiale rettigheter den enkelte vil kunne påregne. Mer generelt hevder mange observatører at tre sett av brede samfunnstrender er i ferd med å minske dominansen til den sosialliberale oppfatningen av medborgerskap i betydningen et ideal of gjensidighet mellom den enkeltes (og velferdsstatens) rettigheter og plikter slik denne har blitt forstått og praktisert i de nordiske landene: Figur 2 Tre sett av brede samfunnstrender som utfordrer det velferdsstatsbaserte og sosialliberale medborgerskapet Press ovenfra (åpne økonomier, globalisering, europeisering, rettsliggjøring, etc) Press nedenfra (krav om innflytelse & selvbestemmelse, individualisering, etc) Press innenfra (aldrende befolkning, tidlig avgang fra arbeidsstyrken, mer omskiftlige mønstre av samliv og yrkesdeltakelse, endret kapasitet for ivaretakelse og omsorg, etc) Alternativer til den velferdsbaserteog sosialliberale forståelsen av medborgerskap Antakelig har disse samfunnstrendene vært med å fremme en renessanse eller fornyelse for to-tre alternative oppfatninger av medborgerskap: Den liberalistiske oppfatning av medborgerskap har fått et betydelig oppsving de senere årene i noen grad også i de nordiske landene. Med en liberalistisk oppfatning av medborgerskap sikter jeg til det synet at individet i prinsippet bare bør forvente noen få og fundamentale rettigheter, og da framfor alt retten til å eie og dermed også rett til beskyttelse mot ulike forhold som kan true den enkeltes rett til å eie, inkludert fysisk integritet. Den enkeltes frihet er overordnet andre hensyn. Som en konsekvens av denne prioritering av frihet, må den enkelte må ta ansvar for sin egen beskyttelse mot ulike risikoer som tap av inntekt, helse eller evne til å ta vare på seg selv. Den enkelte må gjennom sparing, private forsikringer og annen type forutseenhet forberede seg på sannsynligheten av å bli rammet av slike og liknede risikoer. Ut fra en slik oppfatning bør relasjoner mellom individer og transaksjoner mellom individer og overindividuelle enheter være basert på frivillige kontrakter. I rendyrkede versjoner av denne oppfatningen blir agering i markedet den hovedsakelige, om ikke eneste, kilde til individuell velferd eller risikoforvaltning. I mer moderate eller modifiserte versjoner av den liberalistiske oppfatningen, vil det også åpnes for at staten kan ha en viss rolle i velferd og risikoforvaltning, men da som en blant flere utbydere i mer blandet offentlig/privat velferdsmarked, og en sentral norm blir at den enkelte sikres full valgfrihet mellom offentlige og private tilbud. I følge denne moderate liberalistiske versjonen ses individuell eller privat sikring som nødvendige supplement til kollektiv eller offentlig sikring mot risikoer, eller med andre ord, det individuelle ansvar som et avgjørende viktig tillegg til kollektivt ansvar. Den kommunitaristiske oppfatningen av medborgerskap har internasjonalt fått stor oppmerksomhet de senere årene blant annet takket være teoretikere som Amitai Etzioni og politikere som Margaret Thatcher og Tony Blair. Her finner vi uttalt en sterk tro på den enkeltes moralske plikt til å ta ansvar for seg og sine, paret med et moralsk ansvar for å hjelpe andre som er dårligere stilte enn en selv, og da ikke gjennom skattebetaling, men gjennom veldighet og frivillig innsats. Vi ser at det er en viss overlapping med verdiene bak den liberalistiske oppfatningen av medborgerskap. Samtidig innebærer den kommunitaristiske oppfatningen en langt sterkere betoning av den enkeltes sosiale forpliktelser eller moralske imperativer. Da John F. Kennedy i sin innsettingstale (1961) sa Ask not what your country can do for you ask what you can do for your country, var det i pakt med det kommunitaristiske budskapet. Det er slående at elementer fra liberalistiske og
14 14 medborgerskap og utsatthet kommunitaristiske kan kombineres på ulike måter, som for eksempel da Margaret Thatcher fortsatte det nevnte sitatet om at samfunnet ikke finnes med å si:... people must look to themselves first. It s our duty to look after ourselves and then, also to look after our neighbour. Sagt med andre ord; den enkelte kan ikke ta for gitt at samfunnet eller det offentlige vil ta seg av vedkommende og løse hans eller hennes problemer. Det klassiske republikanske idealet om medborgerskap har også fått fornyet interesse, blant annet stimulert av talspersoner for deliberativt demokrati som Hannah Arendt og Jürgen Habermas og sosial-kapital-teoretikere som Robert Putnam. I sin rendyrkede form framholder denne oppfatningen at den enkelte bare kan sies å være medborger i den grad han eller hun deltar aktivt på samfunnets sentrale arenaer, framfor alt i de sammenhenger for fellesskapets viktige spørsmål diskuteres og avgjøres. Idealet er at den enkelte skal ha det felles beste the common good som referanserammen for sin deltakelse i slike kollektive overveielser og beslutninger, ikke sine egne særlige interesser. Veien til det kommunitaristiske idealet er dermed ikke så lang. I mer moderate versjoner av den republikanske oppfatningen av medborgerskap er fokus først og fremst i hvilken grad den enkelte deltar i beslutninger som angår velferd i bred forstand, både individuell og kollektiv velferd. I tråd med denne versjonen har vi i mange land, også i de nordiske, sett at såkalt brukerdeltakelse eller brukermedvirkning har fått en større plass i sosialpolitikken. Ofte handler det om muligheter til å delta i drøftinger og beslutninger som gjelder utforming av behandlings-, hjelpe- eller omsorgstilbud som en selv direkte berøres av. Men vi finner også mange forsøk på å involvere representanter for organisasjoner av berørte grupper av medborgere i form av deltakelse i høringer, konsultasjoner eller rådgivende organer for velferdstilbud. Den siste formen for deltakelse forutsetter at det finnes rimelige gode betingelser for danning av sammenslutninger av berørte medborgere ofte, men ikke alltid i form av bruker-, klient- eller pasientorganisasjoner som i neste omgang kan la seg representerer eller høre. Det varierer sterkt om betingelsene for slik organisering er til stede. Likevel har deltakelse blitt et viktig tema i nyere diskusjoner av medborgerskap. Poenget med denne raske skisseringen av tre alternative oppfatninger av medborgerskap er å få fram at den sosialliberale oppfatningen som lenge har hatt en dominerende rolle i nordiske diskusjoner av medborgerskap er i ferd med å bli utfylt og utfordret av andre forestillinger. Et hovedbudskap fra det nordiske prosjektet jeg omtalte innledningsvis, er at medborgerskap tydeligere enn tidligere framstår som et flerdimensjonalt begrep en mangesidig og dermed mer vekslende og flertydig konstruksjon. Dermed må også drøftinger av forholdet mellom medborgerskap og utsatthet bli noe mer sammensatte og nyanserte enn det som har vært vanlig tidligere. Medborgerskap og utsatthet Sier man at noen er medborgere, sier man indirekte at andre ikke er det. Medborgerskap er forbundet med inkludering av noen; ekskludering av andre. Dette enten/eller-preget på medborgerskap er særlig tydelig ut fra det sosialliberale perspektivet, slik Marshall diskuterte det. Marshall anså at utviklingen av det moderne medborgerskapet var forbundet med en langsiktig prosess hvor en stadig større krets av innbyggerne i et land ble trukket inn i eller krevde å bli del av i det samme større samfunnsmessige fellesskapet av dem som nyter de rettigheter og plikter som statusen som medborger er forbundet med. I begynnelsen av denne langsiktige integrerings- eller inkorporeringsprosessen var bare formuende voksne menn fullverdige medborgere, dernest en voksende andel av alle yrkesaktive menn, og endelig så godt som alle menn. Kvinner oppnådde i de flere henseender senere enn menn å bli fullverdige medborgere. På den andre siden har det også vært grupper som knapt har blitt omfattet av en slik gradvis inkluderingsprosess.: Reisende (romanifolk): I Norge vil vi betrakte de reisende, tatere eller romanifolk som en slik gruppe. En stor del av det tyvende århundre ble denne gruppen utsatt for handhendte kontroll- og assimileringstiltak, og hadde en ytterst svak rettslig beskyttelse av sin integritet og selvstendighet, for eksempel uttrykt gjennom utstrakt bruk av tvangstiltak (omsorgsovertakelse av barn, tvangsbosetting, større risiko enn flertallsbefolkningen for å bli utsatt for tvangssterilisering, osv.) Selv om denne politikken ble avviklet på 1980-tallet, opplever medlemmer av folkegruppen fremdeles sosial utstøtning, stigmatisering og diskriminering, som fastholder dem i en situasjon uten fullverdig medborgerskap. Et vanskelig spørsmål er om folkegruppens egne tilpasninger til det norske storsamfunnet har bidratt til denne prosessen, dvs. resultert
15 bjørn hvinden 15 i en form for selvekskludering. Ja, kanskje i noen utstrekning; samtidig som fordommer og stereotypier gjør at langt flere enn dem som selv har satt seg utover flertallssamfunnets normer har blitt og fremdels blir rammet. Kvinner fra ikke-vestlige land: Mye taler for at grupper av innvandrere fra ikke-vestlige land også møter vansker med å bli fullverdige medborgere av vertssamfunnet. Mest åpenbart er dette tilfellet for kvinnene i en del av innvandrergruppene, hvor kjønnsspesifikke og segregerende normer i egen kultur spiller sammen med lave formelle yrkeskvalifikasjoner og manglende beherskelse av vertssamfunnets språk. Asylsøkere: Likevel er det vel en undergruppe av hele innvandrerbefolkningen som klarest og mest entydig er avskåret muligheter for å nyte fullverdig medborgerskap; asylsøkere de som venter på å få behandlet sin søknad om oppholdstillatelse. I det minste i mitt land fastholdes asylsøkere over lange perioder i en ikke-medborger-status, ofte isolert på mindre tettsteder, uten muligheter til språkundervisning, inntektsgivende arbeid eller andre meningsfulle bidrag til det samfunnet de midlertidig befinner seg i, men håper å kunne bli en del av. Mennesker med sterkt nedsatt funksjonsevne: Ellers er grupper av personer med vidtgående funksjonsnedsettelser i større eller mindre grad begrenset i sine muligheter for å utøve fullverdig medborgerskap. Klarere enn tidligere vil vi også i de nordiske landene se slike begrensninger ikke bare eller primært som resultat av den fysiske, psykiske eller intellektuelle funksjonsnedsettelsen som sådan, men vel så mye som en følge av mangel på tilgjengelighet, muligheter for fleksible tilpasninger av praktisk, organisatorisk eller teknisk art, og omgivelsenes fordommer og diskriminering. Barn og unge umyndige er åpenbart begrenset generelt i sitt medborgerskap, særlig med hensyn til politisk medborgerskap. Men også her synes det å være en utvikling, stimulert av innarbeidingen av FNs barnekonvensjon i den nasjonale lovgivningen. Tvetydige situasjoner og motkrefter Avslutningsvis vil jeg peke på noen tendenser mer eller mindre uttalte som utfordrer forestillingen om at sosialt utsatthet eller marginalitet uten videre innebærer at personen en gang for alle er fastholdt i en entydig mangel på medborgerlige rettigheter, plikter og deltakelsesmuligheter. Sagt med andre ord; i kontrast til det som er vanlig innen den sosialliberale medborgerskapsforståelsen kan vi se medborgerskap ikke først og fremst som en status man enten har eller ikke har, men som praksis eller utøvelse som gjør i større eller mindre grad gjør en til medborger. En slik mer prosessorientert eller dynamisk forståelse av medborgerskap er mer i pakt med de tre alternative oppfatningene av medborgerskap som jeg har skissert tidligere. På tre områder har vi beskrevet og analysert hvordan utsatte og marginale grupper av befolkningen kan oppnå et potensial for utøvelse av medborgerskap. Nyere aktiveringsreformer og deres tvetydige følger for personer utenfor arbeidsmarkedet: Det foreligger en rekke analyser fra tidligere av aktiveringsreformer i de nordiske og andre europeiske land, som betoner forskyvningen fra rettigheter til plikter, og tendenser til mer betingede rettigheter for de berørte. Dette er viktig nok, selv om mer detaljerte iverksettingen og den praktiske betydningen av slike reformer har vært mindre studert enn endringene i de politiske diskusjonene av behovet for reformene. Det har vært langt mindre systematisk oppmerksomhet om de løftene om medvirkning for de berørte som aktiviseringsreformer også har gitt. Disse løftene har kommet til uttrykk i opplegg for deltakelse i drøftinger om innholdet i individuelle handlingsplaner eller velferdskontrakter. Noen vil avskrive slike løfter bare som en ny form for disiplinering eller manipulering. I boken fra det nordiske prosjektet legger vi fram resultater som tyder på at vi står overfor et fenomen som i praksis er mer åpent og tvetydig, Nærmest idealet om en myndiggjøring og styrking av individuelle handlingsmuligheter for den berørte synes man å ha kommet i Finland (Keskitalo), mens det i større grad kan reises tvil om konsistens og intensjonsdybde ved tilsvarende forsøk i de andre nordiske landene. Egenorganisering, interessehevding og identitetsforvaltning blant marginale og utsatte grupper: Andre resultater drøftet i boken viser hvordan det i de senere årene i større utstrekning enn tidligere har blitt mulig praktisk og sosialt å organisere seg og oppnå anerkjennelse med utgangspunkt i marginale og stigmatiserte posisjoner i samfunnet, f.eks. som reisende og målgruppe for tidligere hardhendt kontroll- og assimileringspolitikk, som arbeidsløs og/eller fattig, som overlevende fra psykiatrien, som enslig forsørger, gjeldsoffer, stoffmisbruker, prostituert, endog som taper, osv. På tross av de ulike barrierer som slike organiseringsforsøk møter, har de likevel lyktes å oppnå betydelig
16 16 medborgerskap og utsatthet synlighet i offentligheten og virke som et talerør eller en stemme på vegne av deler av befolkningen som samfunnsforskere for noen år siden nærmest per definisjon fraskrev evne til å organisere seg og få mediene og myndighetene i tale. I følge tidligere konvensjonell visdom ville en kombinasjon av ressursmangel og sosial skam gjøre slik kollektiv opptreden umulig. Organiseringsbestrebelsene kan leses som en utøvelse av medborgerskap i republikansk forstand. Det er også bemerkelsesverdig at EU ved Kommisjonen har virket som en uventet støttespiller alliansepartner for slike selvorganiserte grupper og deres transnasjonale nettverkt, rettet mot gjenstridige nasjonale myndigheter. Innarbeiding av internasjonale menneskerettigheter og diskrimineringsvern i de nordiske lands lovverk: Endelig viser flere bidrag i boken hvordan innarbeiding av menneskerettighetskonvensjoner og antidiskrimineringsbestemmelser i nasjonal lovgiving skaper nye strategiske muligheter og kanaler for utsatte og marginale grupper. Innarbeidingen gir et potensial for styrket vern av utsatte gruppers posisjon (f.eks. personer med nedsatt funksjonsevne, og personer med etnisk minoritets- eller innvandrerbakgrunn). Rett nok er ikke den formelle innarbeiding et sesam-sesam i seg selv; og visse forutsetninger må være til stede for at potensialet for styrking av de berørtes medborgerskap skal bli en praktisk realitet. Det bør f.eks. finnes ordninger nasjonalt eller transnasjonalt for informasjon til de berørte, overvåkning, tilgjengelige lavterskelkanaler for klage eller reising av sak, evt. muligheter for å få støtte til å fremme sin sak. Likeledes er det viktig å studere hvilke praktiske muligheter til å utøve medborgerskap som ulike grupper av innbyggere har og hvilket forhold det er mellom politikkens slagord og den offisielle retorikk på den ene siden og de hverdagsrealitetene folk møter i sine liv på den andre siden. For politikere, iverksettere og tjeneytere er det tilsvarende av stor betydning å ta inn over seg de nye tendensene i dette feltet. Den sosialliberale medborgerskapsforståelsen står fremdeles sterkt, men har blitt komplementert av viktige elementer fra andre oppfatninger av hva medborgerskap kan og bør være. Noen konklusjoner og nye spørsmål Jeg har søkt å vise at medborgerskap også i de nordiske land får flere dimensjoner og blir mer flertydig. Dette kommer også utsatte eller marginale grupper av innbyggere til gode. Samtidig må det understrekes at ennå har ikke alle innbyggere i de nordiske land muligheter til å utøve et fullferdig medborgerskap uansett hvilken forståelse av medborgerskap vi legger til grunn. Men endringer i de nordiske land, spenninger i landenes egen politikk og deres forhold til det internasjonale samfunn, åpner for nye elementer i nordisk medborgerskap, og utfordrer forestillingen om at innbyggere i utsatte og marginale posisjoner ikke kan utøve medborgerskap. I videre forskning om medborgerskap i de nordiske land bør vi være spesielt oppmerksom på nye, uavklarte og flertydige muligheter selv om de ennå ikke omfatter flertallet av befolkningen.
17 17 Fattigdom, ett problem bland andra problem Professor Björn Halleröd Sociologiska institutionen, Umeå Universitet När vi diskuterar frågor om inkomstfördelning och fattigdom gör vi det utifrån det grundläggande antagandet att brist på ekonomiska resurser leder till en rad välfärdsproblem. Om det inte vore så skulle fattigdom vara en icke-fråga varför bry sig om vem som är fattig om fattigdomen inte har några negativa konsekvenser? Vilka konsekvenser har då fattigdom? Den första delen av denna text skall mer i detalj försöka reda ut denna fråga. I samband med det kommer också frågan om hur fattigdom kan mätas att beröras. Denna del av texten baseras i huvudsak på Halleröd och Larsson (2007). Den andra frågan rör i vilken välfärdsproblem tenderar att ackumuleras över tid. Denna frågeställning rör direkt diskussionen om social exkludering eftersom detta begrepp nästan alltid förknippas med en process som antingen går mot en tilltagande exkludering eller en förändring mot inkludering. Frågan om ackumulering av välfärdsproblem är också av central betydelse för hur allvarliga problemen är. Om det hela tiden är olika personer som vid olika tidpunkter drabbas av välfärdsproblem så är det rimligt att betrakta problematiken som mindre allvarlig det är ju något som går över för de allra flesta. Om det däremot är samma personer som hela tiden tenderar att drabbas av problem så är det betydligt allvarligare. Om det yttermera är så att de individer som initialt har mest problem tenderar att ackumulera allt fler välfärdsproblem så kan vi mer tydligt observera en process mot marginalisering och social exkludering. Resultat som rör denna frågeställning presenteras i textens andra avsnitt och baseras på Halleröd och Bask (2007). Hur hänger välfärdsproblem samman? Vi vet sedan tidigare att välfärdsproblem hänger samman, en person som till exempel är arbetslös har större sannolikhet än andra att ha ekonomiska problem, dålig hälsa etc. I den analys som denna del av texten bygger på har vi försökt att ta forskningen ett steg extra och på ett mer genomarbetat Tabell 1: Förekomsten av välfärdsproblem i befolkningen år, år 1998 N Procent Inkomstfattiga Konsumtionsfattiga Inkomst- & konsumtionsfattiga Ej fattig Röstade inte i senaste valet Ej politiskt aktiv Utsatt för stöld Utsatt för våld Orolig för brottslighet Desorganiserat boendeområde Trångboddhet Långvariga hälsoproblem Återkommande huvudvärk Oro och ångest Återkommande sömnproblem Fetma Rökning Ensamhet Högst obligatorisk utbildning Saknar kontantmarginal Arbetslöshet
18 18 fattigdom, ett problem bland andra problem sätt studera exakt vilka problem som hänger samman och på så sätt ringa in ofärdens kärna. Genom att utnyttja ULF-data från 1998 kan vi isolera nitton indikatorer på välfärdsproblem som täcker ett brett spektrum av människors levnadsförhållanden. Bland de nitton indikatorerna finns två mått på fattigdom. Det första är det gängse inkomstbaserade fattigdomsmåttet, det vill säga de som lever i ett hushåll vars ekvivalenta disponibla inkomst understiger 60 procent av medianinkomsten för samtliga hushåll betraktas som inkomstfattiga. Som framgår faller 10,4 procent av den aktuella befolkningen under detta fattigdomsstreck. Det andra fattigdomsmåttet är baserat på ett så kalllat deprivationsindex som identifierar den del av befolkningen som i störst utsträckning rapporterar att de på grund av bristande ekonomiska resurser tvingas avstå från konsumtion av varor och tjänster (Halleröd et al 2006). Deprivationsindexet ger en skala och det finns ingen given gräns för att skilja ut de fattiga från de icke-fattiga. Därför har en helt godtycklig gräns dragits som innebär att de 10,4 procent av befolkningen som har högst värde på indexet räknas som konsumtionsfattiga. Den enda logiken bakom detta är att antalet då överensstämmer med antalet inkomstfattiga. I den bästa av världar kommer det att vara samma individer som är fattiga enligt båda måtten. Så är det dock inte. Det är, som framgår av Tabell 1, bara 2 procent som är fattiga enligt båda måtten vilket stämmer med tidigare studier av detta slaget och som också är anledning till att ha två mått. Vid sidan av de två fattigdomsmåtten så används också tillgång till kontantmarginal, det vill säga förmågan att inom en vecka få fram kronor, som indikator på ekonomiska förhållanden. Därutöver fångas politisk aktivitet, utsatthet för brott, boendeförhållanden, hälsoproblem, oro och ångest, ohälsofaktorer, social integrering och arbetslöshet in av våra indikatorer (för en närmare genomgång av variablerna se Halleröd och Larsson (2007)). Tabell 2 visar hur stor andel av de inkomstfattiga, konsumtionsfattiga och de icke-fattiga som har de olika välfärdsproblemen. Som väntat är risken att ha välfärdsproblem högre bland de fattiga än bland de icke-fattiga. Vidare kan vi se att risken, för nästan alla indikatorer, är högre för de konsumtionsfattiga än för de inkomstfattiga vilket ligger i linje med tidigare forskning. För att undersöka mer i detalj hur de olika välfärdsproblemen hänger samman har korrelationerna mellan dem skattats. Det ger en matris med 171 koefficienter vilket inte är helt lätta att tolka på ett övergripande sätt (se Halleröd & Larsson 2007). Vi har därför använt koefficienterna i Tabell 2: Förekomsten av välfärdsproblem bland inkomstfattiga, konsumtionsfattiga och ickefattiga i befolkningen år, år 1998 (procent) Inkomstfattiga Konsumtionsfattiga Ej Fattiga Röstade inte i senaste valet 18.5*** 20.6*** 8.5 Ej politiskt aktiv 49.3*** 48.2** 40.5 Utsatt för stöld 39.3*** 38.6*** 28.4 Utsatt för våld 8.9* 15.1*** 5.6 Orolig för brottslighet *** 8.2 Desorganiserat boendeområde 9.0*** 17.1*** 4.6 Trångboddhet 18.9** 26.6*** 13.5 Långvariga hälsoproblem 34.4* 49.4*** 39.1 Återkommande huvudvärk *** 14.1 Oro och ångest 22.6*** 40.1*** 14.7 Återkommande sömnproblem *** 17.8 Fetma *** 8.1 Rökning *** 19.1 Ensamhet 12.3*** 27.9*** 7.6 Högst obligatorisk utbildning ** 20.8 Saknar kontantmarginal 28.3*** 60.5*** 9.1 Arbetslöshet 18.4*** 28.9*** 7.0 Signifikanta skillnader mellan fattiga och icke-fattiga anges med * p>0.05, ** p>0.01 och *** p> Fet text anger att skillnaden mellan inkomst- och konsumtionsfattiga är signifikant (p>0.05)
19 detta sätt att mäta fattigdom i stor utsträckning fångar upp en del av populationen som inte har särskilt mycket problem i övrigt det vill säga de är fattiga men de lider inte av det. björn halleröd Figur 1: Samband mellan välfärdsproblem 19 en MDS analys för att göra en grafisk framställan av hur de olika välfärdsproblemen förhåller sig till varandra. Kartan som visas i figur 1 visar resultatet från denna övning. I centrum av kartan hittar vi konsumtionsfattiga, avsaknad av kontantmarginal, ensamhet och ångest och oro. Speciellt de två förstnämnda har starka kopplingar till arbetslöshet. I ytterkanten av kartan ser vi utsatthet för brott, trångboddhet, politisk inaktivitet, fetma med mera. För de flesta av dessa finns det rimliga orsaker till varför så är fallet. Att folk inte engagerar sig politiskt kan ju bero på att de är nöjda med sakernas tillstånd. Visserligen är fattiga mer utsatta för brott än andra men det är långt ifrån ett exklusivt problem för dessa. Mer problematiskt är det att de inkomstfattiga hamnar i periferin eftersom det indikerar att detta sätt att mäta fattigdom i stor utsträckning fångar upp en del av populationen som inte har särskilt mycket problem i övrigt det vill säga de är fattiga men de lider inte av det. Figur 1 är dock delvis problematisk av ett annat skäl. Den utgår från att våra data kan sammanfattas i två dimensioner. En sådan modell anpassar dock dåligt till data vilket konkret betyder att relationerna mellan välfärdsproblemen är allt för komplexa för att kunna ritas på ett enkelt sätt. I ett nästa steg har därför data analyserat i en serie av latenta klassanalyser. I ett första steg visar analyserna dels att det finns minst tre dimensioner att ta hänsyn till dels att det finns ett stort antal indikatorer som enbart är svagt relaterade till de övriga och som därför inte alls ingår i något kluster. Vi har därför valt att eliminera dessa genom att börja ta bort den indikator som är svagast länkad till alla de övriga (vilket råkar var inkomstfattigdom). Processen upprepas till dess vi når en optimal anpassning av modellen. I den slutgiltiga modellen återstår åtta välfärdsindikatorer som fångas upp av tre kluster. Dessa är: långvariga hälsoproblem, återkommande huvudvärk, oro och ångest, återkommande sömnproblem, ensamhet, arbetslöshet, avsaknad av kontantmarginal och konsumtionsfattigdom. De åtta variablerna bildade alltså tre kluster. Det första och största av dessa kluster utgjordes av individer som hade en låg sannolikhet att ha något av de åtta problemen. Det andra klustret var ett hälsokluster som fångade upp personer med hälsoproblem men som inte hade några ekonomiska eller arbetslöshetsproblem. I det tredje klustret finner vi dem som har en hög risk att ha alla problemen. Omkring tio procent av populationen fördes till detta kluster. Figur 1: Samband mellan välfärdsproblem Figur 1 är dock delvis problematisk av ett annat skäl. Den utgår från att våra data kan För att få en känsla för vilka individer det är som förs till de olika klustren genomfördes till sist en multinominal logistisk regressionsanalys där hushållsinkomst, kön, ålder, klass och hushåll ingick som oberoende variabler. I Tabell 3 redovisas oddskvoterna från regressionen. Här kan vi se att hälsoklustret framför allt är relaterat till ålder samt att risken är betydligt högre bland kvinnor än bland män att tillhöra detta kluster, två av de traditionella hälsogradienterna slår alltså igenom. Vidare ser vi att det finns ett visst samband mellan att vara ensamstående och att vara samboende utan barn och att tillhöra hälsoklustret. Däremot finns det inte något samband mellan inkomst och hälsoklustret. Sambandet med klass är också svagt. Det är endast ej facklärda arbetare som har en förhöjd risk. Ser vi till fattigdomsklustret ser bilden annorlunda ut. Det finns ett starkt samband med inkomst ju högre inkomst, desto lägre risk. Det signifikanta estimatet för kvadrattermen visar också att risken avtar allt snabbare ju högre upp i inkomstfördelningen vi kommer. Även här är ålder viktig men det är nu de unga som är mest exponerade. Åter är kvadrattermen signifikant vilket visar att risken avtar snabbar ju äldre populationen blir. Det finns en mycket tydlig klassgradient och oddskvoten för ej facklärda arbetare är drygt fem gånger så hög som för högre tjänstemän. Det finns vidare en betydande överrisk bland ensamstående, framför allt för ensamstående med barn. Till sist kan vi se att det även här finns en könsskillnad och det är åter kvinnor som har en förhöjd risk. I Figur 2 visas sannolikheten att en individ med vissa givna egenskaper skall tillhöra fattigdomsklustret. De blå staplarna gäller män och de röda sammanfattas i två dimensioner. En sådan modell anpassar dock dåligt till data vilket konkret betyder att relationerna mellan välfärdsproblemen är allt för komplexa för att kunna ritas på ett enkelt sätt. I ett nästa steg har därför data analyserat i en serie av latenta klassanalyser. I ett första steg visar analyserna dels att det finns minst tre dimensioner att ta hänsyn till dels att det finns ett stort antal indikatorer som enbart är svagt relaterade till de övriga och som därför inte alls ingår i något kluster. Vi har därför valt att eliminera dessa genom att börja ta bort den indikator som är svagast länkad till alla de övriga (vilket råkar var inkomstfattigdom).
20 20 FATTIGDOM, ETT PROBLEM BLAND ANDRA PROBLEM Tabell 3: Multinominal logistisk regressionsanalys av risken att tillhöra hälsoklustret respektive fattigdomsklustret. Odds ratio. Hälsokluster Fattigdomskluster Inkomst *** Kvadratterm *** Ålder 1.016*** 0.984** Kvadratterm *** Högre tjänstemän Ej facklärda arbetare 1.521** 5.258*** Facklärda arbetare *** Lägre tjänstemän ** Tjänstemän på mellannivå Egna företagare Övriga *** Samboende med barn Samboende utan barn 1.264* Ensamstående utan barn 1.567*** 3.639*** Ensamstående med barn 1.673* 5.158*** Män 0.493*** 0.639*** staplarna kvinnor. Längst till vänster ser vi beräkningen för en 45-årig högre tjänsteman med en inkomst som ligger på gränsen mellan den sjunde och åttonde inkomstdecilen och som är samboende med barn. Som vi kan se är risken försvinnande liten. Det nästa stapelparet representerar en lägre tjänsteman med median inkomst men som i övrigt är lika med föregående exempel. Risken är nu betydligt högre och ligger ganska nära medelvärdet för hela befolkningen, det vill säga omkring tio procent. För varje stapel ändras förutsättningarna och i det sista paret återfinns en 30-årig ensamstående förälder, ej facklärd arbetare med inkomster som ligger på fattigdomsgränsen. För denna person är risken att tillhöra fattigdomsklustret något under 80 procent om det är en man och något över 80 procent om det är en kvinna. Att hushållets inkomst har en stor betydelse för risken att tillhöra fattigdomsklustret kan tyckas överraskande eftersom inkomstfattigdom inte verkar ha så mycket att göra med fattigdomsklustret. Förklaringen till detta återfinns i det faktum att det Procent Figur 2: Sannolikheten för olika idealtyper att tillhöra fattigdomsklustret
Bilaga 2 Vedlegg 2. Stadga för Svensk-norska renbetesnämnden och. Vedtekter. for Norsk-svenske reinbeitenemnden. Norsk-svenske overprøvingsnemnden
1 Bilaga 2 Vedlegg 2 Stadga för Svensk-norska renbetesnämnden och Svensk-norska överprövningsnämnden Inledande bestämmelser 1 Denna stadga innehåller närmare bestämmelser för Svensk-norska renbetesnämnden
Läs merOm intressen och inflytande i socialtjänsten
Socialtjänstforum ett möte mellan forskning och socialtjänst KUND UND, BRUK UKARE ARE, KLIENT NT, MEDBORGARE GARE? Om intressen och inflytande i socialtjänsten Konferens i Göteborg 27 28 april 2010 Kund,
Läs merNya modeller i Världens Bästa Idrottsregion
Nya modeller i Världens Bästa Idrottsregion Vad är Världens bästa idrottsregion? Det är en region där alla invånare önskar och kan delta lite mer i idrottsaktiviteter. Där idrottens behov av ledare är
Läs merSocialtjänstforum. ett möte mellan forskning och socialtjänst VÅLD VÄLFÄRDSLAND. Konferens i Göteborg. 22 23 april 2008
Socialtjänstforum ett möte mellan forskning och socialtjänst VÅLD I VÄLFÄRDSLAND Konferens i Göteborg 22 23 april 2008 Dagligen möts vi av rapporter om våld i vårt samhälle - på gatan, i hemmet och på
Läs merFINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE
FINLANDS FÖRFATTNINGSSAMLINGS FÖRDRAGSSERIE ÖVERENSKOMMELSER MED FRÄMMANDE MAKTER 2006 Utgiven i Helsingfors den 19 juli 2006 Nr 54 55 INNEHÅLL Nr Sidan 54 Lag om sättande i kraft av de bestämmelser som
Läs merVad lär ni eleverna? 2
Vad lär ni eleverna? 2 I Nämnaren nr 14/2 redovisar Ankar Jylltorp ett exempel på hur elever i åk 7 behandlar ett matrecept, dels under en lektion i hemkunskap, dels på lektioner i matematik. Eleverna
Läs merBarnets beste utenfor familieretten hvor langt kan det være avgjørende?
Barnets beste utenfor familieretten hvor langt kan det være avgjørende? Barnets beste utenfor familieretten hvor langt kan det være avgjørende? Barnets beste utenfor familieretten hvor langt kan det være
Läs merNationellt perspektiv
Nationellt perspektiv Sammandrag ur Socialstyrelsens lägesrapport Individ- och familjeomsorg 2017 Områden Social barn- och ungdomsvård Ekonomiskt bistånd Våld i nära relation Missbruks- och beroendevård
Läs merBarn i långvarig ekonomisk utsatthet hur kan samhället kompensera? Gunvor Andersson Socialhögskolan, Lunds universitet
Barn i långvarig ekonomisk utsatthet hur kan samhället kompensera? Gunvor Andersson Socialhögskolan, Lunds universitet Fattigdom Olika begrepp: ekonomisk utsatthet, ekonomisk knapphet, fattigdom Olika
Läs merSøknadsfrist for å delta i benchlearningsamarbeidet er fredag 2. juni. Påmeldingsskjema
Del dine erfaringer med rektorer i Norge og Sverige Utdanningsdirektoratet og Skolverket i Sverige har invitert seksti skoleledere som har gjennomført rektorutdanning til et Benchlearningsamarbeid. Målet
Läs merUtsatthet hos barn och vuxna några initiativ från regeringen
Utsatthet hos barn och vuxna några initiativ från regeringen Maria Larsson I artikeln framför författaren fyra åtgäerder som regeringen tagit initativ till. De som beskrivs är stödgrupper för barn till
Läs merBusiness Meetpoint 3-5 november 2009
GEMENSAM EVALUERING BUSINESS MEETPOINT 2009 Årets konferanse hadde totalt 125 deltakere. Dette var en god del færre deltakere enn vi hadde håpet på, og vi tror at dette i hovedsak skyldes lavkonjunktur
Läs merUnga ledare i Världens bästa idrottsregion
Unga ledare i Världens bästa idrottsregion Vad är Världens bästa idrottsregion? Det är en region där alla invånare önskar och vill delta lite mer i idrottsaktiviteter. Idrottens behov av ledare är tillgodosett,
Läs merFIRST LEGO League. Härnösand 2010
FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Team Söråker Vi kommer fra Söråkers skola Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 1 jente og 6 gutter. Vi representerer Söråkers skola
Läs merSociala risker, vad talar vi om och vad är kunskapsläget?
Sociala risker, vad talar vi om och vad är kunskapsläget? Per-Olof Hallin Urbana studier Malmö högskola Definitioner av social risk Traditionell En social risk är möjligheten (sannolikheten) för oönskade
Läs merFIRST LEGO League. Borlänge 2012
FIRST LEGO League Borlänge 2012 Presentasjon av laget Blåsta blåbär Vi kommer fra Säter Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 10 jenter og 4 gutter. Vi representerer Klockarskolan Type
Läs merrt 2010 o p ap cial r o S
- Innehållsförteckning Kapitel 1: Transnationell migration Kapitel 2: Anknytning till arbetsmarknaden och ungas etablering Kapitel 3: Fattigdomens förändring, utbredning och dynamik Kapitel 4: Multipla
Läs merNavn:Kuzonga s Cheriff Rase: Rhodesian Ridgeback Født: 26/6-05
Navn:Kuzonga s Cheriff Rase: Rhodesian Ridgeback Født: 26/6-05 Mentalbeskrivning (MH) Svenske Schäferhundklubben, Uddevalla Mentalbeskriver: Anna Carin Andersson 31.mars 2007 1a. Hälsning 1b. Samarbete
Läs merhttps://gul.gu.se/courseid/61252/coursepolloverview.do?pollid...
Enkätresultat Enkät Aktivitet Status Datum Grupp Besvarad av Kursutvärdering PDA111 V14 Att forska i professionell praktik - kunskapsteori och metodologi öppen 2017-01-11 15:02 Deltagare 9(18) (50%) Jag
Läs merGrensehjälpen en mobilapp som förenklar handel och utbyte
Synergi över kölen Grensehjälpen Talentnettverket 2017 Grupp 3 Malin Nygren, Stine Østnes, Anders Teodorsen, Wilhelm Jonsson, Emil Pettersson Grensehjälpen en mobilapp som förenklar handel och utbyte Varför
Läs merUtdanning til sosialt arbeid - sett fra Sverige. Föredrag vid Sosialfagsprojektets konferanse i Oslo 5 maj 2015
Utdanning til sosialt arbeid - sett fra Sverige Föredrag vid Sosialfagsprojektets konferanse i Oslo 5 maj 2015 Martin Börjeson Department of Social and Welfare Studies, Linköping University martin.borjeson@liu.se
Läs merStorby stabilitet og endring i botetthet og flytting
En presentasjon fra NOVA Storby stabilitet og endring i botetthet og flytting Lena Magnusson Turner & Hans Christian Sandlie Storby stabilitet og endring i botetthet og flytting PAGE 1 Problemstillinger
Läs merSveriges internationella överenskommelser
Sveriges internationella överenskommelser ISSN 1102-3716 Utgiven av Utrikesdepartementet SÖ 2007: 17 Nr 17 Avtal om ändring av avtalet med Norge den 1 juli 2005 (SÖ 2005:24) om avgiftssystem för färd med
Läs merErfaringer med: Könsperspektiv på innovationsprocesser
Erfaringer med: Könsperspektiv på innovationsprocesser Agneta Hansson fil.dr., HiH og Nina Amble, forsker Afi Gardermoen 10.05.2006 VS 2010 amni 1 Opplegg Presentasjon oss, opplegg og overordnet situasjon
Läs merVälkomna till samråd och workshop!
Välkomna till samråd och workshop! Hålltider Vi börjar den 29 augusti, kl 12.00 med lunch. Workshopen startar kl 13.00 med inledning. Eftermiddagen avslutas kl 17.00. Dagen efter börjar vi kl kollas???
Läs merIntegrerad landskapskaraktärisering - ett bidrag till hållbar utveckling?
Integrerad landskapskaraktärisering - ett bidrag till hållbar utveckling? Morten Clemetsen Aurland Naturverkstad AS/ NMBU Bengt Schibbye, Schibbye landskap AB Uppsala 20.oktober 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige
Läs merSocialpolitiskt program för Norrköpings kommun Antaget av kommunfullmäktige
Socialpolitiskt program för Norrköpings kommun Antaget av kommunfullmäktige 2009-09-28 146 Socialpolitiskt program för Norrköpings kommun 2009 1 INNEHÅLLSFÖRTECKNING PROGRAMMET SYFTE OCH RELATION TILL
Läs merBarns strategier och ekonomisk utsatthet
Södertälje 22/10 2015 Barns strategier och ekonomisk utsatthet Stina Fernqvist, forskare i sociologi Institutet för bostads- och urbanforskning (IBF) Uppsala Universitet stinafernqvist@ibf.uu.se Upplägg
Läs merInnehåll. 10 Eva Olovsson, Hannele Ennab och Birgitta Lindgren: Förord
10 Eva Olovsson, Hannele Ennab och Birgitta Lindgren: Förord 13 Catharina Nyström Höög: Nya medier, nya utmaningar Myndighetsspråkvården står inför många nya utmaningar och uppgifter. Nya kommunikationsmönster,
Läs merUK CH BEHANDLING MISS
Socialtjänstforum ett möte mellan forskning och socialtjänst MISS ISSBR BRUK UK OCH CH BEHANDLING Gamla problem - nya lösningar Konferens i Göteborg 21 22 april 2009 ALKOHOL-OCH NARKOTIKAMISSBRUK är inte
Läs merSÖ 2003: 36. Avtale mellom Kongeriket Sverige og Kongeriket Norge om forenklet behandling
Nr 36 Avtal med Norge om enklare förfarande och kortare frister vid tillämpningen av rådets förordning (EG) nr 343/2003 av den 18 februari 2003 om kriterier och mekanismer för att avgöra vilken medlemsstat
Läs merHela staden socialt hållbar
Hela staden socialt hållbar Omfördelning, ojämlikhet och tillväxt Det skulle vara ett misstag att fokusera enbart tillväxt och låta frågan ojämlikhet sköta sig själv. Inte bara för att ojämlikhet kan vara
Läs merNORDISK SAMARBETSAVTAL För sjuksköterskor som arbetar med barn och ungdom och deras familjer.
1 NORDISK SAMARBETSAVTAL För sjuksköterskor som arbetar med barn och ungdom och deras familjer. Samarbetsavtalet är godkänt av representanter från de nordiska länderna som deltog på samarbetsmötet 25-26.
Läs merARHOLMA. 4x 1x MONTERINGSANVISNING. SE Enkeldörr med sidoparti i glas. NO Enkel dør med sideparti i glass 200945_1
ARHOLMA Enkeldörr med sidoparti i glas Enkel dør med sideparti i glass MONTERINGSANVISNING 200945_1 2x 6x 5x 3x 4x Dahl Sverige AB Box 67, 177 22 Järfälla Teknisk support: 020-583 000 Läs och gå igenom
Läs merEvaluering av Naturvårdverkets arbeid med ÅGP for trua arter. Terje Klokk, DN Trondheim, 11. mars 2011
Evaluering av Naturvårdverkets arbeid med ÅGP for trua arter Terje Klokk, DN Trondheim, 11. mars 2011 Bakgrunn for ÅGP-arbeidet Regjeringens prop. Svenska miljömål - delmål och åtgärdsstrategier fra 2000/2001
Läs merLära och utvecklas tillsammans
Rapport från utvecklingsarbetet inom projektet Lära och utvecklas tillsammans vid Lärarhögskolan i Stockholm Alfabetiseringsundervisning - med bild och studiebesök Lillemor Hedström Lillemor Hedström 2006-01-18
Läs merHANDLEDNING MITT LIV SOM BARN EN DOKUMENTÄRFILM OM BARN I SOCIALT UTANFÖRSKAP I SVERIGE. Foto: Frank Ashberg
HANDLEDNING MITT LIV SOM BARN EN DOKUMENTÄRFILM OM BARN I SOCIALT UTANFÖRSKAP I SVERIGE Foto: Frank Ashberg I filmen "Mitt liv som barn en dokumentärfilm om barn i socialt utanförskap" får vi möta Lilly,
Läs merWireless Reading Systems Holding ASA ORDINÆR GENERALFORSAMLING 30. JUNI 2004
Wireless Reading Systems Holding ASA ORDINÆR GENERALFORSAMLING 30. JUNI 2004 Agenda 1. FINANSIELL STATUS 2. MARKED 3. DAGENS GENERALFORSAMLING Wireless Reading Systems Holding ASA FINANSIELL STATUS Finansiell
Läs merFIRST LEGO League. Härnösand 2011
FIRST LEGO League Härnösand 2011 Presentasjon av laget Team Panta Mera Vi kommer fra Strömsund Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 3 jenter og 9 gutter. Vi representerer Bredgårdsskolan
Läs merRapport från konferensen. Barn och unga + museer = delaktighet?
Rapport från konferensen Barn och unga + museer = delaktighet? 17-18 Oktober 2011 Barn och unga+museer = delaktighet! Förord Konferensen Barn och unga + museer = delaktighet? samlade cirka 90 deltagare
Läs merHur förstå ekonomisk utsatthet bland barnfamiljer i det svenska överflödssamhälle?
Hur förstå ekonomisk utsatthet bland barnfamiljer i det svenska överflödssamhälle? Konferensen Att genomföra barnets rättigheter från politik till praktik Folkets hus, Falun 14 november 2012 Tapio Salonen
Läs merProjektplan Integrationsstrategi
Projektplan Integrationsstrategi Bakgrund Kommunfullmäktige tog i samband med målarbetet 2011 ett beslut om under 2012 arbeta fram en strategi för integration. Uppdraget riktades till kommunstyrelsen,
Läs merHvorfor delta i Interreg-prosjektene GREEN 2020 og SITE
Hvorfor delta i Interreg-prosjektene GREEN 2020 og SITE - Ambisiøse planer - Felles utfordringer på tvers av grensa - Lettere i fellesskap å drive spørsmål på regionalt og nasjonalt nivå - Trysil en interessant
Läs merSegregation en fråga för hela staden
Segregation en fråga för hela staden Segregationen finns inte bara i områden som brukar kallas utsatta. Hela Göteborg är segregerat, och frågan är en angelägenhet för hela staden. Det var ett av budskapen
Läs merDen kulturelle skolesekken - estetiska upplevelser för alla?
Den kulturelle skolesekken - estetiska upplevelser för alla? Cecilia Ferm Thorgersen Professor i musikpedagogik Luleå Tekniska Universitet (Lektor i estetiska lärprocesser Uppsala Universitet) FN Artikel
Läs merSamiska traditioners roll i svensk rätt
Samiska traditioners roll i svensk rätt Universitetslektor dr. juris Eivind Torp Nord-Nordiskt Juristmöte, Kautokeino 2009-06-15 Jag skall: 1. Kort redovisa Höyesteretts inställning vad gäller betydelsen
Läs merTrångboddhet skillnaderna kvarstår 1
Trångboddhet skillnaderna kvarstår 1 Sammanfattning Generellt sett är trångboddheten låg i Sverige idag. År 2002 var cirka 15 procent av hushållen trångbodda enligt norm 3, vilken innebär att det ska finnas
Läs merDELOMRÅDE DIARIENUMMER N30441-19-08
BESLUT 2008-06-03 DIARIENUMMER N30441-19-08 DELOMRÅDE Norden Gröna Bälte Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden Härjedalens kommun Att: Staffan Eriksson Medborgarhuset 842 80 Sveg Projekt:
Läs merSAMMANFATTNING I skuggan av hög arbetslöshet - Om flykting- och anhöriginvandrares arbetsmarknadsetablering
SAMMANFATTNING I skuggan av hög arbetslöshet - Om flykting- och anhöriginvandrares arbetsmarknadsetablering Författare: Ulrika Vedin SAMMANFATTNING Denna rapport fördjupar flera sidor av frågan om nyanlända
Läs merArbetsmarknadsutskottet
Arbetsmarknadsutskottet Motion gällande: Hur ska Stockholms stad minska skillnaderna i sysselsättning mellan utrikes- och inrikesfödda? Problemformulering Definitionen av en arbetslös: Till de arbetslösa
Läs merExamensutställning av Erik Betshammar Konstnärligt masterprogram Högskolan för fotografi, Göteborgs universitet
Som om de här försöken att hårt pressa ditt huvud mot mitt bröst att tejpa samman våra händer att be dig balansera mina dagböcker på din rygg skulle förändra bevara något. Examensutställning av Erik Betshammar
Läs merKartläggning av hemlösheten i Lund 1 oktober 2014 Dnr SO 2014/0181
Socialförvaltningen Boendeenheten Tjänsteskrivelse 1(6) Karin Säfström 046-35 57 94 Karin.safstrom@lund.se Socialnämnden i Lund Kartläggning av hemlösheten i Lund 1 oktober 2014 Dnr SO 2014/0181 Sammanfattning
Läs merFIRST LEGO League. Västerås 2012
FIRST LEGO League Västerås 2012 Presentasjon av laget Problemlösarna Vi kommer fra Hallstahammar Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 10 jenter og 12 gutter. Vi representerer Lindboskolan
Läs merFIRST LEGO League. Härnösand 2010
FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Bredgårdsskolan Vi kommer fra Strömsund Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 6 jenter og 6 gutter. Vi representerer Strömsunds
Läs merHur ser det ut i Sverige? Fakta och statistik kring barns levnadsvillkor. Disa Bergnehr Docent, Avdelningen för socialt arbete Jönköping University
Hur ser det ut i Sverige? Fakta och statistik kring barns levnadsvillkor Disa Bergnehr Docent, Avdelningen för socialt arbete Jönköping University Lika villkor? Jämlikhet och jämlika villkor betyder att
Läs merFIRST LEGO League. Göteborg 2012
FIRST LEGO League Göteborg 2012 Presentasjon av laget Another brick in the wall Vi kommer fra Växjö Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 4 jenter og 7 gutter. Vi representerer Karl-Oskarskolan
Läs merInterreg Sverige- Norge programmet 2014-2020
Interreg Sverige- Norge programmet 2014-2020 Västsvensk EU-konferens, Vänersborg 21 augusti 2015 Janne Eidissen Jørn Haabeth Annika Nordenstam 1 Interreg V Sverige-Norge-programmet 2014-2020 Om programmet
Läs mer➍ Mötas, lyssna och tala
➍ Mötas, lyssna och tala 26 Vi påverkas av hur möten genomförs. Vi kan också själva påverka möten. Bra möten kräver demokratiska mötesformer. Har du suttit på möte och inte förstått sammanhanget utan att
Läs merAsh filter Föravskiljare Askeutskiller
170208 manual 05-04-06 14:35 Side 1 Ash filter Föravskiljare Askeutskiller Instruction manual Bruksanvisning Bruksanvisning AF18A Varenr. 170208 170208 manual 05-04-06 14:35 Side 2 Askeutskiller AF18A
Läs merRiktlinje. Riktlinje - barn i ekonomiskt utsatta hushåll
Riktlinje Riktlinje - barn i ekonomiskt utsatta hushåll Kommunens prioriterade områden för att minska andelen familjer i ekonomiskt utsatthet och för att begränsa effekterna för de barn som lever i ekonomiskt
Läs merPsykiatrisk omvårdnad och psykiskt hälsoarbete i lokalsamhället
Birgitta Hedelin Elisabeth Severinsson Jan Kåre Hummelvoll Psykiatrisk omvårdnad och psykiskt hälsoarbete i lokalsamhället - en resumé av internationell forskning och yrkesmässig reflektion Høgskolen i
Läs merSÖ 2005: 23. Regeringen beslutade den 2 juni 2005 att underteckna avtalet. Avtalet trädde i kraft vid undertecknandet den 1 juli 2005.
41464_sö_23 05-12-28 10.11 Sida 1 Nr 23 Avtal med Norge om ändring av och tillägg till avtalet den 7 augusti 2002 (SÖ 2005:22) om den nya Svinesundsförbindelsen Stockholm den 1 juli 2005 Regeringen beslutade
Läs merMonteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO Säkerhetsnett PRO. 4,3m. Art. 626 105 3,6m. Art. 626 115
Monteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO Säkerhetsnett PRO 4,3m. Art. 626 105 3,6m. Art. 626 115 MONTERINGSDELER MONTERINGSDELAR Del nr. Beskrivelse Antall Antall til 4,3m. til 3,6m. A Stolpe, øvre del 6
Läs merAlla barn har egna rättigheter
Alla barn har egna rättigheter Barnkonventionen i Partille kommun Innehåll Barnkonventionens fyra grundstenar 3 Vad är Barnkonventionen? 4 Barnkonventionens artiklar 4 Vem ansvarar för arbetet? 5 Barnkonventionen
Läs merLänskonferens april 2012 Evy Gunnarsson Institutionen för socialt arbete/centrum för socialvetenskaplig alkohol- och drogforskning (SoRAD)
Vi får klara oss själva Hemtjänstens arbete med äldre som har missbruksproblem Länskonferens april 2012 Evy Gunnarsson Institutionen för socialt arbete/centrum för socialvetenskaplig alkohol- och drogforskning
Läs merProgram för ett integrerat samhälle
Strategi» Program Plan Policy Riktlinjer Regler Borås Stads Program för ett integrerat samhälle Integrerat samhälle 1 Borås Stads styrdokument» Aktiverande strategi avgörande vägval för att nå målen för
Läs merSpelförebyggande insatser för arbetslivet
Spelförebyggande insatser för arbetslivet Et prosjekt av og med Alna Sverige Förening Kenneth Dahlgren Akan kompetansesenter, lanseringsseminar Oslo Kongressenter 31. mai Periode: 2012-2015 Tilnærming:
Läs merBYGGSTEN: Barnets rättigheter och konventionen
KONVENTION OM RÄTTIGHETER FÖR PERSONER MED FUNKTIONSNEDSÄTTNING BYGGSTEN: Barnets rättigheter och konventionen Denna byggsten innehåller: - Kort beskrivning av barnkonventionen - Förhållandet mellan barnkonventionen
Läs merVision för en psykiatrisamverkan i Världsklass 2015 strategisk samverkan i Örnsköldsvik
Vision för en psykiatrisamverkan i Världsklass 2015 strategisk samverkan i Örnsköldsvik Antagen av Politiska samverkansledningsgruppen i Örnsköldsvik (POLSAM) och Örnsköldsviks Samordningsförbunds styrelse
Läs merMiA. Mångfaldskompetens i företagen ger ökad konkurrensförmåga. Mangfoldskompetanse i bedriftene gir økt konkurranseevne
MiA Mångfaldskompetens i företagen ger ökad konkurrensförmåga. Mangfoldskompetanse i bedriftene gir økt konkurranseevne Dette er Interreg EU-programmet Interreg Sverige-Norge inngår i målet Territorielt
Läs merAnsökan om utbetalning av EU-medel ska göras enligt följande plan (se även 5 i ovan nämnda samt bilagda föreskrifter):
BESLUT 2008-06-03 DIARIENUMMER S30441-58-08 DELOMRÅDE Inre Skandinavien Europeiska Unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden Karlstads Universitet Att: P-O Norell Universitetsgatan 2 651 88 Karlstad
Läs merUtan fast punkt en granskning av Göteborgs Stads arbete med bostadslösa
Rapportsammandrag Stadsrevisionen 15 november 2016 Utan fast punkt en granskning av Göteborgs Stads arbete med bostadslösa barnfamiljer Inledning I dag råder stark efterfrågan på lediga bostäder i Göteborg.
Läs merSOLNA STAD LIKABEHANDLINGSPLAN. Handlingsplan mot mobbing, diskriminering och kränkande särbehandling TALLBACKA FÖRSKOLEENHET 2013
SOLNA STAD LIKABEHANDLINGSPLAN Handlingsplan mot mobbing, diskriminering och kränkande särbehandling TALLBACKA FÖRSKOLEENHET 2013 Förskolan: Stenbacka Likabehandlingsplan - Handlingsplan mot kränkande
Läs merNordens Välfärdscenter. Rapport. I n s p i r a t i o n f ö r i n k l u d e r i n g
Nordens Välfärdscenter Rapport I n s p i r a t i o n f ö r i n k l u d e r i n g 1 Forord Den nordiske velferdsmodellen er bygget på noen felles verdier. Et sentralt mål er å skape muligheter, slik at
Läs merDe viktigaste valen 2010
SKTF undersöker De viktigaste valen 2010 - Medborgarnas syn på lokalt politiskt inflytande i den största kommunen i alla län och regioner Augusti 2010 Inledning I september i år är det val. Välfärden och
Läs merVälfärds- och folkhälsoprogram
Folkhälsoprogram 2012-08-22 Välfärds- och folkhälsoprogram Åmåls kommun 2012-2015 I Åmåls kommuns välfärds- och folkhälsoprogram beskrivs prioriterade målområden och den politiska viljeinriktningen gällande
Läs merFredagsmys. 12 sidor om fattiga barn i ett rikt land.
Fredagsmys. 12 sidor om fattiga barn i ett rikt land. Sverige är ett rikt land Trots det lever över 220 000 barn i fattigdom. Det beror ofta på att deras föräldrar saknar jobb eller arbetar deltid mot
Läs merRapport om bruk av sociala medier i folkbildningen i Norden
Rapport om bruk av sociala medier i folkbildningen i Norden Rapport om bruk av sociala medier i folkbildningen i Norden Annika Af Trolle (Folkbildningsrådet), Lill Perby (Folkbildningsförbundet) og Hilde
Läs merOnödig ohälsa. Hälsoläget bland personer med funktionsnedsättning. Sörmland 2010. Magnus Wimmercranz www.fhi.se\funktionsnedsattning
Onödig ohälsa Hälsoläget bland personer med funktionsnedsättning Sörmland 2010 Magnus Wimmercranz www.fhi.se\funktionsnedsattning Resultat Att så många har en funktionsnedsättning Att så många av dessa
Läs merSverige är ett unikt bra land att växa upp i. De flesta svenska barn mår bra och växer upp under goda förhållanden.
090531 Göran Hägglund Talepunkter inför Barnhälsans dag i Jönköping 31 maj. [Det talade ordet gäller.] Sverige är ett unikt bra land att växa upp i. De flesta svenska barn mår bra och växer upp under goda
Läs merFIRST LEGO League. Härnösand 2011
FIRST LEGO League Härnösand 2011 Presentasjon av laget A-Team Vi kommer fra Härnösand Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 7 jenter og 6 gutter. Vi representerer Häggdångers byskola
Läs merVirkad / heklet kofta / jakke & väst / vest i SILENZIO Broderi i ANCHOR TAPISSERIE ULL
Virkad / heklet kofta / jakke & väst / vest i SILENZIO Broderi i ANCHOR TAPISSERIE ULL Garn: Silenzio 50% akryl, 25% ull, 25% alpaka, 1 n = 50 g, 60 m Anchor Tapisserie ull: 100% ull, 1 docka/dukke = 10
Läs merEn dag om hemlöshet i Stockholms län
En dag om hemlöshet i Stockholms län 09.00 09.30 Länsstyreslens arbete med att motverka hemlöshet och utestängning från bostadsmarknaden Henrik Weston, Länsstyrelsen 09.30 10.15 Gemensamma mål grund för
Läs merBristfälligt om barnfattigdom
bokanmälan Daniel Rauhut (red): Barnfattigdom, Studentlitteratur, 2013, 199 sidor, ISBN 978-91-44-07983-7. Bristfälligt om barnfattigdom Begreppet barnfattigdom är egentligen ganska underligt: Vi pratar
Läs merNäringsstrukturer i KUSK-området
Projekt KUSK Temagrupp Näringsliv Näringsstrukturer i KUSK-området Handledare: Henning, Martin (martin.henning@keg.lu.se) Temagrupp: Daisley, Annika (annika.daisley@fyrbodal.se) Kömmits, Urmas (urmas.kommits@vgregion.se)
Läs merVarför checklista och för vem?
Varför checklista och för vem? Som förtroendevald i kommun eller landsting har du ansvar för de verksamheter som bedrivs, på övergripande nivå eller med ett specifikt områdesansvar. Du har fått medborgarnas
Läs merFramtiden tillhör de kreativa LEGO Education Förnybar energi ENERGI PROBLEMLÖSNING KREATIVITET SAMARBETE
Framtiden tillhör de kreativa LEGO Education Förnybar energi ENERGI PROBLEMLÖSNING KREATIVITET SAMARBETE Energi i framtiden Energi är ett av de viktigaste ämnena i det moderna samhället. Att fokusera på
Läs merVåld i nära relationer inom BUP- förekomst och behandlares erfarenheter av att identifiera våldet
Våld i nära relationer inom BUP- förekomst och behandlares erfarenheter av att identifiera våldet Nationell konferens barn som anhöriga 2013-09-14 Ole Hultmann, Fil. lic, doktorand vid Psykologiska institutionen,
Läs merHandlingsplan för nordiskt samarbete om funktionshinder 2015-2017
Handlingsplan för nordiskt samarbete om funktionshinder 2015-2017 MÄNSKLIGA RÄTTIGHETER MÅNGFALD FRI RÖRLIGHET Innehåll Nordiskt samarbete om funktionshinder...2 Mänskliga rättigheter...2 Nordisk nytta
Läs merSpelproblem påverkar både spelare och närstående negativt
Spelproblem påverkar både spelare och närstående negativt Spelproblem påverkar både spelare och närstående negativt Spelproblem kan medföra allvarliga konsekvenser, inte bara för personen med spelproblem
Läs merRemissvar: För en god och jämlik hälsa En utveckling av det folkhälsopolitiska ramverket (SOU 2017:4)
Sundbyberg 2017-05-23 Dnr.nr: S2017/00671/FS Vår referens: Sofia Karlsson Socialdepartementet Remissvar: För en god och jämlik hälsa En utveckling av det folkhälsopolitiska ramverket (SOU 2017:4) Funktionsrätt
Läs merVåld i nära relationer 2009-2010 Tjörns kommun
Våld i nära relationer 2009-2010 Tjörns kommun Inledning Att slippa utsättas för våld och övergrepp är en förutsättning mänskliga rättigheter. FN:s deklaration om avskaffande av våld mot kvinnor antogs
Läs merStrategi. för att förebygga övervikt och fetma bland barn och unga i Malmö 2009 2016
för att förebygga övervikt och fetma bland barn och unga i Malmö för att förebygga övervikt och fetma bland barn och unga i Malmö Antagen av Malmö kommunfullmäktige 2009.04.29 Kontaktpersoner Stadskontorets
Läs merKommissionen för jämlik hälsa
Att sluta hälsoklyftorna i Sverige: Vässade styrsystem och mer jämlika villkor Olle Lundberg, professor och ordförande Centrala utgångspunkter Hälsa är viktigt för människor! 86% anser att hälsa är mycket
Läs merFöretagarens vardag 2014
En rapport om de viktigaste frågorna för svenska företagare nu och framöver. Företagarens vardag 2014 3 av 10 Många företagare tycker att det har blivit svårare att driva företag under de senaste fyra
Läs merVåld i nära relationer 2009-2010 Tjörns kommun
Våld i nära relationer 2009-2010 Tjörns kommun Tjörn Möjligheternas ö Inledning Att slippa utsättas för våld och övergrepp är en förutsättning mänskliga rättigheter. FN:s deklaration om avskaffande av
Läs merSveriges överenskommelser med främmande makter
Sveriges överenskommelser med främmande makter Utgiven av utrikesdepartementet g Q J 9 $ ] / J 3 Nr 13 Avtal med Norge angående handeln med jordbruksvaror jämte Memorandum I och II. Stockholm den 4 december
Läs merBoende med konsekvens en ESO-rapport om etnisk bostadssegregation och arbetsmarknad. Lina Aldén & Mats Hammarstedt
Boende med konsekvens en ESO-rapport om etnisk bostadssegregation och arbetsmarknad Lina Aldén & Mats Hammarstedt Bakgrund År 2016 är mer än 1,5 miljoner personer, eller ca 16 procent av den totala befolkningen
Läs merKartlägg mångfalden. Att skapa en enkät
Kartlägg mångfalden Vem är den typiske volontären hos er? Finns det en överrepresentation av personer i en viss ålder, utbildningsbakgrund eller sysselsättning? Varför tror ni att dessa personer har valt
Läs merBETENKNING OVER MEDDELELSE OM REKOMMANDASJON. Sosial investering i Norden. Nordisk Råd. 1. Rekommandasjon. Rekommandasjonen har følgende ordlyd:
BETENKNING OVER MEDDELELSE OM REKOMMANDASJON Sosial investering i Norden 1. Rekommandasjon Rekommandasjonen har følgende ordlyd: Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd å arrangere et toppmøte mellom
Läs mer